Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

RAPPORT FRA STUDIETUR – NØDMELDETJENESTEN I USA

Av Per Ole Sivertsen 
22.11.2010
 
Rapporten fra studieturen ble presentert på landsrådsmøtet i dag og her er vår anbefaling. Det er også mulighet til å laste ned hele rapporten som PDF-fil.
-
Om Norge skal eller bør innføre et felles nødnummer og felles nødmeldesentraler er for oss etter denne studieturen uaktuelt å debattere eller utrede videre. Det er således mye lettere å komme med følgende anbefaling.
 

Norge bør innføre ett felles nødnummer og felles nødmeldesentral(er) forutsatt at de(n) blir riktig utstyrt og bemannet.

 

Ut i fra de løsninger vi studerte er vi videre av den oppfattelse av at det vil være tilstrekkelig med en sentral som dekker hele Norge for å håndtere nødmelde-tjenesten. En praktisk tillempning vil være noen få sentraler i Norge med redundante systemer. Det bør i alle fall ikke være for mange siden antall hendelser som håndteres har sammenheng med antall innbyggere og areal. Jo flere hendelser – jo mer profesjonalitet.

 

Innføring av ett felles nødnummer og felles nødmeldesentral(er) kan gjøres uten at det rammer de nødstedte. For å få til dette er det viktig at innringer sikres rask adekvat hjelp og veiledning over telefon. Noen momenter som kan legges til grunn i en Norsk modell er følgende:

 

-          Operatørene må utdannes skikkelig i systemene

-          Sentralene bør være store og få for å få volum og ferdigheter.

-          Det bør være IT-teknikere med tilstedevakt 24/7

-          Operatørene må gis myndighet til å sende de ressursene de mener er nødvendig ut i fra innholdet i meldingen utover det som er forhåndsbestemt.

-          Det må være et ”indre befal” som er bemyndiget til å fatte beslutninger i forhold til prioritering av ressurser ved større og flere samtidige hendelser.

-          Det må foreligge nødvendig og bra beslutningsverktøy i form av ”Indekser” eller lignende.

-          For å korte ned utalarmeringstiden må operatørene arbeide parvis, en som mottar telefonsamtalen (calltaker) og forestår intervju og veiledning basert på indeks samt en operatør (dispatcher) som parallelt utalarmerer og styrer ressursene.

-          EIS bør benyttes allerede fra utalarmeringsfasen.

 

Det vil nødvendigvis ikke være behov for å benytte fagpersonell (i denne sammenheng – brannfolk, helsearbeidere og politi) for å besvare samtalene. Dette er i utgangspunktet feil bruk av ressurser, men det kan være formålstjenlig at noen av operatørene har faglig bakgrunn. Fagoperatørene kan forestå rene fagspesifikke oppgaver som ofte er nødvendig i nødmeldesentraler og kan benyttes som faglige rådgivere og veiledere ovenfor øvrige operatører og nødstedte.

 

Med tanke på Norges geografiske beskaffenhet og tatt i betrakting at det enkelte steder i landet er begrenset tilgang på ressurser med tanke på antall og avstander bør et støttesystem og indekser være tilpasset de ulike forholdene.

 

Ved utalarmering av ambulanse finnes det normalt tre ulike nivåer (Akutt (rød), haster (gul) og vanlig (grønn)) på oppdragene basert på prioritering og hendelse.

Dersom det innføres tilsvarende innen brann vil dette bidra til å lette implementeringen av ressursstøtte i et datasystem. Hvilket vil gi operatørene en bedre fleksibilitet i forhold til omdirigering av nærmeste ledige eller raskeste ressurs til skadestedet.

 

Systemet vil da bli mer dynamisk og indikere en grad av opptatthet og ikke ”enten eller” slik som det amerikanske systemet i hovedsak var utformet. En ressurs med lavere nivå på et oppdrag bør kunne bli benyttet til et annet oppdrag med høyere nivå. Derfor bør det norske systemet også angi ovenfor operatørene nivået på opptatt og ikke bare om ressursen er opptatt eller ikke. I tillegg ulike nivå på status – Opptatt må også de øvrige statusene på ressursene håndteres presenteres av støtteverktøyet.

 

Vår oppfatning er også at det ikke er nødvendig at alle etatene sitter i samme rom annet enn at det blir lettere å drifte sentralen. Operatørene snakker sammen via telefon og ikke direkte. For ledelsen i sentralen er det en fordel med tanke på overvåkning av trafikk, ubesvarte anrop, posisjoner med mer. Også for teknikere og systemene rundt er det en fordel med store sammensatte enheter.

 

Vi har ikke vurdert hvordan mange av de andre oppgavene som ofte utføres av dagens nødmeldesentraler bør løses med nye felles nødmeldesentraler. Enten kan alle, deler eller ingen av disse overføres til andre sentraler (private/offentlige). Noen av oppgavene kan nok med fordel beholdes selv om det blir felles nødmeldesentraler i Norge i fremtiden.
  
Last ned Rapporten
-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann