Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

RAPPORT FRA STUDIETUR – NØDMELDETJENESTEN I ENGLAND OG IRLAND

Av Per Ole Sivertsen og Eyvind Aakerman 
06.08.2013
 
I mai var vi på en ny studietur, men denne gangen til England og Irland. Vi hadde noen forhold som var av interesse for oss i begge landene som hvilke erfaringer dem har med British Telecom, bruk av TETRA, bruk av støttesystemer i sentralen mm. I tillegg hadde hvert sted og land sine spesielle forhold som vi viste om på forhånd men også en del forhold som vi ikke var klar over. I London hadde brannvesenet vedtatt å privatisere nødsentralen. I Liverpool har Merseyside brannvesen kommet langt når det gjelder risikoutsatte grupper og sentralen får presentert viktig informasjon ved hendelser. Merseyside har også sluttet å kjøre på automatiske brannalarmer. Antallet sentraler i England skulle reduseres fra 46 til 9 og nye lokaler var ferdig bygd, TETRA-kontrakten går snart ut på dato. Det ble lagt frem en rapport om brannvesenets fremtid i England mens vi var der. I Irland har dem startet en prosess med å lage et felles system for alle tre sentralene slik at dem blir en sentral med tre lokasjoner. I Skottland har dem nå kun ett brannvesen og en sentral.
-

Om Norge skal eller bør innføre et felles nødnummer og felles nødmeldesentraler er for oss også etter denne ytterligere styrket og anbefalingen fra oss er derfor den samme som etter forrige studietur.

 

Norge bør innføre ett felles nødnummer og felles nødmeldesentral(er) forutsatt at de(n) blir riktig utstyrt og bemannet.

 

Dersom det ikke blir innført felles nødmeldesentraler og felles nødnummer i Norge anbefales det at:

 

Antallet 110-sentraler reduseres til 1 med 2-3 lokasjoner og med tilsvarende systemer som planlegges i Irland.

 

På denne måten kan lokasjonene drifte og betjene for hverandre og kan også betjene hele landet uavhengig hvor samtalen fra innringer blir besvart. Det bør i alle fall ikke være for mange siden antall hendelser som håndteres har sammenheng med antall innbyggere og areal. Jo flere hendelser – jo mer profesjonalitet.

 

Størrelsen med tanke på bemanningen og organiseringen av tjenesten er viktig for å få en god faglig og robust tjeneste. Noen momenter er:

 

-       Operatørene må utdannes skikkelig i systemene

-       Sentralene bør være store og få for å få volum og ferdigheter.

-       Det bør være IKT-teknikere med tilstedevakt 24/7

-       Operatørene må gis myndighet til å sende de ressursene de mener er nødvendig ut i fra innholdet i meldingen utover det som er forhåndsbestemt.

-       Det må være et ”indre brannbefal” i tillegg til andre operatører som er bemyndiget til å fatte beslutninger i forhold til prioritering av ressurser ved større og flere samtidige hendelser.

-       Det må foreligge nødvendig og bra beslutningsverktøy i form av ”Indekser” eller lignende.

-       Det må anskaffes systemer og løsninger som gjør operatørene i stand til å betjene både innringer og utalarmere ressursene samtidig eller så må operatørene arbeide parvis, en som mottar telefonsamtalen (calltaker) og som forestår intervju og veiledning basert på indeks samt en operatør (dispatcher) som parallelt utalarmerer og styrer ressursene (ala USA).

-       EIS bør benyttes allerede fra utalarmeringsfasen.

 

Det vil nødvendigvis ikke være behov for å benytte fagpersonell (i denne sammenheng – brannfolk, helsearbeidere og politi) for å besvare samtalene. Dette er i utgangspunktet feil bruk av ressurser, men det kan være formålstjenlig at noen av operatørene har faglig bakgrunn. Fagoperatørene kan forestå rene fagspesifikke oppgaver som ofte er nødvendig i nødmeldesentraler og kan benyttes som faglige rådgivere og veiledere ovenfor øvrige operatører og nødstedte.

 

Med tanke på Norges geografiske beskaffenhet og tatt i betrakting at det enkelte steder i landet er begrenset tilgang på ressurser og med tanke på antall og avstander bør et støttesystem og indekser være tilpasset de ulike forholdene.

 

Ved utalarmering av ambulanse finnes det normalt tre ulike nivåer (Akutt (rød), haster (gul) og vanlig (grønn)) på oppdragene basert på prioritering og hendelse.

Dersom det innføres tilsvarende innen brann vil dette bidra til å lette implementeringen av ressursstøtte i et datasystem. Hvilket vil gi operatørene en bedre fleksibilitet i forhold til omdirigering av nærmeste ledige eller raskeste ressurs til skadestedet.

 

Systemet vil da bli mer dynamisk og indikere en grad av opptatthet og ikke ”enten eller". En ressurs med lavere nivå på et oppdrag bør kunne bli benyttet til et annet oppdrag med høyere nivå. Derfor bør det norske systemet også angi ovenfor operatørene nivået på opptatt og ikke bare om ressursen er opptatt eller ikke. I tillegg ulike nivå på status – Opptatt må også de øvrige statusene på ressursene håndteres og presenteres av støtteverktøyet.

 

Vi har ikke vurdert hvordan mange av de andre oppgavene som ofte utføres av dagens 110-sentraler bør løses. Enten kan alle, deler eller ingen av disse overføres til andre sentraler (private/offentlige). Noen av oppgavene kan nok med fordel beholdes men det er viktig å fokusere på nødmeldetjenesten og ikke de andre tjenestene.

 

Vi vil anbefale til at det bli gjort en utredning av hvordan nødmeldetjeneste for brann skal være. Noen må tørre å stille noen spørsmål og noen må tørre å besvare dem. Noen problemstillinger som ofte blir trukket frem er avstander, areal, innbyggertall, mottak av automatisk brannalarmer, økonomi, organisasjonsform, driftsform med mer. Mange av disse var også diskutert i England og Irland og faglig sett var dem kommet frem til at få store sentraler med en egen statlig driftsform basert på robuste felles systemer uten andre oppgaver enn nødmeldetjeneste er beste løsningen.

 

Vil også anbefale at det gjøres nærmere studier av endringene som er gjort i Skottland, de kommende endringene i Irland og hva som kommer til å skje i England.

  
Last ned Rapporten
-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2020
29.01. CTIF Seminar – Far...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann