Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

UTREDNING OM EIERSKAP TIL NØDNETTUTSTYR FOR BRANN NÅR UTBYGGINGEN ER FERDIG

Av Per Ole Sivertsen 
02.10.2014
 
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en rapport om fremtidig eierskap, forvaltning, drift og finansiering av nødnettutstyret til de kommunale og interkommunale 110-sentralene. DSB har tatt utgangspunkt i at radioterminalene skal være kommunalt eid.
-

Staten, ved Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), eier i dag alt som er levert gjennom nødnettkontrakten. Leveranse av utstyr til 110-sentralene og radioterminaler, i tillegg til selve nødnettet (radionettet), er unikt for det norske nødnettprosjektet. De fleste andre land har valgt å bygge ut sine nødnett separat, og la nødetatene selv initiere og anskaffe brukerutstyret. Den norske tilnærmingen er, slik det følger av Prop. 100 S (2010-2011) om fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge, for å sikre enhetlige løsninger og legge til rette for samvirke mellom nødetatene gjennom en koordinert og samtidig anskaffelse og innføring.

En utfordring i sikringen av fremtidige enhetlige løsninger er at politi, brann- og redningsvesen og den akuttmedisinske helsetjeneste skiller seg fra hverandre med hensyn til organisering. Politiet (112) er statlig i sin helhet, brann- og redningsvesenene og nødmeldingssentralene for brann (110) er kommunale i sin helhet, helsetjenesten (113, akuttmottak og legevakter) er både statlig og kommunal.

DSB mener at den foretrukne modellen vil være en nødmeldingstjeneste for brann der staten tar ansvaret for driften av tjenesten, i tillegg til utstyret og opplæringen. En slik modell vil gi en landsdekkende tjeneste der befolkningen sikres et likeartet tilbud uavhengig av geografi og kommunal økonomi. Modellen legger til rette for samlokalisering, eventuelt felles nødmeldingssentraler, med politi og helse. Brannfaglig kunnskap på nødalarmeringssentralene er nødvendig, uavhengig av statlig eller kommunalt eierskap til utstyr og drift.

>> Rapport om fremtidig eierskap, forvaltning, drift og finansiering av nødnettutstyret til de kommunale og interkommunale 110-sentralene (pdf)

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
03.10.2014, skrevet av Henrik Trømborg
En av de store fordelene vi har opplevd med innføringen av Nødnett (vi er i Fase 0) er at samhandlingen med politi, brann og helse er forbedret. Det er viktig å forsterke og videreutvikle dette. En fragmentering der kommunene skal få tilbake mer av styringen og ansvaret for Nødnett i 110-sentralene er ikke ønskelig. Argumentet med likhet i de tre nødetatenes drift, eierskap og utvikling teller mye. Staten ved DSB bør få ansvaret for området Brann.
02.10.2014, skrevet av Per Ole Sivertsen
Statlig eiet og drevet 110-sentraler er kanskje ikke så dumt. Med én eier og én driftsorganisasjon kan vi få ensartet tjeneste og kanskje også få felles system - ala det dem holder på med i Irland (CAMP – The Next Generation) - én sentral men tre lokasjoner. Da kan man ha en stor sentral med mange operatører som kan besvare mange samtidige samtaler uavhengig av hvor operatørene fysisk befinner seg.
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2019
16.01. Nasjonal brann- og...
MARS 2019
19.03. Brannvesenkonferan...
MAI 2019
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann