Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

JERNBANEVERKETS MANGLENDE BEREDSKAP

Av Guttorm Liebe 
06.08.2012
 
Vi bygger ned vår sivile beredskap og øker sårbarheten, det har vi holdt på med i mange år. Det går langsomt, bit for bit, innenfor det ene fagområdet etter det andre, i form av reduksjoner, dårligere vedlikehold og svekket robusthet av våre infrastrukturer. Nesten umerkelig, - bortsett fra når en storm, en brann, en flom, et ras eller noe annet avslører forholdet. Ser vi 20 år tilbake vil vi se at det er betydelig reduksjon fram til i dag. Men man må være villig til å se etter! Brannen på Hallingskeid 16. juni 2011 er et avslørende eksempel.
-

Hallingskeid 16. juni 2011

Statens havarikommisjon for transport (SHT) avga sin rapport om brannen på Hallingskeid 16. juni 2011, den 15. juni 2012. Kommisjonen har med andre ord brukt hele det året den har til rådighet. Rapporten, som anbefales alle som har jernbane gjennom sitt distrikt, finnes her: http://www.aibn.no/Jernbane/Rapporter/2012-05

 

Hendelsen er i kortversjon at det begynte å brenne i snøoverbygget rett øst for stasjonen på Hallingskeid. Snøoverbygget henger sammen med stasjonen og et kortere overbygg vest for stasjonen. Etter at flammebrannen var startet og hadde fått vokse en stund, kom et passasjertog fra Bergen mot Oslo. Dette mistet kjørestrømmen inne i snøoverbygget, togfører ser at det brenner mot den østre åpningen og trekker i nødbremsen. Brannen meldes, og passasjerene blir evakuert ut fra togsettene. Toget forblir inne i snøoverbygget, og overbyggene og togsettene brenner opp.

 

NSB skjøttet sin innsatsoppgave ved å sørge for at alle passasjerer kom seg ut i tide før toget brant. Men nær sagt alt annet hva angår beredskap fungerte ikke eller gikk galt.

 

Det er ikke kjørevei til Hallingskeid stasjon, hvorfor transport må skje på skinner eller i luft.

Det tok for eksempel 6 timer før brannmateriell var på plass og ordinærslokking kunne begynne.

 

Jernbaneverket har ingen beredskap igjen

Dette er min formulering, etter å ha forsøkt å finne det som vi i vårt fag oppfatter som beredskap i Jernbaneverkets beredskapsdokumenter:

·         en viss minste mengde kjøretøy og utstyr

·         en viss minste mengde egnet personell

·         en maksimal forspenningstid på dette.

Dette har ikke Jernbaneverket, noe brannen på Hallingskeid med all tydelighet viste.

 

Jernbaneverkets manglende beredskap har blitt kritisert en rekke ganger av brannsjefene langs Bergensbanen. De har svært tydelige og konkrete, og i møtereferater og avisoppslag fra før brannen, går fram at brannsjefene har vært både oppgitt og frustrert. Tydeligvis uten at det har hjulpet noe særlig, - fram til brannen på Hallingskeid.

 

Statens jernbanetilsyn

Også Statens Jernbanetilsyn har vært meget kritiske til Jernbaneverkets beredskap. Særlig rapport 08/ 11 om ”Risikostyring og beredskap”, datert mai 2011 er skarpt. Tilsynsrapporten, som du finner her: http://www.sjt.no/Global/Tilsynsrapportar/2011-08_tilsynsrapport.pdf , er regelrett slakt av beredskapen. Den lister opp 8 alvorlige forhold som bes ordnet med. SHT siterer følgende fra hovedkonklusjonen:

”Jernbaneverkets styring av beredskap er mangelfull. Det stilles ikke minimumskrav til beredskapsnivået og flere krav som stilles til beredskapsarbeidet følges ikke.”

 

Også Jernbanetilsynets rapport 18/ 11 nærmest slakter Jernbaneverkets beredskapssystem, - rapporten handler om ledelsessystemet.

 

Oppsplitting og privatisering

Den gang NSB rådde over både skinner og vogner, utbygginger og vedlikehold, hadde systemet en innebygget robusthet. Alt skinnegående materiell og alt personell var i en og samme organisasjon, som ved alvorlige hendelser ble satt i innsats.

Etter oppsplittingen midt på ‘90tallet har hver aktør bare sin egen beredskap å ivareta. Den er naturlig nok begrenset, og har ikke nødvendigvis noen total sammenheng. Robustheten er borte, og den er ikke kompensert med noe som helst. Hvilket brannen på Hallingskeid med all tydelighet viste

 

SHT bekrefter dette i rapporten, - sitat: «Jernbaneverket praktiserer driftsberedskap, ut fra å benytte tilgjengelig materiell som togleder til enhver tid har oversikt over. De har ikke stående beredskap i form av trekkaggregat og fører på vakt.”. Før oppsplittingen rådde NSB over alt skinnegående materiell, - det gjør Jernbaneverket så langt i fra i dag.

 

Jernbaneverket har bygget ned den praktiske beredskapen

Ikke nok med at robustheten er blitt borte, men det har også skjedd en direkte reduksjon av beredskapen. Ved brannen på Hallingskeid i 1963 ble brukt slokkevann fra brannkum, - det var med andre ord slokkevann der på det tidspunktet.

 

SHT skriver blant annet om dette i sin rapport, - sitat:

Bergensbanen er etter hva SHT har fått opplyst underlagt en annen beredskap i dag enn den var tidlig på 90-tallet. Det var fram til ca. 1993 brannvogn på Myrdal og Finse, samt et 30-talls mann i beredskap og sanitet på Myrdal. Ved Finsebrannen i 1988 ble brannvognene fylt på Hallingskeid fra høydevannet som da var tilgjengelig der. Over tid og særlig etter etablering av Finsetunnelen i 1993, har Jernbaneverkets personell ute på linjen blitt redusert. I samtaler med ansatte i Jernbaneverket som har arbeidet både før og etter 1993, mener disse at beredskapen er blitt svekket i senere tid».

Det var altså slokkevann på Hallingskeid også på det tidspunktet. Men altså ikke i 2011.

 

Hallingskeid ligger i Ulvik kommune. SHT skriver:

I ROS-analyse og dimensjonering av brannvesen datert 19.05.201 for Ulvik, Granvik og Eidfjord står det at mannskap fra Jernbaneverket som betjener skinnegående utstyr har hjemmevakt. Jernbaneverket hadde ikke hjemmevakt for personell som betjener skinnegående utstyr da ROS-analysen ble utarbeidet

Dette stemmer overens med de funn jeg selv har gjort ved gjennomlesning av beredskapshåndboka, den strekningsvise beredskapsplanen og sportilgangsavtaler. Dog er det i forbindelse med møtevirksomhet sagt noe om forspenningstid for beredskapstoget som skulle ha stått i beredskap på Voss branndagen, - men altså ikke gjorde det. Lærdommen av akkurat dette punktet er å ikke ta noe for gitt.

 

En detalj SHT ikke fått med seg, er at den påkjøringsrampen som fantes på østsiden av fjellet, - på Geilo stasjon, fram til for noen år siden, er fjernet. Et lite, men praktisk beredskapstiltak som bedret muligheten til å frakte brannbil eller tankbil på skinner er altså tatt bort.

 

Samfunnsansvar?

Min analyse er at vi i på ’90-tallet splittet opp og privatiserte infrastrukturer, uten at vi sørget for at samfunnsberedskapen ble ivaretatt. Vi unnlot å stille krav til beredskap og samarbeidsordninger ut fra et samfunnsberedskapshensyn.

Det var feil politikk.

 

Dette går igjen i andre sammenheng. For eksempel har ikke Telenor noe samfunnsansvar, og ingen bedrifter har ansvar for beredskap overfor samfunnet.

Vi burde endre denne politikken.

 

DSBs rolle

SHT gir to sikkerhetstilrådinger i sin rapport etter Hallingskeidbrannen. Den ene, kalt ”Sikkerhetstilråding JB nr. 2012/06T” er adressert til DSB, - og et utdrag lyder slik:

”SHT tilrår DSB å ta større ansvar som koordinerende fagmyndighet for å oppnå tilstrekkelig brannsikkerhet og beredskap for infrastruktur på lite tilgjengelige steder på det norske jernbanenettet.”

 

DSBs visjon er: «et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar.»

Jeg tror nok den grunnleggende politikken overfor hvem som skal ta samfunnsansvar og sørge for robustheten nok må endres for at denne visjonen skal bli oppfylt.

 

-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2020
29.01. CTIF Seminar – Far...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann