Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

STATLIGE 110-SENTRALER?

Av Guttorm Liebe 
19.11.2014
 
Med utgangspunkt i å skulle vurdere eierskap og drift av Nødnettutstyret på 110-sentralene, konkluderer DSB med at de bør være statlige! Svært mangelfull utredning til å kunne trekke en så vidtrekkende konklusjon, eller kanskje bare forsøk på en «short-cut»?
-

DSB ga for en tid tilbake (udatert) en utredning om «NØDNETT BRANN. Eierskaps-, forvaltnings-, drifts- og finansieringsmodell av nødnettutstyret når innføringen av Nødnett er ferdig».

Utredningen gir anbefalinger om spørsmål langt utover det overskriften skulle tilsi. For det første er jeg forundret over at dette spørsmålet, - driften av Nødnettutstyret etter utrullingen, ikke ble besluttet ved vedtaket om utbyggingen.

Mangelfull utredning i forhold til hva som konkluderes

Utredningen skal i følge overskriften begrense seg til å ta for seg driften av utstyret til Nødnett på 110-sentralene. Men konklusjonene som trekkes er om 110-sentralstrukturen og eierskapet til 110-sentralene.

Utredningen er altfor snever og mangelfull til å kunne trekke så vidtrekkende konklusjoner.

Eierskapet og driftsansvaret til deler av det utstyret som betjenes på 110-sentralene er selvsagt ett element i en struktur- og eierskapsvurdering. Men må anses å være nærmest for en detalj å regne i forhold eierskap og struktur.

Å alene legge problematikk omkring eierskap til Nødnettutstyr til grunn for å gjøre 110-sentralene statlige, er uakseptabelt lettvint.

En er også forundret over at denne utredningen synes å glemme at det såkalte «Brannstudiet», som ble gitt ut i desember 2013, ikke omhandler hverken statlige brannvesen eller 110-sentraler.

Justisdepartementet bør derfor se bort fra denne utredningen som grunnlag for å gjøre struktur- og eierskapsendringer.

Tjenester for kommunene

Utredningens snevre mandat medfører selvsagt at et av kjernespørsmålene vedrørende 110-sentralene overhodet ikke berøres. Det er det tjenesteomfang 110-sentralene yter for sine eiere utover å ta imot nødmeldinger på telefonnummer 110 og utalarmering av de lokale brannvesen.

DSB har i forbindelse med forrige forsøk på omstrukturering, ment at selv det å ta i mot direkte automatiske brannalarmer fra større bygg, faller utenfor 110-sentralenes oppgaver. Dette er selvsagt en faglig feil vurdering av DSB, dersom samfunnssikkerhet og brannvern er utgangspunktet.

I denne forbindelse tyder slik holdning fra DSB sin side på at dersom 110-sentralene gjøres statlige, vil denne tjenesten bli fjernet fra 110-sentralene. Spørsmålet om de samfunnssikkerhetsmessige konsekvensene av en slik endring må utredes og vurderes grundig før man kan trekke konklusjon.

110-sentralene yter også en lang rekke andre beredskapsmessige tjenester overfor kommunene. Dette er for en stor del tjenester som kommunene vil måtte ivareta uansett 110-sentralstrukturen. Konsekvensene av hva som vil skje med dette tjenesteomfanget må selvsagt også underlegges grundige vurderinger, før man trekker den konklusjon at 110-sentralene ikke lenger skal være kommunalt ansvar.

Finske «tilstander»

Det finnes ett land i Norden som har forsøkt statliggjøring av 110-sentralene, inkludert innsnevring av deres tjenesteomfang. I Finland medførte det at kommunene dels opprettholdt, dels gjenopprettet mange av sine gamle «110-sentraler». Man bør da stille seg spørsmålet hva gevinsten med denne statliggjøring egentlig ble.

Statlig driftsansvar

Til forskjell fra de to andre nødmeldesentralene vi har i Norge, besluttet Stortinget at 110-sentralene skulle skifte ut sitt utalarmeringsutstyr til Nødnett. Dette får som konsekvens at alle 110-sentralene betjener likt utstyr, hvilket må anses å være en fordel. Likeledes skal alle i de tre nødetatene ha samme kommunikasjonsutstyr over samme bære-nett. Dette må også anses som en fordel.

Men konsekvensen er at kommunene får en meget kraftig økning i kostnader til drift av nødnett og radiokommunikasjon. Dette er kostnader Stortinget i realiteten påfører kommunene.

Utredningen peker for øvrig på en rekke problemer som kan oppstå dersom Staten ikke fortsetter å være eier av Nødnett inkludert 110-sentralenes Nødnettutstyr, som er korrekt nok.

Av den grunn blir konklusjonen at så vel eierskapet som driftsansvaret for Nødnett inkludert det utstyret som i den forbindelse er på nødmeldesentralene forblir et statlig ansvar, slik som KS anbefaler.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
24.11.2014, skrevet av Atle Engan
Målestting må være ett - 1 - nødnummer her til lands også, som naturligvis vil medføre statlig drift- og eierforhold til nødmeldetjenesten. Kanskje vi ender opp med 6 - 8 sentraler i hele landet, jfr. politireformen og antall politidistrikter. I såfall blir lokale undersentraler viktige for nødvendig lokal hendelseskoordinasjon - uansett er god lokalkunnskap viktig for sluttresultatet i alle typer aksjoner.
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
MAI 2019
06.05. Brannvernkonferans...
14.05. Skogbrannseminar...
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann