Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

MANGLENDE KUNNSKAP KOMBINERT MED SYNSINGER

Av Guttorm Liebe 
24.11.2009
 
Sivilingeniør Geir Drangsholt, TekØk AS deler bekymringene omkring plast i bygg og derav økt brannrisiko.
-

”Det er ikke i tvil om at en rekke av de byggene du har observert har et annet sikkerhetsnivå enn hva du forventer”, uttaler Geir Drangsholt til undertegnede.

 

Geir Drangsholt er siv.ing fra NTH i 1984, og har jobbet som forsker ved SINTEF NBL i 12 år sammenhengende samt på deltid de siste 4 årene. Han har jobbet i 3 år i det som i dag heter COWI (IGP/ICG, Interconsult ASA), og har drevet eget rådgiverfirma (TekØk AS) med brannteknisk rådgivning i 10 år. Drangsholt har ledet standard Norges arbeidsgruppe i utarbeidelsen av NS3926 Visuelle ledesystem i byggverk, og skrevet en rekke tekniske rapporter og publikasjoner i den tiden han var ansatt ved SINTEF NBL.

 

Min påstand er at vi de siste 10 årene har fått større brannrisiko og at en av årsakene er økningen i bruk av plast som byggemateriale. Hva er ditt inntrykk?

- Jeg registrerer mye av det samme og har vel sakte men sikkert begynt å innse at så lenge vi har en så begrenset utdanning innen faget brann som vi i realiteten har, så vil ikke dette rette på seg av seg selv. Bruk av plast i bygningskomponenter har vært på markedet i mange år i forskjellige former, men anvendelsesområdene er utvidet fra den gang det kun ble benyttet isopor under betongsålen til en rekke nye bruksområder i dag, blant annet:

 

-         EPS som veggisolasjon

-         Bruk av brennbar isolasjon av yttertak

-         Bruk av Polyuretanskum som kanalvegger i ventilasjonskanalene

-         Bruk av Polyethylene i lydbafler til oppheng i tak og på vegger

-         Bruk av Polycarbonat i vinduer (både tak og veggplasserte)

 

-Felles for de fleste branntekniske rådgivere i dag er at de i begrenset grad er tungt lastet med fag fra høyskole og universitet innenfor temaet brannteknikk/brannkjemi/brannfysikk. Når det i tillegg til dette er en rekke forskjellige teststandarder ute i markedet, både nasjonale og felles Europeiske, så kan det være en stor utfordring å ettergå den dokumentasjon som fremlegges i byggeprosjektene. Når det i tillegg til dette ikke er veldig mye dokumentasjon tilgjengelig knyttet til hvilke kompenserende tiltak som gir tilfredsstillende sikkerhet ved bruk sammen med de forskjellige løsningene med plastproduktene (sprinkler, røykventilasjon, brannalarmanlegg, etc), så kan vi sitte igjen med en økt brannrisiko uten å vite det.

 

- Vi har så i tillegg til dette igjen valgt å etablere et funksjonsbasert regelverk der aktørene i bransjen har oppfattet at Teknisk forskrift skal følges (og fortolkes), men der Veiledningen kan fravikes (ikke følges, som følge av egne fortolkninger) såfremt fravikene dokumenteres. Intensjonen slik jeg oppfattet det den gangen (i 1997) var at de aller fleste A4-bygg langt på vei skulle oppføres med preaksepterte løsninger, og at det var de komplekse, kompliserte utradisjonelle bygg som de preaksepterte løsningene ikke lot seg anvende på, som skulle bli gjenstand for en brannteknisk analyse. Når så aktørene mangler kunnskap samtidig som de sitter med en klar oppfatning av at funksjonsbasert forskrift ble innført for å bygge smartere/bedre (fravike veiledningen), så ender det opp med at de ikke klarer å se forskjell på hva som er smartere økonomisk og hva som er smartere brannfaglig sett.

 

Men hva da med forskriftens sikkerhetsnivå?

- Det er nettopp det som blir litt vanskelig, dvs. hva er nødvendig sikkerhetsnivå og hvordan definerer vi dette i en hver anledning. Veiledningen var slik jeg oppfatter det, myndighetenes valg av minimumsnivå uten at disse nødvendigvis var utprøvet, dokumentert eller bevist, men de var valgt på bakgrunn av tradisjon, erfaring og tilnærming gjennom en årrekke med revisjoner. Dette har aktørene i bransjen sett seg noe blind på når de henger seg opp i at veiledningen skal vi fravike fordi løsningene som er beskrevet der er ennå mindre dokumentert enn våre ”synseløsninger.”

 

Selv har jeg problemer med å forstå hva som egentlig ligger i begrepet ”å dokumentere”?

- I min faglige verden består begrepene dokumentasjon, analyse og vurderinger å kunne utrede på en måte som er sporbar og etterprøvbar, men det krever tung fagkompetanse. Med en mangelfull verktøykasse blir det et gap mellom hva aktørene har muligheten til, noe som leder frem til at dokumentasjon, analyse og vurderinger blir ispedd en god porsjon synsing, tro og meninger.

- Det samme gjelder hvordan regelverk, prøvningsresultater og beregninger fortolkes. Det kreves kompetanse, kunnskap og erfaring for å kunne trekke de rette konklusjonene.

- Resultatet er derfor at vi har en for stor gruppe med aktører som velger løsninger de "tror og mener" er OK.

 

Og så var det brennbar kontra ubrennbar isolasjon?

- Veiledningen til Teknisk forskrift er helt klar og entydig på hva myndighetene har ment skal være minimums ytelsesnivå mhp bruk av brennbar kontra ubrennbar isolasjon, så dette er dessverre et problem som oppstår når det gjennomføres en "analyse" tuftet på en god porsjon med antagelser, synsing, tro og mening fra aktører som ikke har nødvendig faglig ballast innen brannfysikk, brannkjemi eller brannteknikk.

 

Hva kan så konsekvensene av å fravike de ytelsesnivå Veiledningen skisserer?

- Når du skal fravike kravet i VTEK om å benytte ubrennbar isolasjon, så skal du nettopp analysere og dokumentere ved anerkjente metoder og beregningsmetoder hvilket sikkerhetsnivå du har oppnådd. Innenfor en rekke av de områder har vi mangelfullt med laboratorieresultater (det kan være produkter og materialer som i begrenset grad er testet) og beregningsmodellene mangler materialdata for å håndtere de forskjellige produktenes oppførsel både alene og i samvirke med andre materialer. Da blir fort vår analyse basert på prosatekst der vi skisserer en rekke forutsetninger, bygger opp et resonnement som vi føler er tuftet på faglige vurderinger (vi antar hvor fort en brann vil spre seg, hvordan den vil kunne utvikle seg, etc), for så å konkludere med at dette er OK.

 

- Så dukker det opp publikasjoner fra forskjellige hold, noen utarbeidet av foreninger som er betalt av en produksjonsbransje for å fremme deres produkter. Ikke alltid er disse publikasjonene helt faglig nøytrale og objektive og ikke alltid har de som har laget disse publikasjonene hatt forutsetning og mulighet for å se alle faglige vinklinger knyttet til forskjellige anvendelser. Det som er helt sikkert er at det pr i dag så godt som ikke finnes en eneste "analyse" der VTEK er fraveket som har resultert i et økt krav enten dette er tykkelser, mengder, etc. Det er en tankevekker når de samme aktørene hele tiden peker på at Veiledningen inneholder løsningsforslag som ikke er dokumentert. Dette ser vi tydelig når det gjelder bruk av plastmaterialer enten dette er i isolasjon, overflater eller kledninger.”

 

Hva så med bruk av plast mer generelt?

- Det er vel ingen tvil om at de fleste plastprodukter i en eller annen form brenner, smelter eller deformeres. Det er vel heller ingen tvil om at plastmaterialer utvikler alt fra noe røyk til store mengder svart giftig røyk. Det er heller ingen tvil om at plastmaterialer oppfører seg variabelt i brannsammenheng både når det gjelder antennelighet og brennbarhet avhengig av hvordan er formet, sammensatt, etc

 

- Jeg har sett plastprodukter av samme materialsammensetning antenne forskjellig og brenne forskjellig avhengig av utformingen av produktet, måten produktet er montert på samt størrelsen på tennkilden. Treverk er mer forutsigbart når det gjelder måten det antennes og brenner på enn plastmaterialene. De testmetoder som benyttes iht den tyske DIN-normen avdekker ikke alltid alle de egenskapene ved et plastprodukt som er ønskelig. Igjen er det viktig at de testmetodene som anvendes er representative for de produkter som skal testes og de svar som skal fremskaffes, og ikke minst for det anvendelsesområdet som plasten skal ha.

 

- Dette stiller store krav til aktørene som skal dokumentere det avviket de har foretatt når de fraviker Veiledningen til Teknisk forskrift. Da holder det ikke å vise til testresultat med mindre du setter deg inn i hva dette er og hvordan det er gjennomført for de produkter du skal velge. De færreste rådgiverne har kapasitet, kunnskap, økonomi eller erfaring til å utføre dette. 

-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann