Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

REFERAT FRA SEMINAR OM FELLES TERMINOLOGI I NØDETATENE

Av Per Ole Sivertsen 
12.03.2015
 
Språkrådet inviterte til et seminar om felles terminologi i nødetatene. Seminaret ble holdt i Språkrådets lokaler. Det var 23 deltakere.
-

Bakgrunn for seminaret

Språkrådet deltar i to arbeidsgrupper for terminologi: Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) og Terminologi for akutt forurensning (TAF). Gjennom arbeidet i disse to gruppene har Språkrådet erfart at de ulike nødetatene har mange felles organisatoriske ord og termer, men at det ikke alltid er enighet mellom etatene om hva disse betyr. Dette kan føre til unødvendige misforståelser og uklar kommunikasjon mellom etater. Målet med seminaret var å få i gang en prosess som skal føre til en felles og entydig organisatorisk terminologi for nødetatene.

 

Program

Seminaret ble innledet med en presentasjon av de to arbeidsgruppene, KBT og TAF, og en introduksjon til problemstillingen.

 

Flere av etatene som deltok, presenterte sitt arbeid på feltet: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Helsedirektoratet og Politihøgskolen. I tillegg holdt Språkrådet og lederen i Nasjonalt redningsfaglig råd innlegg om viktigheten av felles terminologi.

 

Alle deltakerne kjente godt til problemstillingen med at det er ulik terminologi og begrepsbruk i de ulike nødetatene, både i lover, forskrifter, planverk og rutiner, og at dette bidrar til misforståelser og feiltolkninger både på organisatorisk og operativt plan.

 

Det var bred enighet om behovet for bedre samordnet terminologi. Det ble samtidig understreket at det er viktig å vise forståelse for at ulike etater kan ha spesielle behov.

 

Hans Kristian Madsen fra DSB understreket at samarbeid er en forutsetning for å lykkes. Det forventes at nødetatene sammen løser problemer og utfordringer. For å få til et godt samarbeid er god kommunikasjon og informasjonsflyt viktig, og det krever felles terminologi. Madsen understreket også at full ensartethet neppe kan nås, men at det kanskje heller ikke er målet.

 

Bjørn Jamtli fra Helsedirektoratet trakk fram tverretatlig planverk som veien å gå. Han poengterte også at det var viktig å bruke etablert terminologi der den fantes. Hvis noen har gode erfaringer med en velfungerende terminologi, skal det tungtveiende faglige grunner til for å ikke bruke det som allerede fins som grunnlag for tverrsektoriell kommunikasjon. Han brukte blant annet utviklingen av PLIVO (Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold) som et eksempel der helse overtok politiets faseinndeling for aksjoner, fordi politiet allerede hadde ferdig utarbeidede definisjoner.

 

Bjørn Danielsen fra Politihøgskolen ettersøkte «navet», altså det koordinerende leddet mellom etatene. Det mangler en arena for samhandling i begynnelsen av en hendelse. Han satte klientene til redningstjenesten i fokus ved å peke på det tidstap uensartet terminologi kan medføre. Dette tidstapet går utover den skadelidte. Han etterlyste også et «samvirkefag».

 

Marianne Aasgaard i Språkrådet påpekte at en felles forståelse av begrep og termer er viktig både for trygghet og lønnsomhet. Aasgaard trakk også fram at den norske språkpolitikken er tverrfaglig og sektorovergripende, og at alle departementer og offentlige etater har og skal ta et språkpolitisk ansvar.

 

Stein Solberg representerte Nasjonalt redningsfaglig råd og Hovedredningssentralen. Han viste til at man hadde fått til felles planverk og begrepsapparat innen redning internasjonalt, og at det derfor burde være mulig å få det til også nasjonalt. Han pekte på flere faktorer som bidro til kommunikasjonsproblemer utover terminologien. Målet i et samarbeid må være en «motorvei med informasjon» mellom alle medvirkende aktører som sørger for at alle får tilgang til informasjon om hendelsen som håndteres.

 

Veien videre

Det skal nå startes et arbeid med en oppdatering av Redningshåndboka. Redningshåndboka kan danne en felles plattform og være et normativt dokument som ligger i bunnen. Hovedredningssentralen vil bli bedt om å lede denne prosessen og kan benytte dette arbeidet til å melde tilbake til Justisdepartementet om behovet for avklaring av terminologi.

 

De ulike aktørene ble også oppfordret til å benytte anledningen i ulike høringer til å påpeke terminologibruk og at denne må samordnes. En mulighet nå er i forbindelse med høringsrunden for Kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten som pågår nå (høringsfrist 20. mars).

 

Det ble understreket av flere at det er viktig at et arbeid med å harmonisere terminologi må være forankret i ledelsene i de ulike direktoratene og helst også i Justisdepartementet. Det ble nevnt flere ulike grupper som kunne være aktuelle til å presentere problemstillingen for departementet, og det ble avtalt at dette skulle være en sak på dagsorden i det neste møtet i Nasjonalt redningsfaglig råd, som er 10. juni. Nasjonalt redningsfaglig råd sørger for dette.

 

Det blir en oppgave for de tilstedeværende direktoratene (DSB, Politidirektoratet, Helsedirektoratet og Direktoratet for nødkommunikasjon) å komme med innspill til den videre prosessen til møtet 10. juni. Nasjonalt redningsfaglig råd rapporterer så til Justisdepartementet etter sitt møte. Det var enighet om at oppgaven med å utarbeide en ensartet organisatorisk terminologi bør begrenses til aktørene i redningstjenesten, og at det kan være fornuftig på starte med tema som burde være enkle å behandle.

 

Kystverkets rolle og interesse i arbeidet med felles terminologi knytter seg til etatens ansvar for håndtering av hendelser med akutt forurensning, der brannvesenet utgjør en fundamental ressurs. Kystverkets terminologi må derfor være helt i tråd med brannvesenets for å ivareta beredskapsprinsippene, og spesielt samvirkeprinsippet, på en tilfredsstillende måte.

Kystverket bør være observatør på møtet i Nasjonalt redningsfaglig råd i juni.

 

Målet er at alle direktoratene får i oppdrag å bidra i denne prosessen. Språkrådet ønsker å få samme henstilling som de andre direktoratene, slik at Språkrådet kommer med i denne prosessen som en representant for alle språkbrukere.

 

Arbeidsgruppene KBT og TAF stiller seg til rådighet.

-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2019
16.01. Nasjonal brann- og...
MARS 2019
19.03. Brannvesenkonferan...
MAI 2019
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann