Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

DSB OG 110-SENTRALSTRUKTUREN

Av Guttorm Liebe 
27.03.2013
 
Nok en gang feilinformerer DSB angående ”sentralstrukturen” i Finland. Denne gangen påstås at de underliggende fagsentralene til de store 112-sentralene å være ”stabsrom”.
-

DSB skriver den 15. mars 2013 et kommentarbrev til Telemark-kommunenes klage, som i henhold til ordinære rutiner etter Forvaltningsloven sendes Justisdepartementet.

I dette kommentarbrevet nevnes blant annet erfaringer fra Finland, og på side 9 står:

«Innenriksministeriet i Finland opplyser at det ikke er etablert underliggende sentraler, men at de 22 redningsregionene har etablert egne «ledningsrom» som bemannes ved større hendelser. «Ledningsrom» kan sammenlignes med det stabsrommet som for eksempel Bergen brannvesen har etablert for å støtte egne og omkringliggende brann- og redningsvesens innsatser»

 

Det er for så vidt ikke DSBs feil at Innenriksministeriet i Finland ikke har fått med seg eller kanskje ikke ønsker å få med seg, at det er etablert en underskog av de gamle fagsentralene. Men så er altså tilfelle.

Det vi burde forvente av vårt fagdirektorat, er at det er i stand til å stille de avslørende spørsmål, - som i dette tilfellet er noe så enkelt som å spørre om de er bemannet, og hvordan de egentlig er utstyrt.

 

Egentliga Finlands räddningsverk, ÅBO/ Turku, - fagsentral (undersentral) brann

Bildet viser denne fagsentralen. Jeg stilte ass. brannsjef Torbjørn Lindstrøm følgende spørsmål og fikk følgende svar, sitat:

 

1.      Hvilke oppgaver har ”undersentralene” i Finland, - både i brannvesen og i ambulansetjenesten?

Oppgaverne varierar från de olika räddningsverken. Jag svarar nu bara på hur det är hos oss. Operativt stöd vid utryckningar, fastighetsövervakning, telefonväxel, kan vid behov larma ut om nödcentralen av någon orsak inte klarar det, upprätthålla lägesbild, göra förflyttningar mellan stationer vid storolyckor, larma in extra personal. Ambulanserna koordineras från Sjukvårdsdistriktet inte från oss.

2.      Hvordan er de bemannet, - kontinuerlig eller bare ved større hendelser

1 person 24/7 + 1 person 8-16 må-fr

3.      Hvordan er utstyrt, -- som et møterom eller med pulter, PCer, programmer osv som på en vaktsentral

Som på bilden jag skickade dig. I princip samma som i 112 centralen.

4.      Hvor store er de, - dvs kan de egne seg som møterom

Vi har ett annat rum som används som lektionssal i normaltid men som blir ledningscentral vid storolyckor. Rummet ligger vid lägescentralen

 

Vi har gjort en kontrollundersøkelse mot ett annet brannvesen, og Torbjørn Lindstrøm har sendt oss foto fra ytterligere to brannvesen i Finland. Omtrent samme svar. I Esbo (Västra Nylands räddningsverk) er sentralen sågar 2-mannebetjent døgnet rundt!

Det presiseres fra våre kolleger i Finland at etableringen av slike undersentraler skyldes at de store 112-sentralene ikke har kapasitet til å gi brannvesenet tilstrekkelig service.

 

Egentliga Finlands 112-sentral, ÅBO

For å informere noe mer komplett, viser neste bilde stabsrommet knyttet til 112-sentralen, Åbo/ Turku tatt inn mot selve sentralen i 2007. Hvis ikke jeg husker feil er avstanden fra denne store 112-sentralen til fagsentralen brann ca. 150 m i luftlinje.

 

Stabsrommet i Bergen brannstasjon

Dette er et møterom med glassvegg som skille mot 110-sentralen. Rommet har ingen fast bemanning, og benyttes i påkommende tilfeller der stabsfunksjoner er nødvendig eller ønskelig. Det er utstyrt til deretter, og er langt fra utstyrt som «vaktsentral».

Med andre ord tilsvarende det som er ved siden av 112-sentralen i Åbo, Finland, - og tilsvarende det mange av fagsentralene i Finland også har.

 

Konklusjonen

Det er feil å bare vurdere selve nødmeldesentralene og disses struktur. Nødmeldesentralene må blant annet sees i sammenheng med hvordan det er ønskelig at operasjonssentralfunksjonene skal fungere og hvordan de vil komme til å fungere.

 

DSB og JD må derfor ta innover seg konsekvensene av sentraliseringen i Finland og de erfaringene finnene har gjort seg. De er selve kjernen i vurderingene av nødmeldesentralenes dekningsområde, trafikkgrunnlag, bemanning, oppgavetyper, oppgaveomfang  osv.

-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann