Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

VIS MØTEREFERAT

Kretslag:
Sted: Trysil
Dato: 12.03.2008
 

REFERAT FRA NORDISK LEDERMØTE AVHOLDT PÅ TRYSIL 12 – 14. MARS 2008.

 

Både styret og varamedlemmer fra NBLF deltok på møtet. Alle øvrige nordiske land deltok også (Finland (SPPL), Sverige (SBR) og Danmark (FKB)).

 

Følgende deltok på møtet: 

Fra NBLF: Nils-Erik Haagenrud, Jack Hatlen, Trygve Lennavik, Ståle Fjellberg, Jarle Steinnes (første dag), Dag Botnen og Stein Gjøsund.

Fra SPPL: Peter Johansson og Torbjørn Lindstrøm.

Fra SBR: Rune Arvidsson

Fra FKB: Peter Staunstrup og Niels Christensen

I tillegg møtte Hans Kristian Madsen fra DSB og Guttorm Liebe fra NBLF/ Skien brannvesen, begge holdt innlegg på dag 1.

 

En del av deltakerne hade også med seg ledsagere.

 

Nils-Erik Haagenrud (NEH) åpnet møtet og ønsket alle velkommen. Han orienterte startet med å orientere om eget brannvesen og Trysil. Brannvesenet består av 10 kommuner og dekker 17 500 km2, og har 205 ansatte (heltid og deltid). Det ble også orientert om programmet og ledsagerprogrammet.

 

Program for Nordisk ledermøte i Trysil, 12. – 14. mars 2008

 

Onsdag 12. mars 2008

12.00 – 13.30 - Lunsj

Ettermiddag      13.30 – 15.30 - Styremøte NBLF

                       16.30 – 17.00 - Åpning av Nordisk møte og orientering om Trysil kommune

                        17.00 – 18.00 - Orientering om diverse prosjekt fra DSB, Hans Kr. Madsen

 

Torsdag 13. mars 2008

Formiddag        09.00 - 09.30 - Nytt nødnett i Norge

09.30 - 10.00 - Safe Hotell og Multicom 112

10.00 - 10.30 - EIS i Norge

10.30 - 10.45 - Pause

10.45 - 11.15 - Private boligalarmer/ vaktselskaper

11.15 - 11.45 - El og Brann hånd i hånd

12.00 - 13.00 - Lunsj

13.00 - 14.00 - FEU Felles Nordisk strategi og målsetting.

14.00 - 16.00 - Orientering fra Danmark

16.00 - 16.15 - Pause

16.15 - 18.15 - Orientering fra Finland

 

Fredag 14. mars 2008

Formiddag            09.00 - 11.00 - Orientering fra Sverige                            

                           11.00 - 12.00 - Felles diskusjon og erfaringsutveksling.

                           12.00 - 12.30 - Avslutning av Nordisk møte

                           12.30               - Felles lunsj og avreise

 

Ledsagerprogram

 

Onsdag 12. mars 2008

Formiddag            12.00 – 13.30 - Lunsj

                               Mulighet for å prøve skiene i løype eller bakke?

 

Torsdag 13. mars 2008

Merete Haagenrud vil være guide for ledsagerne.

Omvisning i Trysilfjellet og blant kjendisenes hyttepalasser med innlagt lunsj og shopping for de som ønsker det.

 

Tema som bør kunne orienteres om fra de Nordiske landene:

  • Erfaringer med felles 112-sentraler
  • Erfaringer med svenskenes nye lagstiftning
  • Erfaringer med svenskenes utdanningsmodell
  • Erfaringer med innføring og bruk av digitalt radiosamband
  • Erfaringer med mindre enheter/fremskutte enheter
  • Erfaringer fra Danmark om fyrverkeribestemmelser etter Kolding 2003
  • NBC-beredskapen
  • Erfaringer og priser på materiell og kjøretøyområdet
  • Samarbeid og utveksling mellom de nordiske land om utdanning
  • Årsmøter, temadager, samarbeidsgrupper eller annet av felles interesse
  • Informasjon om kommende FEU-møte i Stockholm
  • Nordiske IT kontakt og nasjonale IT kontakter.

 

Først ut på programmet var Hans Kristian Madsen fra DSB, som hadde overskriften brann- og redningsberedskap i endring. I denne overskriften orienterte han rundt temaene: EIS (Enhetlig Innsats System), brannvesensamarbeid, nytt fra Nødnett, og om pilotprosjektet ”NARRE”.

 

EIS-modellen

  • EIS-modellen kan benyttes også i IUA-sammenheng. Hvordan bør vi organisere oss i IUA slik at dette kan benyttes? Hvordan kan dette ”rulleres” for at vi skal kunne benytte modellen fullt ut uavhengig av hvor hendelsen opptrer?
  • Hvordan kan vi sette opp egen organisering for å trene på EIS-organiseringen og opptrapping av hendelser – dette må øves gjennom ulike scenarier.

Brannvesensamarbeid

  • Det ligger sterke føringer for større brannvesen gjennom felles løsninger eller samarbeid på ulike områder fra DSB. Dette gir fordeler på ulike områder, uten at det absolutt må fokuseres på inntjening/mindreforbruk økonomisk.
  • Det er store potensialer for å få enda flere brannvesen til å samarbeide. Erfaringene er entydige, vi får bedre beredskap av å samarbeide/ lage større enheter/brannvesen.
  • Hvem som er initiativtakere kan variere, alt fra kommunene v/brannsjefen til fylkesmannen.

Nødnett

  • Stortinget ber Regjeringen vurdere om det er nødvendig å ha 3 driftsorganisasjoner (BDO) for nødnettet (helse, brann og politi). Dette må bli en del av evalueringen etter at fase 0 er satt i drift. Det er en stor utfordring å ha 3 driftsorganisasjoner, spesielt for kommunene som skal forholde seg til 2 ulike driftsorganisasjoner for brann og helse.

NARRE

  • Prøve-/pilotprosjektet er ferdig i Hordaland.
  • Kartverksløsning som viser hvor de ulike ressursene finnes.

Fellesprosjekt

DSB er i slutfasen for å etablere et Fellesprosjekt for å samordne EIS, Nødnett og NARRE. Fellesprosjektet/arbeidet ledes av Jan Helge Kaiser skal kjøres ut 2009 og her ønskes NBLFs deltakelse. Prosjektgruppen omfatter 11 personer. NBLF er meget positiv til prosjektet og deltakelse i organisasjonen/referansegruppen.

  

Torsdag 13.03.08:

NEH ønsket alle velkommen til dag 2. Han orienterte også litt om status/siste nytt om Nødnett. DnK har utarbeidet en film (reklamefilm) som viser oppbygging og funksjonalitet av nødnettet. 

 

NEH orienterte om det nye felles sambandsreglementet for nødetatene. Dette er et viktig arbeid som vil bringe nødetatene ”nærmere” hverandre.

 

Peter Johansson fra Finland orienterte om statusen på det finske digitale nødnettet (Tetra). Der er det kostnadene som er et stort problem, samt at de har gamle terminaler som ikke lenger er brukbare. De har også store problemer med utalarmering i nødnettet. Dette har medført at de har to systemer. Batterikapasiteten på eksisterende håndterminaler er på 2 timer. Dette er selvfølgelig et stort problem. Også dekning i større bygg er mangelfull. Det er også en utfordring med grenseoverskridende samband. Talekvaliteten på sambandet er meget god. Terminalkostnadene varierer fra 19 EUR, 30 EUR og 40 EUR, avhengig av funksjonalitet. Enkelte regioner/brannvesen har Tetra kostnader på over 30.000 EUR pr måned (Finland har 22 brannvesen/regioner).

 

Safe hotel og Multicom 112 v/Per Ole Sivertsen (POS).

Safe hotel har en egen arbeidsgruppe bestående av POS, Anne Hjort og Knut Berg Bentsen. POS gikk igjennom retningslinjene for organisering av Safe hotell i Norge. Det første kurset for kontrollører er ikke gjennomført (skulle vært gjennomført i løpet av februar 08)- Det er litt laber interesse fra kretslagene, men en håper å kunne gjennomføre kurs for kontrollører i løpet av året.

 

Mulicom 112+

Det er søkt midler til å implementere Nordisk Samisk i Multicom 112+. Språkrådet blir prosjekteier.

 

EIS i Norge.

GL informerte om EIS i Norge. EIS er også knyttet opp mot den nye Redningshåndboka. Den nye Redningshåndboken mangler tydelige retningslinjer for hvordan en leder selve ulykkesstedet. Dette er en utfordring.

 

Boligalarmer:

JH informerte om historikken og utviklingen i denne saken, som har pågått over mange år. Og essensen av dette er:

·       Brannvesen i Norge har hatt avtale med vaktselskap om utrykning til private boligalarmer i mange år

·       Enkelte brannvesen har hatt avtale med flere vaktselskaper og i noen tilfeller utvidede avtaler med enkelte vaktselskaper

·       Noen få brannvesen står selv for salg, montering og mottak av alarmer i tillegg til utrykning til alarmene (Asker og Bærum samt Nedre Romerike)

·       I 2004 tok vaktselskapet G4S initiativ til en ny type avtale basert på abonnement for boligeierne og avtale om utrykning fra brannvesen uten krav til verifikasjon av alarm. Avtale ble inngått mellom G4S og brannvesen i 3 distrikter i slutten av 2005. Distriktene som var først i gang var Telemark, Vestfold og Østfold/Follo.

·       Denne avtalen mellom G4S og brannvesen har senere blitt utvidet til flere distrikter.

·       Avtalen gir føringer for brannvesenets plikter og rettigheter og sikrer a brannvesenet tilgang til bolig gjennom krav nøkkelboks. Avtalen sikrer også at alarmanlegg har forventet kvalitet samt kontroll og vedlikehold.

·       Øvrige vaktselskaper ble gitt anledning til å gå inn på samme avtale og på samme vilkår – disse brev er aldri blitt besvart.

·       Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) stadfestet gjennom eget brev i 2005 at brannvesen ikke er pliktig etter loven til å rykke ut til ikke verifiserte alarmer fra private boligalarmer tilknyttet vaktselskaper. Slike forhold forutsettes løst ved privatrettslige avtaler mellom brannvesen og vaktselskaper.

·       I 2006 fikk Servicebedriftenes Landsforbund (SBL) på vegne av sine medlemsbedrifter/vaktselskap gjennomført en juridisk betraktning som konkluderte med tvil om brannvesenets rett til å ta betalt for utrykning til private boligalarmer. Dette medførte at vaktselskapene startet med å avvise brannvesenets økonomiske krav etter unødige utrykninger, og i stedet ”akseptere” en egen betaling benevnt som 2 ganger rettsgebyr (2x860,-). Dette pågikk over en lang tid, og resulterte etter hvert i at uenigheten og manglende betaling av brannvesenets krav ble stevnet for retten. Skien kommune/Skien brannvesen har som første brannvesen hatt sin sak oppe i Oslo Forliksråd uten at det ble enighet mellom partene. Saken vurderes nå av Skien kommune/brannvesen i forhold til å gå videre til neste rettsinstans.

·       Sent på høsten 2007 samlet representanter for vaktselskapene som ikke ønsket å inngå avtale/var i konflikt med brannvesnene og NBLF (på vegne av landets brannvesen) seg for å se om det var mulig å komme frem til enighet om en avtale. I tillegg var juridiske representanter fra Kommunenes Sentralforbund (KS) og SBL med på flere møter før NBLF til slutt måtte innse at det ikke var mulig å komme frem til en felles avtale som kunne være grunnlag for hele Norge. Det ble forsøkt å komme frem til et to-prissystem hvor betalingen var delt mellom heltids- og deltidsstyrker.

·       Etter at bruddet i avtalene skjedde, har NBLF og brannvesnene gått ut i media med konsekvensene av at det ikke er avtale mellom vaktselskap og brannvesen. Konsekvensen er at det ikke rykkes ut uten at brann er verifisert av vaktselskapet, at minst to detektorer er utløst eller at vaktselskapet bekrefter muntlig at brannvesenets kostnad aksepteres. Brannvesenene holder muligheten for inngåelse av avtale på samme vilkår som avtalen med G4S åpen for de som ønsker avtale.

·       Noen brannvesen har likevel meldt om at de rykker ut på varsel fra vaktselskap uten verifisering av alarmen, noe med bakgrunn i at brannvesen skal betjene innbyggernes behov og noe fordi det ikke er ønskelig at brannvesnene havner i et negativt søkelys dersom liv kunne vært reddet.

·       Brannvesnene i Norge har per dato til dels store beløp utestående hos de vaktselskap som inntil nå har bestridt brannvesenets krav til betaling, og kun betalt deler av beløpet.

·       Et vesentlig problem som den felles avtalen var ment å skulle løse var faste priser (to-prissystem), fordi det er og har vært stort sprik mellom betalingen som kreves fra det enkelte brannvesen. Noe av årsaken til forskjellene er forskjelligheten i beredskapsløsning (heltid og deltid samt vaktordning og ikke vaktordning).

·       Neste skritt blir et strategimøte mellom NBLF og KS (jurist) for å forberede sak som etter hvert kommer opp for en domstol.

 

Dronning Margrethe av Danmarks fortjenestemedalje

I forbindelse med Nordisk møte på Trysil ble Guttorm Liebe tildelt "Hæderstegn for 25 års god tjeneste i brandvæsnet", som er godkjent av Forsvarsministeriet i Danmark. Det var Peter Standstrup som delte ut medaljen.

 

På Norsk kan medaljen kanskje kalles ”Dronning Margrethe av Danmarks fortjenestemedalje ". Statuttene sier at medaljen skal leveres tilbake til den Danske stat etter bortgang! Dette er en medalje som meget sjelden blir delt ut til utlendinger, derfor henger denne medaljen meget høyt. Guttorm har nå fått denne og det har han fortjent. Ikke bare Danmark har hedret Guttorm, også andre nordiske land har tidligere gitt han utmerkelser. Det ble en rørende overrekkelse fordi verken Guttorm eller de andre i forsamlingen var forberedt på dette. NBLF stiller seg i rekken av gratulanter.

 

El og brann hand i hand:

Dag Botn presenterte opplegget med el og brann hand i hand. Innlegget var først og fremst myntet på våre nordiske venner. Samme tema var også oppe på landsrådsmøtet. Rapport etter pilotprosjektet er ferdig og blir lagt ut på dsb.no før påske. Et viktig resultat at rapporten er at DSB ønsker å vurdere hele feieordningen på nytt.

 

Orientering fra Danmark:

Peter Stanstrup informerte for danskene. Det blir årsmøte i FKB 27 – 29.08 i Roskilde. Det er danskene som skal ha neste nordiske ledermøte, det blir i Århus 4-6. mars 2009.

 

Danskene er midt inne i en omfattende omstillingsprosess, både med regelendringer og kommunestruktur. Hovedendringene er at antall kommuner er redusert fra 272 til 98 kommuner. Det har også vært en omfattende styrkestrukturendring, som er gjennomgående for alle brannvesener (i tillegg til kommunesammenslåing).

  • Forslag om maksimum 15 minutters innsatstid både for ambulanse og brann
  • Ingen organisasjon som tar seg av båtbranner til sjøs – lager et utbud til brannvesnene for å løse oppgaven
  • Vernepliktige velger mellom forsvarsgrener eller sivil beredskap. De som velger sivil beredskap utdannes til brannmenn gjennom 7 måneder og kan starte direkte i et av landets brannvesen.
  • 15 branninspektører sendes til brannskolen i Revinge (brannetterforskning). Meningen er at brannvesenet skal kunne få en større rolle i etterforskning, men politiet ønsker ikke dette. Politiet tar heller ikke etterforskning alvorlig.
  • Strukturreform fra 15 len til 5 regioner og fra 272 kommuner til 98. Antall brannsjefer er redusert tilsvarende, og det antas at det vil medføre en faglig hevning. Det har medført flere heltidsstillinger i brannvesenet med flere dokumenterbare fordeler.
  • Brannskolestrukturen endres da den mest aktuelle skolen overtas av forsvaret og brannvesnene sitter igjen med en skole mot grensen til Tyskland. Det antas at det vil medføre problemer med å få tak i gode lærekrefter slik at løsningen blir dårlig.
  • SINE – danskenes nødnett. Det legges opp til at det ikke skal være løpende trafikkavgift på bruken av nettet, men de må selv kjøpe sine egne terminaler.
  • Pilotdrift i gang på Lolland og Falster deretter region Sjælland, region Hovedstaden, Region Syddanmark, region Midtjylland og til sist region Nordjylland i 2. halvår 2009. Det forventes ikke at dette holder. Det skal foretas en evaluering etter piloten.
  • Brannvesenene er optimister i forhold til å ha tro på at SINE vil fungere bra.
  • Ny innsatslederutdannelse (brigadeleder) utvides fra 3 til 7 uker. FKB har 2 personer med i arbeidet med å finne frem til endringene som skal gjennomføres.
  • Risikobasert dimensjonering innføres og medfører at detaljert regelstyring forsvinner. Det legges i stedet opp til dimensjonering etter lokale forhold. Kommunenes planer er utsatt med ny frist til 28. juni 2008. Senest 5 minutter etter alarm skal brannvesenet rykke ut fra brannstasjonen. Innsatsen skal ledes av en innsatsleder, ellers er det ikke minstekrav til styrke. De fleste benytter en styrke på 7 mannskaper i tillegg til lagleder. Tankstørrelse på mannskapsbilen øker (benytter ofte 5.000 liter). Det kjøpes flere Bronto lifter istedenfor stigebiler på grunn av lavere kostnad.
  • Det legges opp til styrking av brannforebyggende arbeid – hovedsakelig økning av branntilsyn fra 85 % til 100 %.

 

Orientering fra Finland:

Peter Johansson fra Finland orienterte om de viktigste sakene som er pågående der nå.

  • Sikkerhetskortutdanning for sosial og helsearbeidere – utdannet 150 kursledere
  • Utdanning for kursledere/instruktører varme arbeider – utdannet 900 instruktører
  • Oppdatering av Malteserkorsets verdisymboler – diskusjon pågår
  • Utviklingsprosjekt for redningsvesenets personalledelse pågår
  • Brannmenn har 65 års aldersgrense – pilotprosjekt på gang for å finne andre stillinger eller funksjoner for eldre brannmenn innen sikkerhet og mye på grunn av problemer knyttet til fysiske krav
  • I enkelte tilfeller er det et krav at brannvesenene skal delta sammen med politiet for å finne brannårsak
  • Det kommer en endring av redningsloven
  • Kommunestrukturen vil bli endret fra de 450 kommunene de har i dag – flere har allerede begynt å finne frem til samarbeidsløsninger. Det kreves at hver kommune skal ha minst 20 000 innbyggere
  • Hvem har ansvaret for feiingen vil bli et spørsmål som blir tatt opp i ny lov – vanskelig å få utdannet feiere og holde en feiertjeneste
  • MIRG – redningsinnsats til sjøs i Finland er under forberedelse.
  • PEIKE – resurshåndteringsverktøy i kjøretøy, kan også brukes som ledelsesverktøy i kommandobiler.

 

Orientering fra Norge:

NEH informerte om aktuelle saker fra Norge.

 

2 nye stortingsmeldinger er på gang. En forebyggende og som er rettet mot samfunnsrisiko (storulykker og beredskap).

 

FEU – felles nordisk strategi:

Det har vært en del diskusjoner om nytten av det nordiske engasjementet i FEU systemet, i forhold til tidsbruken (2 FEU møter i året).

 

Hva med det videre FEU arbeidet

Hva bør ambisjonsnivået være? Som en konsekvens av dette med utbytte, vart det diskutert om det er tilstrekkelig å delta på ett FEU møte i året.

 

Det vart også konstatert at de nordiske landene har relativ stor påvirkningskraft på avgjørelsene som blir fattet i FEU systemet.

 

Saker til FEU møtet i Stockholm må meldes inn.

 

Utvekslingsprogram:

Danskene la frem forslag om å etablere et utvekslingsprogram for brannkonstabler og utrykningsledere. Hovedelementene i forslaget går ut på at 4- personer hospiterer i en uke blant de ”beste” kommuner/brannvesen. Dette støttes av alle de nordiske landene. NEH lager forslag til statutter for en slik ordning til neste styremøte.

 

POS la også frem forslag om at de respektive IT personene i de nordiske landene også møter på Nordiske ledermøter. POS er felles nordisk IT kontakt mot web redaktøren i FEU (Franz).

 

Fredag 14.03.08.

 

Orientering fra Sverige:

Rune Arvidsson orienterte på vegne av SBR.

  • SRB er 50 år i år.
  • Dette markeres med et jubileumsmøte i Karlstad 19.05.
  • Den 20.05 blir det kongress med valg.
  • Brand 2008 blir avholdt 20-22. mai
  • Sammenslåing av SRV og KBM. Lokaliseringsvedtak blir 18.03 kl 12.00.
  • Ny generaldirektør er Helena Lindberg.
  • Skolespørsmålet er også sentralt – hvor mange skoler blir igjen?
  • Utdanning deltid: 10 uker
  • 2 årig SMO utdanning, for heltidsbrannvesen. Til nå er det ingen fysiske krav for å komme inn på studiene. Dette har resultert i en dårligere fysisk tilstand på elevene. Ca 80 % har fått jobb etter utdanning. SOM har også en desentralisert utdanningsmodell med samlinger.
  • Alle kommuner bestemmer selv utdanningsnivået på sine mannskaper.
  • Redningsledelsesutdanning er delt opp i A/B/C nivåer
  • Tilsynsutdanningen er delt opp i A/B nivå.
  • Det er også satt i gang et ”krafttak” for å få flere kvinner inn i brannvesenet. De har problemer med å klare de fysiske kravene. Det er en debatt gående ang de fysiske kravene.
  • Trussel mot brannvesenet: I sør sverige har de hatt flere pisoder med steinkasting og fyrverkeri på mannskapene.
  • Små enheter (fremskutt enhet):
    • Bare positive erfaringer
    • Generell frykt for mannskapsreduksjoner, men erfaringene viser at det ikke har blitt reduksjoner, snarere tvert imot grunnet større oppdragsmengde
    • IVPA (i ventan på ambulans) er det mest kostnadseffektive tiltaket (redder mest liv i forhold til innsats/kostnader).
  • RAKEL – utbykkingsfremdrift
    • Det er frivillig å knytte seg til RAKEL, derfor er det få som foreløpig har knyttet seg til (høge kostnader)
    • Er beregnet ferdig utbygd innen utgangen av 2010.
    • I grisgrendte strøk er de redd for dårlig dekning.
    • De fleste brannvesen kjøper bare 1 stk radio
    • Bruker ikke RAKEL til utalarmering
  • Stor Stockholm brannvesen:
    • Sveriges største brannvesen
    • Blir bestående av 7-8 kommuner
    • Lite som er avklart
    • Beslutning blir tatt våren 2008
    • Skal være i drift fra 01.01.09.
  • Farlig gods ulykker
    • Erfaringer fra FG-ulykker viser at de enkelte brannvesen ikke har nok kompetanse og erfaring til å håndtere FG-ulykker på en tilfresstillende måte.
    • SRV opprettet derfor egne kjemikaliekoordinatorer og kjemikalieforråd
    • Det pr dato 11 stk kjemikaliekoordinatorer og 6 kjemikalieforråd
    • RIB brukes til beslutningsstøtte
    • 3 delt soneinndeling (indre, midtre og ytre) (SRV oppdaterer RIB)

NEH oppsummerte og rundet av Nordisk ledermøte:

  • Utvekslingsprogram for mannskaper mellom de Nordisk landene. Forslag til gjennomføring utarbeides til neste møte.
  • Ambisjonsnivå for videre FEU arbeid
  • Vi er invitert til nytt nordisk møte i Odense i mars
  • Utveksle felles info ifbm nødnett.

NEH takket for møtet og ønsket alle vel hjem!

 

Neste Nordisk ledermøte blir i Århus 4 – 6. mars 2009.

 

Trygve Lennavik

sekretær

 
Tilbake til forrige side

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2019
16.01. Nasjonal brann- og...
MARS 2019
19.03. Brannvesenkonferan...
MAI 2019
23.05. Generalforsamling ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann