Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

SKRIFTLIG SPØRSMÅL FRA JENNY KLINGE (SP) TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSMINISTEREN

Av Per Ole Sivertsen 
10.02.2016
 
Jenny Klinge (Sp): Vil statsråden vurdere å endre fordelingsnøkkelen for kommunenes kostnader knyttet til abonnementsordningen for Tetra terminaler, slik at det i større grad blir tatt hensyn til størrelse, antall innbyggere og det kommunale brannvesenets organisering i kommunene, samt vurdere om kommunene samlet sett bør betale mindre for nødnettet?
-
Begrunnelse

I forbindelse med innføringen av nytt nødnett er det etablert en ny abonnementsordning for Tetra terminaler for ansatte i det kommunale brannvesen. Kostandene knyttet til dette blir fordelt etter nærmere gitte kriterier.

Det man ser er at ordningen er langt billigere for brannvesen i folkerike kommuner, som har kasernert brannvesen, fordi de har behov for færre terminaler sett hen til innbyggertall. De kommunene som har brannvesen basert på deltidsstillinger, må erfaringsmessig ha flere abonnement blant annet av hensyn til hjemmevaktsordingene. I praksis medfører dette at kostandene har blitt dramatisk mye høyere for typisk distriktskommuner med lavt folketall og spredt bebyggelse.

Svar

Anders Anundsen: Abonnementsordningen, også kalt brukerbetalingsordningen, for bruk av Nødnett har vært forelagt Stortinget flere ganger, senest gjennom behandling av St.prp. nr. 100 S (2010-2011) «Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge», jfr Innst. 371 S (2010-2011). Stortinget har forutsatt at nødetatene skal betale driftsutgiftene til Nødnett etter hvert som dette bygges ut og tas i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Abonnementsinntekter fra nødetatene skal dekke kostnader til drift av Nødnett, herunder drift og vedlikehold av nettet, leie av datalinjer for kjerne- og radionett samt leie av basestasjonsplasser.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
13.02.2016, skrevet av Jan Fausk
I tillegg til krav om endring i fordelingsnøkkelen bør det fremsettes krav om å få benytte personsøker med eget abonnement(ikke krav om tilknytning til radioterminal). Denne må ha svært lav brukerbetaling. Hvis ikke DNK/DSB er villig til dette er løsningen å si opp abonnement i stor skala, kun beholde et mindre antall radioterminaler til befal/vaktlag. Frimannskaper varsles via UMS(mobiltelefon). Flere brannvesen har gjort dette allerede. Kravene i Dimensjoneringsforskriften vil allikevel være oppfyllt. Bakdelen er selvfølgelig at hele intensjonen med Nødnett blir sterkt uthulet for brannvesenets del. DNK og DSB bør kjenne sin besøkelsestid og sørge for at denne situasjonen ikke oppstår.
12.02.2016, skrevet av Espen Thommassen
Og det som ikke fremkommer av svaret fra ministeren, er at abonnementsutgifter også skal dekke drift av direktoratet.
11.02.2016, skrevet av Bjørn Samuelsen, Varabrannsjef Harstad
Justering av kommentaren. "Alarminntektene tilsvarer som oftest antall alarmtilknytninger og følger kommunestørrelsene ganske klart. Da sier det seg selv at det er en meget skjev fordeling av hvem som finansierer nødnettet", har ikke noe med denne saken og gjøre - Men uansett er kostnadsfordelingen mellom store korps, deltid og innbyggertall ikke fordelt fornuftig. Et annet moment som jeg ikke kjenner helt til, er hvordan de andre nødetatenes finansieringsmodell er oppbygd?
11.02.2016, skrevet av Bjørn Samuelsen, Varabrannsjef Harstad
Vår nedslagsfelt for nødnett innenfor brann og redningstjenesten ivaretar Harstad kommune på ca 25000 innbyggere som den største, til Ibestad kommune med 1440 innbyggere som den minste. Brannberedskapen varierer fra kasernert i Harstad til deltid i våre samarbeidskommuner. Harstad har estimert direkte abonnementskostnad(2015) knyttet til terminaler på 17,- pr. innbygger, mens Ibestad har i overkant 60,- pr innbygger. Alarminntektene tilsvarer som oftest antall alarmtilknytninger og følger kommunestørrelsene ganske klart. Da sier det seg selv at det er en meget skjev fordeling av hvem som finansierer nødnettet. Det er de små kommunene med deltid, som må ta mesteparten av lasten - og i tillegg har minst alarminntekter.
11.02.2016, skrevet av Bjørn Johansen
Jenny Klinge trenger all den støtte i dette som er mulig for oss å drive fram! Maken til arrogant svar fra en nasjonal minister (?) har jeg ikke lest før. Svaret er så totalt motsatt av klokt som det er mulig å komme.
11.02.2016, skrevet av Kjetil Grav - Alarmsentral Brann Øst
Har fått informasjon om at det jobbes(DNK) med en ny fordeling av brukerbetalingen. Hva dette innebærer er jeg ikke sikker pr. dags dato.
11.02.2016, skrevet av Kåre Dønheim brannsjef Halsa kommune
slik jeg ser det er det akkurat det vi må NÅ . Oppfordrer alle til å klage på dette. Abonnementsavgiften til Tetra er for vår del største utgiftsposten etter lønnsutgifter. I ytterste konsekvens blir vi nødt til å kutte ned på antall brannmannskapfor å holde budsjettene. Så KLAG alle sammen.
11.02.2016, skrevet av Jan Fausk
Ja, det må en vel kunne si var et typisk politikersvar. Det er bare helt utrolig. Justisministeren er ikke i nærheten av å svare på noe av det stortingsrepresentanten spør om. Burde ha kommentert dette mye mer, men det gavner vel ikke saken.
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2019
16.01. Nasjonal brann- og...
MARS 2019
19.03. Brannvesenkonferan...
MAI 2019
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann