Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

VIS MØTEREFERAT

Kretslag: Polar
Sted: Tromsø
Dato: 09.09.2002
 

Tema på seminaret var:
Brannetterforskning, brannteknisk sakkyndig, brannsakkyndig

 

Pål Moe

Er en av to etterforskere i Tromsø. Utdannelse: brannkurs, politiskolen.

Poengterte at brannetterforskning er 20 % opplæring og 80 % erfaring.

Lovhjemler: Straffeprosesslovens § 226. Andre lover av betydning §§ 225, 156, 192, 195, 203. http://www.lovdata.no/all/hl-19810522-025.html#225

 

Politiets plikter og oppgaver ved brann er beskrevet i politiinstruksene.

Politiet er ansvarlig for vakthold.

For et godt resultat er det viktig at politiet blir tidlig varslet. I noen sammenhenger er det fordelaktig og ikke vite for mye, slik at man er objektiv og ikke har latt seg påvirke.

 

Viktige forhold:

Tid, vær og vind, siste brannsyn/kontroll, arbeidsoperasjoner før brannen startet, brannfarlig arbeid, brannfarlig vare, el. anlegg, tegninger, bygningsbeskrivelse, foto, sikringer (kan utelukke deler av bygningen) m.m.

Det er viktig å dokumentere alt, sikring av spor.

Ved at 110-sentralen fører en detaljert logg, er dette en viktig støtte i etterforskningen.

 

Aktuelle spørsmål til brannvesenets mannskaper:

1.      Når gikk alarmen

2.      Hvordan kom alarmen inn

3.      Hvem alarmerte

4.      Ankomst til brannstedet

5.      Røyk og/eller ild

6.      Røykens farge

7.      Åpen ild, hvor

8.      Flammenes farge

9.      Hvordan bredte brannen seg

10.    Hvor brøt brannen først gjennom

11.    Eksplosjon – hvor

12.    Dører/vinduer – åpne eller skadet

13.    Oppbrutte låser

14.    Inngangsveg og måte

15.    Arnested(er)

16.    Spesielle lukter (parafin, bensin o.l.)

17.    Slokkingstaktikk

18.    Ting på unormalt sted

19.    Var strømmen intakt – når ble den kuttet

20.    Mistenkelige personer eller kjøretøy

21.    hvem var til stede på brannstedet

22.    Mulig brannårsak

23.    Andre relevante spørsmål

 

Nils Ove Sollid

Framgangsmåte som sakkyndig, noen momenter:

- intervju av viktige aktører under brannen

- åstedsbefaring med politiets etterforsker og andre sentrale personer

- gjennomgang av dokumentasjon, tegninger

- måle avstander

- lage skisser

 

Avsluttet innlegget med eksempler; bygningsmessige forhold m.m.

 

Per Ole Sivertsen

Redegjorde for de ulike fagområder til brann.

- forebyggende: spesielt - bygningsmessige kunnskaper om bygning

- 110-sentralen: spesielt - føring av logg, historikk

- utrykning/beredskap: spesielt - observasjoner, historikk

 

Aktuelle lover og forskrifter.

 

Oppsummering: Regelverket er på plass, men politiet bruker oss for lite. Vi har kompetanse, spesielt ved å bruke branningeniører som kan avdekke brudd på lover og forskrifter, bygningstekniske forhold m.m.

Det er viktig med en god dialog for å bli bedre. Lokal etterforskningsgruppe ønskes etablert.

 

Kristin Elisabeth Haugen

Samarbeid om teknisk brannetterforskning

Hovedprosjekt for HSH 2001

brannetterforskning

 

Taktisk

Innhenting av opplysninger fra vitner

 

Teknisk

Undersøkelse av brannåstedet for å finne arnested og årsak

 

Dagens situasjon

Etterforskningsplikt

Dårlig utdannelse

Temakurs på politiskolen

70 % erfaring og 30 % kunnskap

(hvordan få erfaring når det sjelden brenner?)

U-oppklarte branner – 21%

Dårlig kvalitetssikring

 

Spørreundersøkelsen

Kommuneundersøkelsen: 273/435 (ca 64%)

97 kommuner samarbeider aldri                                              (36%)

136 kommuner sier det forekommer                                        (57%)

36 har etablert samarbeid                                                        (13%)

177 kommuner sier det er svært ønskelig med samarbeid         (90%)

19 kommuner ønsker ikke samarbeid  

 

Politidistriktsundersøkelsen: 36/54 (ca 69%)

9 politidistrikt sier de aldri samarbeider

8 politidistrikt sier at det forekommer

19 politidistrikt sier det er etablert samarbeid

 

4 sier de ønsker samarbeid

Hvorfor?

Økt oppklaringsprosent

Lokalisering av arnested

Brannens bevegelser

Brannvifte

kulldypde

Forebyggende arbeid

Branntekniske tiltak/mangler

Større fokus

Bedre lovgivning

Hvordan?

Krav til brannteknisk sakkyndig

Opptreden på åsted

Hindre bevisforspillelse

Sikre effektiv etterforskning

Ressurser (personell/økonomi)

Eksempel Vest- Oppland

Eksempel Oslo

 

Rapportering

Rapport om brannårsak

 regionale statistikker

 

                  RESULTAT

Samarbeid

Trivsel

Motivasjon

Kvalitet

 

          KONKLUSJON

Brannteknisk sakkyndig har ofte bedre forutsetning for å tolke brannskadebildet enn politiet. Politiet på den annen side, har større kompetanse til å tolke spor. Et samarbeid mellom disse er altså gunstig i arbeidet med å øke kvaliteten på den tekniske brannetterforskningen. Politiet bør altså be om denne assistansen, og spørreundersøkelsen viser at brannvesenet ønsker dette meget sterkt. Erfaringer fra teknisk brannetterforskning kan lære samfunnet å kontinuerlig forbedre de brannforebyggende tiltakene. Forutsetningen er imidlertid at effekten av eksisterende tiltakene måles og registreres, samt at politiet straffeforfølger brudd på brannlovgivningen. Denne utbedringen avhenger av et mer utbredt samarbeid mellom politi og brannsakkyndig personell.

 

Hans Kr. Madsen

Historikk: Før 1990 var det et større samarbeid med DBE og BE etter brannen på hotell Caledonien.

Brannvesenet har noe å tilføre politiet i brannetterforskning. Kvalitetssikring er et nøkkelord.

Mordbrannparagrafen sier at det skal innhentes brannsakkyndig kompetanse.

Redegjorde for bakgrunn, med henvisning til utredning og tallmateriale.

Dagens situasjon med tanke på aktørene, oppgaver og roller.

Framtidsvisjon: målet er å heve kompetansen til brannvesenet; både brannforebyggende og utrykningsmessig.

 

Rapport er utarbeidet og oversendt riksadvokaten 30. aug. d.å. for vurdering. Denne sier i klar tekst at det skal være forpliktende samarbeid mellom politi, DLE og kommunalt brannvesen.

 

Økonomiske forhold ble nevnt som mulige negative faktorer for at brannvesenet skal bli brukt til brannetterforskningsarbeid. Hvis dette blir en pålagt oppgave for oss, er det naturlig at dette vil høre under forebyggende avdeling, for å utnytte kompetansen til branningeniørene. Dette vil også medføre flere interessante arbeidsoppgaver.

 

http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/rapporter/012001-220010/index-dok000-b-n-a.html

 

http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/rapporter

 

Tiden er kommet til å bruke oss mer!

 

 
Tilbake til forrige side

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2019
16.01. Nasjonal brann- og...
MARS 2019
19.03. Brannvesenkonferan...
MAI 2019
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann