Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

BRANN- OG REDNINGSVESENENE SKAL STYRKES, IKKE LEGGES NED!

Av Nils-Erik Haagenrud 
10.02.2014
 
Anbefalingene i brannstudien ivaretar styrken til brann- og redningstjenesten og det befolkningen er opptatt av, lokal tilstedeværelse og responstid!
-

De siste par uker har vi opplevd branner av dimensjoner som vi må langt tilbake i tid for å finne maken til. Mange bygninger gikk tapt i brannene i Lærdal og på Flatanger. En viktig betraktning er at det ikke gikk menneskeliv. Det er viktig at alle de som gjorde det de kunne for å hindre at liv og helse, hus og næringsgrunnlag gikk tapt, får den anerkjennelse de fortjener for sin innsats.

Brannene i Lærdal, Flatanger, Frøya og i Sande kommuner har det til felles at de er krevende å håndtere for små kommuner, der deltidsbrannmannskaper utgjør kjernen i brann- og ulykkesberedskapen. Deltidsbrann- og redningsvesen utgjør en hoveddel i vår kommunale brann- og ulykkesberedskap, tuftet på nærhet til befolkningen, til risikoen og til kommunene.

I desember i fjor la arbeidsgruppen som har sett på hvordan vi bør innrette det kommunale brann- og redningsvesenet for fremtiden, frem sin rapport, kalt Brannstudien. Dette er et viktig dokument for kommunene og for Brann-Norge. Det er mer enn 30 år siden sist at noen så helhetlig på det kommunale ansvaret for å etablere og drifte brann- og redningsvesen. I Brann-Norge har vi lagt mye inn på å få til denne utredningen, den er viktig for oss, for faget, for kommunene og ikke minst for befolkningen.

I media er det de siste dager gjennom diverse innlegg nærmest tatt til orde for at Brannstudien handler som å lage distanse mellom folk, de som trenger akutt hjelp, og det kommunale brann- og redningsvesenet. Dette er feil og vitner om manglende innsikt i hva Brannstudien egentlig dreier seg om. Det er derfor viktig at vi klarer å skille mellom de tragiske og voldsomme brannene vi har opplevd den siste uken, og det å se opp og frem, og tenke nøye gjennom hvilken brann- og ulykkesberedskap vi har behov for i kommunene fremover.

Brann- og redningsvesenet er kommunalt, og det skal det fortsatt være. Brannstudien slår fast nettopp dette. Men det er helt nødvendig å sikre at denne viktige kommunale tjenesten henger med i samfunnsutviklingen. Skal kommunene kunne takle de utfordringene som kommer, må brann- og ulykkesberedskapen bygges på tvers av kommunegrenser. Bistands- og samarbeidsavtaler alene inngått mellom to eller flere kommuner holder ikke lenger. Vi må få på plass en kunnskapsdrevet organisasjon gjennom ny utdanning der det å analysere og lære mer av det som skjer er satt i sentrum.

Brannstudien handler ikke om å lage et dårligere tilbud til folk og de som er i nød, eller til å fjerne dugnadsånd og ”stå-på-vilje” hos landets ca. 8.500 deltidsmannskaper. Den handler om å se sammenhengen mellom deltidsmannskapene og de 3.500 mannskapene som jobber heltid. Den handler om hvordan vi bør sørge for at landets 620 brannstasjoner skal bemannes og utrustes for å løse oppgavene. Den handler om hvordan vi skal jobbe mer kompetent forebyggende for de risikoutsatte gruppene, som de pleietrengende som bor hjemme og de med rusproblemer. Den handler om behovet for ny utdanning, om evaluering og erfaringslæring, om det å utvide tjenestetilbudet til lokalbefolkningen for eksempel gjennom høynet akuttmedisinsk kompetanse hos brannfolk, og den handler om strategisk ledelse både administrativt og operativt. Det siste er kanskje det mest underkommuniserte tema i forhold til dagens fragmenterte kommunale brann- og redningsvesen.

Brannstudien handler om å bygge en bro for beredskap og forebyggende arbeid over kommunegrensene. Den dokumenterer at lokal tilstedeværelse er selve kjernen i beredskapen og det forebyggende arbeidet. Brannstudien konkluderer med at på flere områder må det etableres regionale kapasiteter, det vil si kompetanse og utstyr som ikke kan etableres ved hver enkelt brannstasjon eller kommune. Beredskap og brannforebyggende arbeid må bygges på lokale og regionale risiko- og sårbarhetsanalyser, så vi evner å se helheten. I tillegg er det drøftet og slått fast at på noen områder må det etableres nasjonale kapasiteter, for eksempel spisset beredskap rettet mot ulykker der bygninger raser sammen, som boligblokken i Ålesund.

Ærlighet mot brukere og eiere er viktig når man forvalter innbyggerne sine penger. Utfra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være økonomisk lønnsomt å gjøre forskyvninger av kostnader fra ledelsesfunksjoner til den utøvede beredskapen i kommunen. Det er heldigvis slutt på frivillige brannmannskaper i Norge. Alle er nå ansatt under ryddige arbeidsforhold som er regulert gjennom avtaler og forskrifter. Det skulle bare mangle om ikke en deltidsansatt som skal gjøre samme jobben som en heltidsansatt, ikke skulle få kompetanse og utstyr på samme nivå. Det vil resultere i økte kostnader for kommunene, hvis man ikke gjør andre grep i brann- og redningstjenesten.

Brannstudien fortjener en skikkelig behandling. Det er for mange små enheter, det er dokumentert gjennom flere sentrale dokumenter opp gjennom årene, for eksempel Rapporten om skogbrannberedsskapen fra 2008, Stortingsmeldingen om brannsikkerhet fra 2008 og Stortingsmelding om samfunnssikkerhet fra 2012 og med Stortingets behandling i Inns 426 S fra juni 2013.. Det er en samstemt arbeidsgruppe som står bak Brannstudien. Jeg har tillit til at Stortinget, Regjeringen og våre sentrale myndigheter evner å sørge for at de riktige og viktige beslutningene tas raskt.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
23.02.2014, skrevet av Dag Botnen
Har bladd meg gjennom de fleste av høringsuttalelsene til brannstudien. Mye bra vurderinger og det er gjennomgående enighet om at det er nødvendig med større enheter for å skape mer robuste brannvesen med mulighet for enda bedre kompetanse. At det er forskjellig syn på hvilken modell som er mest formålstjenlig var forventet. La ikke dette bli noe som gjør til at det ikke skjer endringer i det hele tatt. Vi går en spennende tid i møte:-)
19.02.2014, skrevet av Herman Kristoffersen
Mye bra her av Hågenrud. 1.Spørsmålet er imidlertid fortsatt gjennomføringskraft. Alle vet at det går greit helt til distriktspolitikken koples inn. Da forsvinner faget lett til fordel for enketpersoners/organisasjoners interesser. 2. De store brann- og redningsvesenene må også gå i seg selv og effektivisere kraftig om brannstudien blir virkelighet. Årsaken er at branner fortsatt må slukkes lokalt, og om sluttregningen skal bli som i dag, må det tilføres sterkere ressurser til distriktene. Da må noen betale regningen for dette. Alt kan ikke tas inn gjennom billigere varsling(110). Tror dette likevel er veien å gå. Kanskje må brannvesenene i de store byene bli slankere og mer målrettede organisasjoner innen kjernevirksomhetene. Nemlig brann- og redning. Også kutte ut det meste av annet.
17.02.2014, skrevet av Arne Hansen
Til Torbjørn: Sett deg inn i sakene før du kommer med eder og galle. Tror du blir stappmett av kameler, for makan til bevis for inkompetanse i et innlegg har jeg aldri sett før... Bra Haagenrud, godt jobbet. :-)
17.02.2014, skrevet av Jan-Olav Vagle
Jeg har stor tro på at vi gjennom brannstudiet og politianalysen, kan få frem mye bedre utnyttelse av allerede eksisterende beredskap i Norge. Vi må ikke alle være så redde for at ser litt på hvordan vi er organisert, tror det bare er til det beste for alle at vi får større enheter og lede. Øke kompetansen ute i distriktene, styrke små stasjoner og depoter med bedre utstyr for at de kan takle de samme hendelser som store brannvesen. Håper bare politikerne tør å ta tak i studien, slik at den ikke bare blir et papir i skuffen. Alle vi som er stolte av å jobbe innenfor et brann og redningsvesen, bør se frem til nytenkning som gjør at vi kan utnytte vårt potensiale mye mer en vi gjør i dag.
12.02.2014, skrevet av Thorbjørn
Lurer på når DSB blir ferdig med å svelge kameler. Nødnettet er en direkte katastrofe, når det kommer til utførelse og det kan vi takke DSB og de "store" brannvesen for. Fordelings modellen på kostnader er ikke mindre enn latterlig. Nok en gang går DSB kun til de "store" brannvesen og bestiller et ønsket utfall. Ingen av tallene eller statistikkene som blir benyttet for å underbygge det ønskede utfallet tåler å bli sett nærmere på. Det kun tar 10 minutter å plukke de fra hverandre. Brannstudiet vil øke kostnadene til innbyggerne med mange milliarder, genial kost/nytte tenking. Falck sitter og klapper i hendene, snart kan de ta over. Takk og pris for kommuneloven som gjør at en eventuell katastrofe(brannstudiet) ikke inntreffer for om flere år.
12.02.2014, skrevet av Nils Georg Nordskag
Mye bra i denne fra Hågenrud, men det er nok mange rundt i landet som deler Nilssens bekymring for de små brannvesenene og deres fremtidsutsikter med nærhet til beredskap i egen kommune, øvelse, opplæring og en mulig nedbygging av beredskapen som resultat. Det siste vekker sterke reaksjoner i mange lokalmiljøer. Er det en fare for at samling til få store vil gå ut over de små? Selvfølgelig er det det, men når man er klar over utfordringene på forhånd så bør det være mulig å legge opp til løsninger som ivaretar også dette aspektet. For meg så virker det til tider som om dsb nærmest har en "religiøs" tro på at bare det blir stort så blir det bra, men så står man i fare for «å kaste barnet ut med badevannet» ved at de mindre brannvesenene som i dag greier seg relativt greit ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte. Fra mitt ståsted så er det en del unike kvaliteter i de små brannvesenene som man må søke å ivareta på best mulig måte. Dette kan f.eks. være eierskap til eget korps («dugnadsånd»), fagmiljø(!), tett og godt samarbeid mellom forskjellige fagområder som beredskap/forebyggende/Plan og Bygg, vann og avløp mm. For å bruke oss selv som eksempel så er 100% stilling på forebyggende også deltaker i brannvesenets deltidsberedskap som utrykningsleder. Dette er med på å sikre at om det avdekkes noe i forbindelse med tilsyn, eller ute på utrykning, så tilløper dette veldig enkelt den andre avdelingen som da kan gjøre nødvendige tiltak. Det samme gjelder for leder av Plan og bygningsavdelingen, og tilsvarende for andre fagområder. Det at vi har heltidsansatte i brannvesenet "på stedet" sikrer bl.a en nærhet til et minimum av fagmiljø og smidighet som bl.a gjenspeiler seg i at små brannvesen ofte kan være raske til å omstille seg til nye krav og behov. I tillegg til kompetanse så ligger nøkkelen til suksess etter min mening i økonomi, og det er uavhengig av om det dreier seg om enkeltkommuner eller store IKS’er. Oppslag i media i det siste viser med all tydelighet at man også innenfor IKS har sine utfordringer med økonomi. En annen ting jeg stiller meg selv spørsmål om er rett og slett om dette er måten å gjøre det på? Dersom DSB og våre sentrale myndigheter virkelig mener noe med å etablere store enheter så må kanskje dette løftes vekk fra kommunene? Så lenge man skal ha kommunal selvråderett så er det i mine øyne utopi å tro at man skal kunne klare å få til at flere 10-talls kommuner skal komme til enighet for å etablere et «fylkesbrannvesen». Hva skjer med dimensjoneringsforskriften i denne prosessen? For meg vil det være naturlig også å se på denne, da det er denne som legger grunnlaget for bemanning mm. Skal man etablere store enheter så vil det vel og være en utopi å tro at det ikke skjer noen endring i stasjonsstrukturen slik den er i dag? Må man gjøre noe som sikrer et minimum av bemanning på dagtid? Det er vel ikke alltid man har tatt ut mulige fordeler ved å etablere flere felles stasjoner i grenseområdene mellom kommunene, noe som vil bli helt naturlig at skjer ved i et «fylkesbrannvesen» Det vil i så fall føre til at noen kommuner vil føle seg som tapere ved at deres tettsteder får en dårligere beredskap (les i hovedsak lengre responstid). Kanskje må man ta mere drastiske virkemidler i bruk, dvs endre lovgivningen først? Uansett hvordan veien videre ser ut så skal vi nok klare å levere gode forebyggende tjenester og beredskap ut til de vi er her for!
11.02.2014, skrevet av Børge Presthaug
Endelig kan me få ein fagleg strategi igjennom Brannstudien og kan samla heile brann Norge og ha eit felles mål og bli slagkraftig
11.02.2014, skrevet av Dag Botnen
Jeg skal ikke si at jeg kjenner Finnmark særlig godt, men skjønner såpass at det er m.a. utfordringer i.f.t. avstander. Jeg har lest brannstudien og forstår den slik at kompetanse er et satsingsområde og da er et virkemiddel større fagmiljø som kommer med større brannvesen. Innenfor hvert brannvesen må det være en organisering som sikrer kompetanse slik at fagledere har et riktig område å håndtere i.f.t. areal og hendelser. Det er nok en dårlig løsning å samle all kompetanse i Alta. Hva om vi tenker oss hovedkontor, regionkontor og brannstasjoner og knytter faglederne mot regionkontor? Jeg er sikker på at organisering lar seg løse, også i Finnmark.
11.02.2014, skrevet av Kjell Nilssen
Jeg registrerer kommentaren fra Hågenrud, men må beklage at jeg ikke deler hans syn. Hele ideen som brannstudien bygger på er et befal i deltid fjernes fra sine respektive kommuner og sparte pengenger benyttes til heltidsstillinger. Dette vil innebære at brannstasjonene i de fleste kommuner i landet ikke vil ha fagkompetanse til å planlegge, lede og øve eget korps. Jeg er brannsjef i en liten kommune i Finnmark og regner med at Finnmark brann og redningsvesen vil få sin ledelse i Alta. En hendelse hos oss vil da betinge at en kompetent leder vil ha en utrykningstid på omlag 5 timer selv om det kjøres blått. Ledelse ut over dette vil skje med utrykningsledere med høyst begrenset ledelseskompetanse. Jeg mener brannstudien er navlebeskuende og bærer i alt for stor grad av å være laget av og for de store kommunene og brannvesnene.
11.02.2014, skrevet av Bjørn Bakkhaug
Meget bra dette. Fint at noen "setter skapet på plass" og fjerner de mange misforståelser og useriøse uttalelser som tas i bruk for å hindre den utviklingen Brannstudien anbefaler.
11.02.2014, skrevet av John Håkon Næss
Veldig bra :-)
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2019
16.01. Nasjonal brann- og...
MARS 2019
19.03. Brannvesenkonferan...
MAI 2019
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann