Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

IKKE-ØNSKELIGE «TILLEGGSTJENESTER»??

Av Guttorm Liebe 
18.02.2014
 
I medieoppslag i dag, - 18.02.2014, framstilles 110-sentralenes såkalte tilleggstjenester som «kommersielle» tjenester. I den forbindelse brukes begrepet «statsstøtte» når kommenteres mulige kryss-subsidieringer. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsene, og er dypt bekymret for DSBs manglende holdning til direkte brannalarmering som brannskadeforebyggende tiltak.
-

Blant annet «Nationen», NRK og «e-24» har i dag, den 18. februar 2014 oppslag om at de tilleggstjenester som 110- sentralene over helde landet yter, kan være regelstridig drift.

Jeg slutter meg til DSB oppfordring om at dette bør undersøkes nærmere, - selv om dette nok er undersøkt tidligere.

Men DSB burde sett også dette spørsmålet i sammenheng med hvilken struktur nødmeldinger og nødalarmeringsentralene skal ha i framtida, fordi dette i bunn og grunn kommer til å dreie seg om hvem som skal eie sentralene og ha ansvar for drift av dem.

Jeg kjenner meg ikke igjen i DSB beskrivelser og formuleringer, ei heller i den opptrukne problemstilling.

Fordi man skal være forsiktig med å påstå om andre, er dette noen ord om disse forholdene ved 110-Telemark:

1.       Drift av 110-sentralene er et rent kommunalt ansvar. 110-sentralene får ingen direkte statsstøtte, og har siden etableringen av brannalarmsentralene for flere kommuner, - som startet tidlig på '80-tallet, aldri hatt statsstøtte.

2.       All produksjon av tilleggstjenester med 2 unntak, er tjenesteproduksjon i egen regi (som ikke faktureres særskilt).

3.       110-Telemark hadde sak i konkurransetilsynet,- tror det var i år 2006, ang trygghetsalarmering. Da ble slått fast at dette for 110-Telemark sitt vedkommende (interkommunalt samarbeide, og eierform som i dag), er tjenesteproduksjon i egen regi.

4.       De to unntakene er:

a.       Mottak og formidling av direkte mottak av automatiske brannalarmer fra store objekter. Dette er et meget viktig skadeforebyggende tiltak, som med sikkerhet vil medføre økte skadekostnader / samfunnskostnader, dersom blir tvunget bort fra 110-sentralene.

b.      Formidling av utløste røykvarslere i privatboliger, - avtale med 2 vaktselskap. Hensikten med avtalene er å få orden på relasjonen til vaktselskapene og deres kunder, og sørge for like avtaler, slik at evt konkurransevridninger blir unngått. Det er de resterende vaktselskapene selv som ikke ønsker å inngå slik avtale.

Ingen av disse to tjenestene er «kommersielt» motivert. Først og fremst motivert av den brannskadeforebyggende effekten. (Den skadeforebyggende effekten kan dokumenteres, - og selv om det ikke markedsføres, gjelder dette også i forhold til redning av liv). At det tas et årlig abonnement for de objektene som har direkte tilknytning til 110-sentralene, skyldes først og fremst et behov for å styre tjenesten (unngå utnyttelse).

Jeg er for øvrig dypt bekymret for vårt fagdirektorats oppfatning av at mottak og formidling av direkte overførte brannalarmer fra store bygninger regnes av som en ikke-ønskelig tjeneste, øyensynlig fordi disse ikke er nevnt i lovteksten som en oppgave for 110-sentralene. At vårt fagdirektorat, som også har brannforebyggende virksomhet som sitt fagområde, ikke makter å se den skadeforebyggende effekten av direkte brannalarmering, begriper jeg rett og slett ikke!

At vårt fagdirektorat, - som sågar i sitt navn har «samfunnssikkerhet og –beredskap», tydeligvis også har problemer med å se den samfunnsmessige beredskap det er i de aller fleste «tilleggstjenestene» til 110-sentralene, er også forunderlig.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
18.02.2014, skrevet av Per Ole Sivertsen
En rask sjekk blant Solskinnshistoriene viser at av 3178 registrerte historier så var det krysset av for at direktevarsling til 110-sentral hadde betydning i 1141 av dem. Det er ikke "vitenskapelig forskning" men bør være med i diskusjonen hvordan denne effekten har bidratt.
18.02.2014, skrevet av Per Ole Sivertsen
Det er ikke bare 110-sentralene som driver med kommersiell virksomhet - også flere brannvesen har alarmmottak. I Tromsø er ikke 110-sentralen involvert i den kommersielle delen av mottak av slike alarmoverføringer. Dette er det opp til hvert enkelt brannvesen og kommune å håndtere med tanke på kontrakter og fakturering. 110-sentralen i Tromsø er utelukkende finansiert på bakgrunn av innbyggerbetaling fra kommunene og driver med de lovpålagte oppgavene og mottak og formidling av alarmer fra brannalarmanlegg og sprinkleranlegg til brannvesene. 110-sentralen er ikke part i noen avtale med «kundene» som har objekter med direktevarsling, men har en avtale med kommunene om å drive tjenesten for dem. DSB opererer med begrepet «vedtaksobjekt» og sier at man ikke kan ta betaling fra disse. Hva om alle som i dag har direktevarsling enten sier opp avtalene eller blir vedtaksobjekter – vil det være like interessant å drive denne tjenesten. Ut i fra den brannforebyggende effekten så bør svaret være Ja. Det er også flere kommuner som ikke ønsker å ha objekter med direktevarsling fordi kommunen ikke har vaktordninger. Det bør være samme tanken når det gjelder den brannforebyggende effekten og behovet for direktevarsling uavhengig av hvor i landet objektet befinner seg. I dag er det nesten umulig å sammenligne kostnadene for 110-sentralene fordi det er så ulik praksis hvordan inntektene på tilleggstjenestene fordeles. Det er fra at 110-sentralen beholder all inntekt til at 110-sentralen ikke har inntekt. Jeg synes det er helt greit at debatten kommer og egentlig er det litt rart at den ikke har kommet tidligere. På samlingene til 110-forum er det ofte diskusjon knyttet til hvordan ordninger 110-sentralene har med tanke på prissetting, hvem som kan være tilknyttet, hvordan inntektene fordeles, hvordan kontraktene ser ut mm. Ingen 110-sentraler har samme ordning.
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2019
16.01. Nasjonal brann- og...
MARS 2019
19.03. Brannvesenkonferan...
MAI 2019
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann