Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

KOMMERSIELLE 110-SENTRALER KAN STRIDE MOT REGELVERKET

Av Per Ole Sivertsen 
18.02.2014
 
Dette er overskriften på flere nettsteder i dag skyldes at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap mener enkelte 110-sentraler har problemer med å bevise at statsstøtten ikke finansierer kommersielle tjenester.
-

I Nationen står følgende om denne saken:

Enkelte av landets nødmeldingssentraler for brann og redning (110-sentraler) kan drive i strid med reglene for statsstøtte.

Det skriver Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i en rapport om omorganisering av 110-sentralene, lagt fram i januar.

Selskapet Analyse & Strategi har gått gjennom 110-sentralenes regnskaper på oppdrag for DSB.

«Etter en gjennomgang av regnskapene er det knyttet bekymring til enkelte regnskapers evne til å synliggjøre at den offentlige støtten ikke er med på å finansiere den kommersielle tjenesten», skriver DSB i sin rapport.

Direktoratet mener situasjonen må gjennomgås.

Tjener penger
Samtlige 19 110-sentraler i Norge tilbyr tilleggstjenester, ifølge Analyse & Strategi. Tilleggstjenestene gir inntekter til sentralenes kommunale eiere og fører til større aktivitet ved sentralene.

Typiske tilleggstjenester er knyttet til tyveri- og brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer og lignende. Mengden tilleggstjenester varierer. På topp ligger Alarmsentralen Sogn og Fjordane, som i 2012 mottok 67.251 anrop knyttet til tilleggstjenester. Til sammenligning mottok sentralen 998 anrop knyttet til lovpålagte 110-tjenester i 2012.

Kryssubsidiering – i dette tilfellet at statsstøtte går til å finansiere kommersiell virksomhet – er ikke tillatt. Avdelingsdirektør i DSB Anne Rygh Pedersen sier til Nationen at DSB ønsker gjennomgang for å kartlegge om kryssubsidiering faktisk skjer.

DSBs ønsker i utgangspunktet at nødmeldingssentraler ikke skal håndtere kommersielle tjenester.

– DSB har vært tydelige på at vi ønsker rene fagsentraler, for at de skal bli gode på nødmeldingstjenester. Vi ser at det kan være fornuftig bruk av kommunale midler å også tilby tilleggstjenester, og at det er gode argumenter for å ha det også i framtida, men vi ønsker en debatt om det, sier Pedersen.

– Svekker troverdigheten
DSB skriver i sin rapport om 110-sentralene at flere sentraler synes mer fokusert på tilleggstjenester og kommunal inntjening enn å dyrke profesjonaliteten i de lovpålagte oppgavene.

«Dette er med på å svekke 110-sentralenes troverdighet», skriver DSB.

DSB skriver at noen 110-sentraler hevder at mottak av trygghetsalarmer og lignende er med på å styrke operatørenes evne til å håndtere «reelle» hendelser, men direktoratet trekker motsatte konklusjon.

«DSB er uenig i denne påstanden», skriver DSB, og fortsetter:

«Informasjon fra fagmiljøene tilsier faktisk det motsatte, at håndtering av store mengder trygghetsalarmer forstyrrer operatørene i forhold til å holde fokus på de lovpålagte oppgavene».

Vil samle 110, 112 og 113
DSBs langsiktige mål er å samle nødmeldingssentralene for brann, helse og politi.

– Da vil man ha et annet oppgavetilfang enn i dag, sier Pedersen.

DSB har myndighet til å slå sammen 110-sentraler, og har lagt en plan for å redusere antallet sentraler fra 19 til ni eller ti.

Planene er omstridt. For tiden er en klage på vedtak om nedlegging av 110-sentralen i Skien til behandling i Justisdepartementet, mens en klage på vedtak om nedlegging av 110-sentralen i Florø er til behandling hos DSB.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
19.02.2014, skrevet av Jan Fausk
Jeg støtter også DSB i at 110-sentralene må ha større fokus på nødalarmering. Den beste løsningen på det er å etablere større 110-sentraler og kanskje det aller viktigste: at DSB gir helt klare signaler på hva 110-sentralene skal eller ikke skal drive med av såkallte "tilleggstjenester". Jeg mener at grensesnittet her bør gå ved at 110-sentralene KAN være mottak av brann- og heisalarmer fra statlige, fylkeskommunale og kommunale bygninger, samt brannalarmer fra bedrifter. Alt annet bør overtas av andre.
19.02.2014, skrevet av atle engan
Jeg er helt enig i DSB målsetting, operativiteten og primæroppgavene til 110-sentralene må rendyrkes og snarlig samling nødmeldetjenestene til ett nødnummer. Alarmsentralene må driftes i statlig regi i sin helhet.
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2019
16.01. Nasjonal brann- og...
MARS 2019
19.03. Brannvesenkonferan...
MAI 2019
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann