Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

KOMMERSIELLE 110-SENTRALER KAN STRIDE MOT REGELVERKET

Av Per Ole Sivertsen 
18.02.2014
 
Dette er overskriften på flere nettsteder i dag skyldes at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap mener enkelte 110-sentraler har problemer med å bevise at statsstøtten ikke finansierer kommersielle tjenester.
-

I Nationen står følgende om denne saken:

Enkelte av landets nødmeldingssentraler for brann og redning (110-sentraler) kan drive i strid med reglene for statsstøtte.

Det skriver Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i en rapport om omorganisering av 110-sentralene, lagt fram i januar.

Selskapet Analyse & Strategi har gått gjennom 110-sentralenes regnskaper på oppdrag for DSB.

«Etter en gjennomgang av regnskapene er det knyttet bekymring til enkelte regnskapers evne til å synliggjøre at den offentlige støtten ikke er med på å finansiere den kommersielle tjenesten», skriver DSB i sin rapport.

Direktoratet mener situasjonen må gjennomgås.

Tjener penger
Samtlige 19 110-sentraler i Norge tilbyr tilleggstjenester, ifølge Analyse & Strategi. Tilleggstjenestene gir inntekter til sentralenes kommunale eiere og fører til større aktivitet ved sentralene.

Typiske tilleggstjenester er knyttet til tyveri- og brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer og lignende. Mengden tilleggstjenester varierer. På topp ligger Alarmsentralen Sogn og Fjordane, som i 2012 mottok 67.251 anrop knyttet til tilleggstjenester. Til sammenligning mottok sentralen 998 anrop knyttet til lovpålagte 110-tjenester i 2012.

Kryssubsidiering – i dette tilfellet at statsstøtte går til å finansiere kommersiell virksomhet – er ikke tillatt. Avdelingsdirektør i DSB Anne Rygh Pedersen sier til Nationen at DSB ønsker gjennomgang for å kartlegge om kryssubsidiering faktisk skjer.

DSBs ønsker i utgangspunktet at nødmeldingssentraler ikke skal håndtere kommersielle tjenester.

– DSB har vært tydelige på at vi ønsker rene fagsentraler, for at de skal bli gode på nødmeldingstjenester. Vi ser at det kan være fornuftig bruk av kommunale midler å også tilby tilleggstjenester, og at det er gode argumenter for å ha det også i framtida, men vi ønsker en debatt om det, sier Pedersen.

– Svekker troverdigheten
DSB skriver i sin rapport om 110-sentralene at flere sentraler synes mer fokusert på tilleggstjenester og kommunal inntjening enn å dyrke profesjonaliteten i de lovpålagte oppgavene.

«Dette er med på å svekke 110-sentralenes troverdighet», skriver DSB.

DSB skriver at noen 110-sentraler hevder at mottak av trygghetsalarmer og lignende er med på å styrke operatørenes evne til å håndtere «reelle» hendelser, men direktoratet trekker motsatte konklusjon.

«DSB er uenig i denne påstanden», skriver DSB, og fortsetter:

«Informasjon fra fagmiljøene tilsier faktisk det motsatte, at håndtering av store mengder trygghetsalarmer forstyrrer operatørene i forhold til å holde fokus på de lovpålagte oppgavene».

Vil samle 110, 112 og 113
DSBs langsiktige mål er å samle nødmeldingssentralene for brann, helse og politi.

– Da vil man ha et annet oppgavetilfang enn i dag, sier Pedersen.

DSB har myndighet til å slå sammen 110-sentraler, og har lagt en plan for å redusere antallet sentraler fra 19 til ni eller ti.

Planene er omstridt. For tiden er en klage på vedtak om nedlegging av 110-sentralen i Skien til behandling i Justisdepartementet, mens en klage på vedtak om nedlegging av 110-sentralen i Florø er til behandling hos DSB.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
19.02.2014, skrevet av Jan Fausk
Jeg støtter også DSB i at 110-sentralene må ha større fokus på nødalarmering. Den beste løsningen på det er å etablere større 110-sentraler og kanskje det aller viktigste: at DSB gir helt klare signaler på hva 110-sentralene skal eller ikke skal drive med av såkallte "tilleggstjenester". Jeg mener at grensesnittet her bør gå ved at 110-sentralene KAN være mottak av brann- og heisalarmer fra statlige, fylkeskommunale og kommunale bygninger, samt brannalarmer fra bedrifter. Alt annet bør overtas av andre.
19.02.2014, skrevet av atle engan
Jeg er helt enig i DSB målsetting, operativiteten og primæroppgavene til 110-sentralene må rendyrkes og snarlig samling nødmeldetjenestene til ett nødnummer. Alarmsentralene må driftes i statlig regi i sin helhet.
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
MAI 2019
06.05. Brannvernkonferans...
14.05. Skogbrannseminar...
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann