Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

VIS MØTEREFERAT

Kretslag:
Sted: Oslo
Dato: 20.03.2004
 

REFERAT FRA NORDISK LEDERMØTE I OSLO LØRDAG 20. OG SØNDAG 21. MARS 2004 – SLOTTSPARKEN APPARTMENT.

Det nordiske ledermøtet begynte lørdag 20. mars 2004 kl. 1000. I utgangspunktet var det avsatt 2 dager, men da klokka var 1830 lørdag kveld var alle programposter gjennomgått. Hver enkelt kunne derfor bestemme hvordan søndagen skulle gjennomføres.

Følgende deltok i møtet:
Fra Sverige: Göran Schnell og Ingemar Larsson 
Fra Finland: Peter Johansson og Torbjörn Lindström
Fra Danmark: Henning Holm Johansen og Lars Hviid
Fra Norge: Guttorm Liebe, Jan Kongsvik, Svein Arne Jerstad og Ingar Gjesmoe

Følgende tema ble berørt/diskutert av hvert lands representanter:

• NORGE 
 
- DSB – kort informasjon.
Direktør Jon A. Lea informerte om dannelsen av det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som erstatter det tidligere direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) og direktoratet for sivilt beredskap (DSB). Det ble diskutert tildelingen av økte midler til sivilforsvaret i stedet for til brannvesenet etter 11. september. Dette etter politiske ønsker! Danskene advarte mot at primærstyrkene vil føle seg neglisjerte. Lea avsluttet med å si at sivilforsvarets personell skal hjelpe hjelperne. Egen brosjyre ble delt ut.
 
- Brannvesenets rolle i byggesaksbehandling.
Jan Kongsvik orienterte om at tidligere var brannvesenet sterkt inne i byggesaker. Nå er dette endret. I tillegg er det nesten ingen offentlig myndighet som kontrollerer annet enn dokumentasjonspapirene. Byggesaksreformen i 1997 skulle ført til færre feil og mangler. Tross dette er det ingen ting som tyder på at byggene blir bedre. Tidligere når brannvesenet var aktive i planfasen opprettholdt brannvesenet en sterk faglig kompetanse. Etter vår mening er det uheldig at ikke erfaringer fra branner "pløyes" tilbake i byggesak. Vi mener brannvesenet må komme inn i byggesak på en eller annen form i neste gangs byggereform. Erfaringene er fra tidligere og nye forskrifter. I dagens system virker det nesten bare som teorien er på plass. Kartet stemmer ikke med terrenget. Det blir dessuten "Bukken og havresekken".
 
Fra Finland orienterte de om at de går gjennom tegningene og foretar fysisk bygningskontroll.
 
- Solskinnshistorier.
Når det gjelder status for forebyggende tiltak som har fungert, ønsker NBLF å vise til avtalen med Gjensidige NOR om solskinnshistorier. Sjekk disse på NBLFs nettsider! Historiene kan også med fordel benyttes som statistikk.
 
- Arbeidsgivers ansvar.
En ting NBLF har lykkes med er å få avklart hvor langt arbeidsgivers ansvar strekker seg når liv kan/skal berges. Det var det juridiske som var problemet og sikkerhetsnivået kunne virke "lammende" på innsatsen. Under forutsetning at intern-kontrollbestemmelsene følges og den som f. eks. dykker og den som er ansvarlig for handlingen foretar en skikkelig vurdering i forkant, kan ingen straffes.
 
- Brannvesenets innsats og kriminelle handlinger.
Er brannvesenet underlagt politiet? Må brannvesenet bidra dersom politiet sier det? Samtlige nordisk land orienterte om at brannsjefen kan si nei til å bidra hvis sikkerheten ikke er ivaretatt til egne mannskaper eller til materiell. I Sverige og i Danmark har politiet en egen terrorgruppe som også er utdannet i brannteknikk.
 
- Medlemskap - brannbefalet og sivilforsvaret.
På spørsmål fra Norge om ansatte i sivilforsvaret kan tas inn som medlemmer i f.eks. Norsk brannbefals landsforbund, opplyste de både fra Sverige og Finland at alle, inkl. ansatte i sivilforsvaret, som jobber med brann- og redningsfaget, kan tas inn som medlemmer. Sammenslåingen av foreningen for danske beredskapssjefer og sivilforsvarsforeningen har resultert i at alle ble overført til foreningen for kommunale beredskapssjefer. Henning orienterte om at de bare har positive signaler.
 
- Risiko- og sårbarhetsanalyse.
I Norge pekes det på at brannvesenet må komme aktivt inn i overordnet kommunal kriseplanlegging. Enkelte brannsjefer er flinke, andre ikke.
 
I Danmark ble det opplyst at i noen kommuner er det beredskapssjefene som er ansvarlig for analysen mens i andre kommuner kan andre oppnevnes som ansvarlige. Det er ikke lovregulert. Danske beredskapssjefer ønsker å delta.
 
I Sverige mener de at brannsjefen enten må være ansvarlig eller styre planleggingen.
 
I Finland er det kommunaldirektøren som er ansvarlig for planleggingen i den enkelte kommune. Brannvesenet dekker regioner, men bistår de enkelte kommunaldirektørene.
 
- Ny skolestruktur.
Norge har en brannskole. Siden det nå er en ny struktur er brannskolen koplet mot tre sivilforsvarsskoler, en i Stavanger, en på Gjøvik og en i Trondheim. I tillegg er brannskolen koplet mot sivilforsvarets stabsskole i Oslo. I denne anledning anmodet NBLF om råd fra de øvrige nordisk land om hvilken politikk NBLF skal ha.
 
Fra Danmark anbefales det at brannskolens underkapasitet synliggjøres fordi brannmannsopplæringen kommer i tillegg til sivilforsvarsopplæringen.
 
Fra Sverige opplyses det at brannskolene kun er for redningstjenesten. Brannskolene har overkapasitet og prøver å selge kurs, men lykkes ikke helt med dette. Sannsynligvis bør antall skoler reduseres.
 
• DANMARK
 
- FEU og status vedrørende avlysning av Fire Safe Europe 2003 i København og mulige økonomiske konsekvenser.
Henning orienterte om at Raddison hotell i København har varslet om en økonomisk kompensasjon som kan resultere i at hvert nordisk land blir skyldig ca. kr. 35 000,-. Danskene arbeider videre med saken og i løpet av 14 dager antas det å bli en avklaring. Hotellet har tilbudt at dersom det gjennomføres et større arrangement på et Raddisonhotell i Norden innen ett år, vil automatisk kravet bortfalle for det landet som gjennomfører dette. Danskene arbeider imidlertid med en annen løsning.
 
- Kommunalreform i Danmark.
I Danmark arbeides det med en reform som tar for seg oppgavene i kommunene, fylkene (amtene) og staten. Kommisjonen som er nedsatt har kun sett på oppgavene og ikke på økonomien. Sannsynligvis blir en bred kommunemodell valgt i stedet for en bred fylkesmodell. Med bred kommunemodell vil mange oppgaver overføres til kommunene, det vil bli større kommuner og større beredskaper. En mulighet hvis kommunene blir store nok er at fylkene kan bli lagt ned.
 
Når det gjelder større beredskaper vil dette bety større fagmiljøer både i forhold til beredskap og forebyggende. Det er lite som tyder på at det hele blir billigere enn dagens ordninger.
 
- Utdannelse/opplæring
I Danmark er det ikke store forandringer. Annen struktur vil være nødvendig når kommuner slås sammen og kommunegrensene endres. Redningsledere trenger kompetanse. Alle som har vakt må ha utdannelse. Enkelte redningsleder har få utrykninger på sine vakter og mangler derfor rutine. De praktiserer ikke sin utdanning. Når grensene endres vil innsatslederne delta i flere utrykninger og dermed få mer rutine. Innsatsledelse er også en "kamp om følelser". Når innsatsledelse slås sammen mister ansatte inntekt. Innsatslederne kan mangle kjennskap til de enkelte lokalområdene.
 
Tidligere har brannberedskapen vært bestemt av antall innbyggere. Det nye nå er at beredskapen skal dimensjoneres for en forsvarlig innsats ut fra risiko og sårbarhet. Kommunestyrene skal godkjenne og offentliggjøre resultatet når det gjelder beredskap.
De danske representantene antar dette vil tre i kraft i 2005. Det er ikke politisk korrekt i Danmark å ha minstekrav. Nå må politikerne forholde seg til brannvesenet.
 
Informasjonen fra Danmark førte til en debatt/diskusjon blant de nordiske landene om:
 
- Hvordan dimensjoners brannvesenet? 
I Norge er det minstekrav, men kartlagt risikovurdering avgjør om beredskapen må økes.
 
I Sverige, Danmark og Finland er det tilnærmet lik. Det er kartlagt risiko som bestemmer innsatsnivået på det forebyggende samt hvilken beredskap en skal ha.
 
For ca. 10 år siden fikk NBLF til en avtale med DBE for å lære opp alle landets brannvesen i risikokartlegging. Dette anbefaler NBLF at danskene tar med seg som råd.
 
I Danmark er det stilt spørsmål om  hvilke oppgaver de forventer at brannvesenet skal beherske. Ministeriet er forespurt. I veiledningen forutsettes det at de skal tenke forebyggende før beredskap.
 
I Finland er det regionalisering og risikoanalyse. Regionene bestemmer minimum, men kommunene kan øke, men må da dekke kostnadene til økningen selv. Brannsjefene har gitt utrykk for at de har for lite folk og materiell. Risikovurderinger som avdekker svakheter ved industribedrifter er en utfordring i forhold til offentliggjøring. Hvordan gjøre en risikoanalyse og hvordan skal den se ut? Bedriftene er relativt oversiktlige, men kommunene er vanskelig. Selve risikoanalysen er kartlegging og de skal så se på konsekvensene og hvordan disse skal anvendes. Risikovurderingen anvendes til forebyggende tiltak. Videre skal den klart gi utrykk for hva beredskapen ikke klarer.
 
 Terminologien er svakt punkt. 
 
- Rekruttering og deltidsansatte.
Til slutt orienterte danskene om rekrutteringen og deltidsansatte. Det kan være en utfordring å få deltidsansatte til å møte opp fordi deres egentlige arbeidsgiver ønsker å utnytte dem 100 %. I Danmark benytter de derfor mye tid til å informere bedriftene om hvilket behov samfunnet har for deltidsansatte mannskaper.
 
• FINLAND
 
- Informasjon fra en brannregion.
Det ble orientert fra en brannregion som dekker 10 kommuner med 90 000 innbyggere.  De har 3 brannstasjoner med heltidsansatte og 52 brannstasjoner med deltidsansatte. Ledernivået er endret. Nå er det kun en sjef. Teoretisk skulle en tro en kunne spare penger, men lønn har økt og behovet for datatekniske løsninger. Tetra og radiokommunikasjon er kostbart. Kommunene må betale 28 Euro pr. apparat pr. måned. I startfasen dekket staten kostnadene, men nå er dette overført til kommunene. Det ble stilt spørsmålstegn til om det virkelig var lurt av finnene å være så raske til å gå over til Tetra. De øvrige nordiske land utreder behovet over lengre tid. Finnene svarte at det gamle sambandet var så nedslitt at det virkelig hastet med å anskaffe et nytt. Apparatene gir stor organisasjonsmulighet.
 
- Brannvesen i fremtiden.
Finland har kommunal redningsnemnd som har fjernet seg noe fra kommunene.

I Danmark er det mest sannsynlig at brannvesenet forblir kommunalt i fremtiden, men det kan bli at kommuner slår seg sammen til regioner.
 
I Sverige er brannvesenets plass lovregulert.
 
Både regionalisering og nødmeldingstjeneste er interessant for samtlige lands brannvesen.
 
• SVERIGE. 
 
- Ny brannvernlov – "skydd mot olyckor".
Loven er den største forandring på 50 år. Det er ikke lenger brannsjefens eller redningssjefens ansvar men kommunens som beskrives i loven. Ulykkesutviklingen i Sverige er bakgrunnen for den nye loven. Statistikk over bl.a. dødsfall både fra ulykker, selvmord, vold osv. viser at av totalt ca. 4 500 dødsfall utgjør menn ca. 63 % og kvinner ca. 37 %. I forholdet døde og skadde utgjør 1 død, 60 hardt skadde og 200 lettere skadde. Det er fall, veitrafikk og forgiftning som utgjør den vesentligste delen. Brann og drukning er ikke så betydelig, men det er flere som drukner enn som omkommer i brann. Fallulykker øker hos eldre kvinner. Forgiftning øker hos menn. Når det gjelder arbeidsulykker og trafikkulykker ligger svenskene lavt i forhold til andre land. Noen ulykker øker i omfang mens andre reduseres. Dette til tross for at det stadig produseres varer og tjenester som kan resultere i ulykker. Gjennomsnittlig reduseres antall storulykker (med fem eller flere omkomne) i Sverige.
 
Det er hjem og fritid som utgjør brorparten av ulykkene. Likevel har det vært forsket lite på disse. Ulykkene koster Sverige 40 milliarder pr. år. Brannskadene utgjør 6 milliarder.
 
Den nye loven behandler alle ulykker og storulykker, men ikke kriser og krig. Det er den svenske Riksdagen som gir ut lover. Regjeringen utgir forordninger og redningsverket utgir forskrifter, råd og håndbøker. Fokus for kommunene rettes i vesentlig grad på samarbeid. Loven henvender seg til enkeltpersoner, kommuner, landsting, stat og organisasjoner. Kommunene og stat er myndigheter. Fortsatt skal det være statlig redningstjeneste for fjell, fly, sjø, miljø, etterforskning og kjerneteknikk. Alt annet er kommunenes ansvar. Dersom det oppstår nye risikoer vil dette bli kommunenes ansvar.
 
Loven beskriver ikke den enkeltes hele ansvar for beskyttelse mot ulykker. Andre lover som arbeidsmiljøloven, miljølov, plan- og bygningslov osv. ivaretar deler. Hovedprinsippet er at den enkelte selv skal hindre at ulykker inntreffer.
 
Behovet for redningstjenesten er en plutselig hendelse og at det er overhengende fare for ulykke. Færre skal dø, færre skal skades og antall ulykker skal minimaliseres. Forebyggende mål og målstyring er derfor viktig. 
 
Loven inneholder prestasjonsmål, sikkerhetsmål og tydelig ansvar. Målene er ikke tallfestet men kun målbeskrevet. Alle har en prosess, den enkelte, kommunene og staten. Det er forutsatt at alle skal samarbeide. Brannvesen "tvinges" til samarbeid. Alltid skal nærmeste brannvesen aksjonere.
 
Den enkelte kommune skal utarbeide risikoanalyse og risikovurdering. Deretter fattes beslutning om nivå. Det legges opp til større frihet for kommunene til å organisere.
 
Taushetsplikten gjelder.
 
Det forebyggende arbeidet er den enkeltes store kostnad. Kommunenes kostnad er beredskap. Videre er tilsyn, informasjon, rådgivning og utdannelse mot  forebyggende, skadeavhjelpende og oppfølging kommunenes ansvar. Kommunene må informere om sine begrensninger slik at den enkelte kan planlegge sine tiltak. 
 
For å se på effekten av loven er det viktig også å se på samspillet til bygningsloven. Brukerne og byggerne er vesentlige.
 
Som tidligere omtalt er den enkeltes ansvar beskrevet i den nye loven. I leieavtaler skal det avklares hvem som har ansvar for ulike brannforebyggende tiltak, både permanent og tilfeldig.
 
Kommunene skal samordne alt ulykkes- og skadeforebyggende arbeid. De skal videre sørge for at andre er sitt ansvar bevisst, føre tilsyn, foreta feiing og bl.a. kontrollere ildsteder. Det er slik at kommunene har ansvaret for pipe- og ildstedskontrollen. Selve feiingen har kommunene muligheten til å godta at den enkelte gjør selv. Det er imidlertid et minimumskrav til 4 timers opplæring.
 
Skal resultatet av den nye loven bli bra, kreves det betydelig informasjon. Det Svenska brandbefälets Riksförbund kan aktivt benyttes til risikoanalyser være en aktiv fremdriver.
 
• FEU – saker våren 2004 i Luxemburg
 
Strategiske ønsker om FEU ble diskutert og valg av leder er områder som Norden bør være mest mulig samstemte om.
 
Olli-Pekka har foreslått Rob Brons fra Nederland som leder. Så vidt vi kjenner til foreligger det ingen andre skriftlige forslag.
 
Hvordan form skal FEU ha? Noen ønsker FEU som nettverk, andre som en organisasjon. Det ble enighet om at Norden skal foreslå:
 
FEU må bli en organisasjon – fordi:
o en organisasjon får mer respekt
o en organisasjon kan sette mål , strategisk plan
o en organisasjon har mer struktur
o en organisasjon kan foreta avstemninger
 
Leder av organisasjonen må være en som er i en stor organisasjon (selvgående). Videre må leder være språkmektig.
 
Det er enighet i Norden at Rob Brons velges som ordfører.
 
• Neste nordiske møte.

Det neste nordiske møtet skal gjennomføres i Danmark.

Ingar Gjesmoe
sekretær

 
Tilbake til forrige side

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2019
16.01. Nasjonal brann- og...
MARS 2019
19.03. Brannvesenkonferan...
MAI 2019
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann