Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

BRANNVESENETS RESPONSTID NÅR SEKUNDENE VIRKERLIG TELLER

Av Per Ole Sivertsen 
13.10.2015
 
Studierapport fra masterstudent Joakim Pedersen.
Denne studie er ment for å fylle et kunnskapshull om brann- og redningsetatens prestasjoner når de aksjonerer på uønskede hendelser. Til nå har prestasjonsmålinger av beredskapsaktører vært et uberørt forskningsfelt, både nasjonalt og internasjonalt. Først de senere årene har flere beredskapsaktører tillat å la sine prestasjoner måle. Ved branner, trafikkulykker, arbeidsulykker og andre uønskede hendelser hvor befolkningen er avhengig av hurtig hjelp, forventes det at brannvesenet respondere hurtig til skadestedet for å kunne starte skadebegrensning. Denne studie er så vidt meg viten den første i Norge hvor brann- og redningsetaten lar brannvesenets prestasjoner ved fremføring av beredskapsressurser måle.
-
Når en uønsket hendelse oppstår så er det en rekke beredskapsaktører som bidrar for å redde liv eller begrense skader på miljøet og samfunnets verdier. Som samfunnsborgere ønsker vi å få hjelp fortest mulig når en uønsket hendelse oppstår. I noen situasjoner er tiden fra en uønsket hendelse oppstår og til skadebegrensningen kan starte avgjørende for hendelsens utfall. Ved eksempelvis et branntilløp skal det ikke mer enn 5 minutter til før et hus kan vær fullstendig overtent, og det finnes det en klar sammenheng ved at jo lengre en brann får brenne, jo større blir skadene. For brannvesenet gjelder hvert eneste sekund når det aksjoneres på en uønsket hendelse.

I denne oppgaven studeres det fire ulike forhold som antas å innvirke på brann- og redningstjenestens responstid. Problemstilling for oppgaven er: Å undersøke betydningen av fire ulike faktorer som antas å påvirke brann- og redningstjenestens responstid.

De fire forholdene er brannvesenets organisering, hvilke type uønsket hendelse som oppstår, demografien til brannvesenets ansvarsområde og til hvilke tid en uønsket hendelse oppstår.

Beredskapslogistikk er et nytt fagområde som omfatter planlegging, gjennomføring og evaluering av lagring og fremføring av beredskapsressurser. I dag finnes det kun en liten mengde faglitteratur og forskning på logistikk i en beredskapssituasjon. En av årsakene til dette er at eksterne forskere ikke har fått tilgang til å måle beredskapsaktørenes prestasjoner. I et samfunn med økt fokus på prestasjoner og økte forventninger til bruken av samfunnets ressurser har også beredskapsaktørene innsett at de må måle deres egen prestasjon. Å måle og evaluere egne prestasjoner er nødvendig for å forbedre egne prestasjoner. Det er identifisert som et kunnskapshull at det er lite forskning på beredskapsaktørenes prestasjoner og responstid i Norge. Denne studie har til formål å kunne bidra til å fylle kunnskapshullet og bidra til videre forskning innenfor beredskapslogistikk og prestasjonsmålinger av beredskapsaktører.

Studiens begynnelse bærer preg av en noe eksplorativt inspirert tilnærming, da det finnes lite teori og eksisterende forskning på dette fagfeltet. Studiens forløp av svært uklar og veien ble litt til ettersom forskningen gikk videre. Senere går studien over i en mer deskriptivt inspirert fase for å gi dypere innsikt i brann- og redningsetatens prestasjoner. Datamaterialet er fremskaffet fra beredskapsaktørens loggføringssystem, og viser historiske data fra 2011 til 2014. Datamaterialet ble bearbeidet og analysert ved hjelp av SPSS V.22.

I studien konkluderes det med at organisering av brann- og redningstjenesten og demografien til brannvesenets ansvarsområde er de avgjørende forholdene som påvirker brann- og redningstjenestens responstid. Studien viser at et høyere nivå av organisering gir lavere forventet responstid. Analysen viser at dekningsarealet påvirker responstiden ved at større dekningsareal gir høyere forventet responstid. Av hovedfunn kan det trekkes frem at kasernert brannvesen er den helt klart foretrukne organiseringen i tettbebygde strøk og byområder når formålet til brannvesenet er å vær hurtig tilstede ved en uønsket hendelse når hvert sekund teller.
 
Les hele Rapporten
-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2019
16.01. Nasjonal brann- og...
MARS 2019
19.03. Brannvesenkonferan...
MAI 2019
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann