Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Stipendrapporter
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

VIS MØTEREFERAT

Kretslag:
Sted: Åbo - Finland
Dato: 02.03.2007
 

NOTAT ETTER NORDISK LEDERMØTE – AVHOLDT I ÅBO I FINLAND FRA 28. FEBRUAR TIL 2. MARS 2007

 

Fra Norge deltok Guttorm Liebe og Ingar Gjesmoe.

 

Finland:

Brannsyn i småhus

Det ble orientert om at forholdet med brannsyn i småhus er et diskusjonstema i Finland. I dag gjennomføres brannsyn i de aller fleste kommunene hvert 10. år, men det er kommunene som selv bestemmer hyppigheten og det tolkes ulikt i kommunene.

 

Sammenslåing av kommuner

Finland ser mot Sverige. De ser at sammenslåing er for å effektivisere.

 

Eldre brannmenn

Pensjonering av brannmenn er også et tema som finnene var opptatt av. I dag er pensjonsalderen 65 år. Spørsmålet blir da hvordan en kan sikre fysikken samt karriereveien. Et spørsmål finnene har stilt seg, men enda ikke besvart er om konstabler skal utdannes til å gå tilsyn på sine ”eldre dager”.

 

Eierstyring

Kommunene betaler for redningstjenesten, men staten setter kravene. Finnene opplyste at de var opptatt av at det er de som betaler som også må sette betingelsene. Alle brannvesen har egne styrer eller nemnder.

 

Nytt fra det finske forbundsstyret:

Ø      Sikkerhetskort for sosial og helse

Ø      Instruktørutdanning for varme arbeider. Her lager forbundet selve utdanningsprogrammet inklusiv instruktørutdanningen

Ø      Ledelsesutdanning (for alle nivåer)

Ø      Sikkerhetspriser er gitt til sosial og helse, undervisning, restauranter og hoteller samt til varehandel

Ø      75 års jubileum skal arrangeres i Helsingfors den 26. oktober 2007.

 

Nødsentraler i Finland

De 15 nye sentralene dekker alle redningsenhetene, bl.a. brann, politi og helse. Brannvesenet føler at sentralene forsinker utrykningene i forhold til de gamle sentralene, fordi det er så mange spørsmål som skal stilles før hendelsene videreformidles. Mange ansatte har politibakgrunn og det ble oppfattet som disse hadde en annen holdning til innringer enn det en med brannmannsbakgrunn har.

 

Ellers har sentralene hatt problemer med bemanning. Det er mange nyansatte med liten eller ingen kompetanse fordi ansatte i gamle kommunale sentraler ikke er villige til å gå over i et ansettelsesforhold i de statlige sentralene. Det konstateres imidlertid at forholdet bedrer seg. De ansatte får nå bedre og bedre kompetanse.

 

Forholdet til de statlige sentralene oppleves forskjellig av kommunene. Det er etablert egne samarbeidsgrupper som kommunene er fornøyd med. De statlige sentralene har klare forpliktelser. De kommunene som ga utrykk for at de var fornøyd opplyste at avstanden til myndighetene nå var kortere og at det var en veldig fordel å kunne få klarhet under utrykningene om hvilke enheter som rykker ut. Sentralene fungerte godt under storutrykninger, men under flere samtidighendelser har de erfart at de statlige sentralene har vanskelig å tilfredsstille brannvesenet. Brannvesenet regner med at dette er tilsvarende for de andre redningsenhetene.

 

Det bemerkes at brannvesenets egne alarmsentraler ikke legges ned fordi brannvesenet følte det nødvendig å opprettholde disse. I tillegg til at de har beholdt ansatte med kompetanse har de også en enkel finansiering ved hjelp av ulike alarmmottak. Dette kan være en medvirkende årsak til at sentralene ikke nedlegges.

 

Danmark:

Overordnet styring

Tidligere var det offentlige i Danmark organisert veldig likt det styresettet vi har i Norge med stat, fylke og kommune. Danskene har nå endret styresettet til kun 2 nivåer, stat og kommune, med unntak at syv regioner er etablert, men de steller kun med sykehus og transport. Antall kommuner er redusert til 1/3 av antallet før 2007. Politiet er inndelt i 11 områder.

 

Fra 1. september 2007 er det kommunene selv som skal bestemme nivået på bl.a. brannvesenet. Det er imidlertid et krav at brannvesenet skal dimensjoneres ut fra risiko. Det er utarbeidet en veiledning som forteller hvordan risikovurdering skal gjennomføres.

 

Fyrverkeri

Etter den voldsomme ulykken i Kolding  er lovgivningen flyttet fra beredskapsstyrelsen og over til de kommunale sikkerhetsstyrelsene. Anleggene tillates ikke lenger å være så store som tidligere. Det er klare krav til slokkeutstyr og slokkemidler bl.a. i containere. Danskene opplyste at hver gang det er gjort forsøk på å antenne fyrverkeri i containere hvor raketter samtidig er lagret, så masseeksploderer lageret. Ut fra erfaringene i Kolding er det nå nedsatt en uhildet ulykkeskommisjon som skal ta for seg alle typer ulykker.

 

Nødsentraler

I Danmark planlegges det å redusere antall 112 sentraler til kun 2. Disse er ment skal ta imot nødmeldinger samt formidle nødmeldinger.

 

Årsmøde

Danskene skal arrangere sitt årlige årsmøde i Viborg den 22. til 24. august 2007. Alle nordiske land ble invitert til å delta. Ny kommunestruktur i Danmark gjør at foreningen er spent på fremmøte på årsmødet.

 

Terror – ukjente stoffer

Brannvesenet bør vurdere å anskaffe seg muligheten til å analysere ukjente stoffer. Brannvesenet kan innsats, men er ikke gode på å analysere. Et godt eksempel til etterfølgelse er Hamburg brannvesen som har en egen spesialtilhenger for analysering av ukjente stoffer.

 

Sverige:

Antall brannskoler

I dag er det fire brannskoler i Sverige, men mye tyder på at det i fremtiden kun blir to brannskoler. Dette har ført til kamp mellom skolene. Det er beregnet at en skole skal utdanne mannskap og befal mens den andre skal utdanne de som skal håndtere krise i kommunene.

 

Lovansvar

Lov om brannfarlige varer er kommunenes ansvar mens lov om eksplosiver er politiets ansvar men er

nå foreslått over til kommunene. Dette vil kreve mye arbeid og ny utdanning.

 

Nye røykdykkerforskrifter

Det kreves en arbeidsleder, en røykdykkerleder og røykdykkere, og det bør finnes en pumpemann.

Dette vil resultere i et lag på minimum 4 mann, mens kravet i dag har vært minst 5 mann. De nye kravene blir svært like de vi har i Norge. Helsekrav blir hvert år. Testen likner den norske.

 

Brannmannsutdanningen - SMO

SMO (skydd mot olykkor) har resultert i at mange kommuner har satt som krav at nyansatte skal ha utdanning før de ansettes. Første kull er nå uteksaminert og resultatet synes bra. Det planlegges fjernundervisning og studielån innvilges. SMO tar to år. Utdanningen ellers er:

 
Kommunal krisehåndtering                redningsledelse                       tilsyn

A                                                        A                                 A

B                                                        B                                 B

                                                                      C

A = formannsutdanning, B = mesterutdanning, C = overbefalsutdanning.

 

Kommunalt ansatte går kursene som omtales over. SMO-elever kan også gå inn på kursene. For eksempel kan de gå på redningsledelse trinn A og deretter over på tilsyn trinn A. SMO-elever finansierer sin utdanning med studielån. Branningeniørutdanning er mulig i Lund og i Luleå.

 

Norge:

Utdanning

Fra norsk side ønsker vi å se på den svenske modellen fordi den er veldig lik den nye norske.

 

ICS

NBLF ønsker å organisere redningstjenesten etter ICS-modellen, men så langt har vi ikke nådd. Den nye organisasjonen blir bare en mindre justering av den gamle. Imidlertid er det klart at når brannvesenet ”eier” utrykningen, dvs. der liv og helse ikke står i fare,  blir store hendelser organisert lik den amerikanske modellen. Se bl.a. IUA.

 

Ny sivilforsvarslov

Ny lov er sendt på høring, men videre arbeid har stoppet opp. Fylkenes og fylkesmennenes rolle diskuteres. Foreløpig beholdes fylkesnivået, og sammenslåing av kommuner diskuteres. Gjennomføring går tregt, men interkommunale løsninger, for eksempel brannvesen som dekker flere kommuner øker.

 

Utrykningskjøring

I Norge er det krav til sertifikat for utrykningskjøring. I Finland er det ikke krav.

 

Boligsprinkeranlegg

Som et sikkerhetstiltak foreslår NBLF at det gis tilskudd til boligsprinkleranlegg for funksjonshemmede via trygdemidler.

 

Register

Det arbeides med prosjekt for å få etablert et nasjonalt ressursregister. Direktoratet har anmodet NBLF om hjelp. Registeret er beregnet å komme på plass i løpet av et par år.

 

Brannalarmanlegg i boliger til private vaktselskaper

NBLF spurte de øvrige nordiske landene hvordan dette praktiseres. I Norge har det nemlig oppstått en diskusjon fordi antall boliger som er tilknyttet vaktselskapenes innbrudds- og brannalarmer har økt betydelig den seinere tiden. Det er ikke plikt til å rykke ut i Norge, men brannvesenet ønsker det og vil av denne grunn ha en avtale enten med huseier eller med vaktselskapet. Følgende svarte:

- Sverige håndterer ikke boligalarmer som redningsoppdrag.

- Danmark håndterer ikke boligalarmer som redningsoppdrag. Brannvesenet rykker kun ut til lovpålagte alarmanlegg.

 

Nødnett

NBLF orienterte om prosjektet som i Norge kalles nødnett. Prosjektet ligger under Justisdepartementet. Utstyr, opplæring og kostnad ble gjennomgått.

 

IT-ansvarlig

Guttorm Liebe oppfordret alle de nordiske landene til å sende informasjon om hvem som er IT-ansvarlig i foreningene. I fremtiden bør det vurderes om de også bør delta på de nordiske ledermøtene.

 

FEU-saker

-          6. til 9. september er tidspunktet for neste FEU-møte. Der blir det skifte av sekretær. Det ble videre diskutert hvorvidt FEU fungerer hensiktsmessig. Etter svenskenes oppfatning får ikke medlemmene igjen det som investeres. Mange prosjekter igangsettes men svært få er interessante for de svenske medlemmene. To møter i året fører til mye reising, mye diskusjon, men lite effektivt og nyttig. Det ble pekt at nettsiden var viktig. Sverige konkluderte med at de ikke ønsket å melde seg ut, men deltakelse vil bli vurdert til hvert møte.

-          SafeHotels er ferdig. Opplæringsvideo er produsert. Kontrollsystemet klassifiserer hotellene i forhold til brannsikkerhet. Nå er det kun ett nivå som må tilfredsstilles for å få diplom for god sikkerhet. Spørsmålet er hvem som skal gjøre kontrollene og hvilke nordiske land som er interessert. Finland uttalte at de sammen med Norge ønsker å følge opp prosjektet. Danmark ønsker ikke å delta. Sverige ønsket heller ikke å delta aktivt. Kontrollen som skissert vil det kunne være brannvernforeningen i Sverige som skal følge opp.

-          Språkopplæringsprosjektet for alarmoperatører er ferdig i disse dager. Det er bra pedagogikk i prosjektet. Et spørsmål blir om ytterligere språk skal tas inn i prosjektet og om prosjektmidler kan bli innvilget. Gammel irsk og samisk er mulige språk som kan resultere i at prosjektmidler nok en gang kan innvilges. NBLF tilbyr at Per Ole Sivertsen bidrar på den datatekniske siden. Etter kort drøfting ble det bestemt at Sverige og Finland meget raskt vil bekrefte om de vil bli med på ny prosjektsøknad

-          Når det gjelder prosjekt om språk og kystberedskap melder interesserte fra direkte til Sören Heidenreich, Hamburg

-          Forholdet til andre organisasjoner – CTIF ble diskutert. Saken holdes varm.

 

 

Ingar Gjesmoe, sekretær

 
Tilbake til forrige side

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
SEPTEMBER 2018
27.09. BRANN & REDNING 20...
NOVEMBER 2018
06.11. Nordic Conference ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann