Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

ORGANISERING AV NØDSENTRALER?

Av Per Ole Sivertsen 
03.09.2012
 
Debatten om nødsentraler og nødnummer er på nytt i full gang. Selv om andre land har varianter av felles løsninger så trenger ikke Norge å kopiere noen av dem. Kanskje finnes det mulighet til å lære av de andre landene, både når det gjelder hva som er bra og hva som er mindre bra. Studier og kjennskap til organisering og drift i både inn- og utland gjør at Norge kan få til en organisering som er bedre enn hva de andre har og som er bedre enn dagens løsning.
-

Norsk brannbefals landsforbund har i flere år vært opptatt av hvordan nødmeldetjenesten i Norge kan bli bedre. Dette sett i relasjon til et samfunnsmessig perspektiv. Vi mener en samling av dagens nødsentraler til større enheter og da gjerne i fellesskap med felles nødnummer. Uansett om det blir felles nødsentraler og/eller felles nødnummer så er vi av den oppfatning at fremtidens organisering må bestå av færre sentraler slik at man kan ha sentraler med «mange» operatører og som også har et innbyggergrunnlag nok til at sentralene kan ha et stort nok volum av hendelser. Større sentraler bør også organiseres som en organisasjon som deler på systemer slik at sentralene kan avlaste hverandre ved mye trafikk.

 

Noen kulepunkter som belyser forholdet for å få en bedre og mer effektiv tjeneste er:

  • Staten bør eie og drive 112-sentralene.
  • 112-sentralene bør organiseres som både nødsentral og fagsentral for brann, helse og politi som bemannes med utvidet fagkompetanse og som bør plasseres i egne lokaler i 112-sentralen hvor de kan holde på med fagspesifikke saker. Både politi, helse og brann har sine fagspesifikke saker som ikke trenger å involvere hverandre.
  • Det bør være få (2-7) store 112-sentraler som har mange operatører slik at hendelser med mange samtidige innringere kan håndteres raskere.
  • Ved store hendelser kan både nødsentraloperatørene og de fagsentraloperatørene trø til og betjene innringerne.
  • Operatørene i nødsentralen må gis myndighet til å sende de ressursene de mener er nødvendig ut i fra innholdet i meldingen utover det som er forhåndsbestemt.
  • Det må tilrettelegges slik at fagsentralen og nødsentralen enkelt skal kunne samhandle for å løse spesielle oppgaver for eksempel at det etablerers felles aksjonsrom hvor de ulike operatørene og evt. andre kan samles.
  • Det må foreligge nødvendig og bra beslutningsverktøy i form av ”Indekser” eller lignende.
  • 112-sentralen bør tilrettelegges med lokaliteter for å drive ELS-stab.
  • Veggene mellom nødsentralen og fagsentralene bør være åpningsbar og av glass for raskt og enkelt å kunne få kontakt og gi visuelle.
  • En deling av 112-sentralen i nødsentral og fagsentral vil også løse det mange brannvesen savner med den foreslåtte modellen – noen fagpersoner som skal betjene innsatsmannskapene.
  • Med en egen fagsentral som er integrert i 112-sentralen vil både felles nødnummer og felles nødsentraler kunne løses til det beste for den nødstilte.
  • Det må etableres gode rutiner og systemer mellom de ulike operatørene slik at nødvendig informasjon enkelt og rask kan oppnås på tvers av 112-sentralene i et nasjonalt nettverk. Systemet (SARA) som Justisdepartementet eier og som benyttes ved hovedredningssentralene kan med fordel videreutvikles og tilpasses 112-sentralene
  • 112-sentralene bør bemannes av operatører som besvarer 112-samtalene. Disse må ha en god utdanning for å kunne gjøre en tilfredsstillende jobb. Denne utdanningen bør være en egen profesjon og ha et eget utdanningsløp på 2-3 år. Forslaget til Utdanningsutvalget kan gi denne utdannelsen hvis for eksempel relevant fagbrev er en med fagbrev fra ambulansefaget og at vedkommende gjennomfører de to fagskoleårene med vekt på nødalarmering det andre året.
  • Det bør være IKT-teknikere med tilstedevakt (24/7).
  • Det må være et ”indre befal” som er bemyndiget til å fatte beslutninger i forhold til prioritering av ressurser ved større og/eller flere samtidige hendelser. Denne personen kan da ha utdannelse og kompetanse basert på Utdanningsutvalgets forslag til 1 år høgskole innen alarmsentralledelse.
  • Operatørene i fagsentralen skal håndtere alle hendelser som er hasteoppdrag mens operatørene i nødsentralen skal håndtere akuttoppdragene direkte.
  • Innsatsmannskapene fra helse og brann har ofte behov for faglig støtte som vil kunne bli ivaretatt av operatørene i fagsentralene. På denne måten vil en kunne unngå at nødetatene etablerer egne sambandsvakter for å støtte innsatsmannskapene.
  • Nytt nødnett bør til daglig styres og driftes av 112-sentralene i forbindelse med hendelser.
  • Mange av dagens sentraler driver i dag med tilleggsoppgaver for å utnytte ressursene i sentralene og for å gi et bedre økonomisk grunnlag for driften. Disse tilleggsoppgavene må også ivaretas i fremtiden av noen. For eksempel så kan trygghetsalarmer overføres til helse sin fagsentral siden trygghetsalarmer er helserelatert mens alarmer fra brannalarmanlegg kan overføres til brann sin fagsentral. Noen tilleggsoppgaver bør man overføre til andre private aktører. En omorganisering av dagens ordning vil også kunne medføre en opprydding av gjøremål og tjenester som drives i de ulike sentralene.
  • Det bør innføres tre nivåer på hendelsene – Akutt, Haster og Oppdrag. På denne måten vil alle akutte hendelser innringt på 112 kunne betjenes raskt og effektivt av nødsentraloperatørene mens de øvrige hendelsene vil kunne sendes til de respektive fagsentralene for vurdering og oppfølging.
  • Nødsentraloperatørene bør enkelt kunne få en operatør fra en fagsentral inn i samtalen på konferanse dersom der er nødvendig.
  • Gode statusmeldinger på ressursene, ledig/opptatt og type oppdrag bør tydelig vises for operatørene slik at operatørene kan omprioritere ressursene.

 

Noen typiske akuttoppdrag er:

-          Trafikkulykke

-          Brann

-          Gasslekkasjer

-          Eksplosjon

-          Andre ulykker

-          Drukning

Ved slike typer hendelser bør nødsentraloperatøren iverksette tiltak med en gang og bør ofte også konferere med en som fagsentraloperatør og gjerne også med en lokalkjent person. Derfor er det viktig at nødsentraloperatøren kan få en fagsentraloperatør og lokal leder med i konferanse hvis behov.

 

Noen typiske hasteoppdrag er:

-          Automatisk brannalarm fra bygg og andre objekter

-          RVR – Restverdiberging

-          Flomvern

-          Felling av farlige trær

-          Akutt forurensing

-          Skogbrann

-          Dykking (søk)

-          Bistand til andre

Ved slike typer hendelser må nødsentraloperatøren kunne sette hendelsen over til fagsentralen som har fagkunnskaper og som sørger for at rette innsats blir iverksatt. Hvis en hendelse endrer seg fra haste til akutt må fagsentraloperatøren koble inn nødsentraloperatøren.

 

Ved vanlige hendelser som er verken haster eller akutt men som er oppdrag så kan dem formidles fra fagsentralen til etaten som skal utføre oppdraget slik at etaten selv avgjøre når og hvem så skal utføre oppdraget.

 

En løsning med felles nødnummer og felles lokalisering i nødsentraler vil være en forbedring for de nødstilte og en kombinasjon av nødsentral og fagsentral vil gi den beste effekten med tanke på tjenesten for både de nødstilte og innsats av nødetatene.

 

Kort oppsummert så anbefales og foreslås det følgene:

-          Nødsentralene betjener 112-telefoner av nødsentraloperatører med skikkelig opplæring

-          At helse, brann og politi integreres med egne rom/lokaler med egne fagsentraler

-          Fagsentralene vil være en viktig ressurs for nødsentralene ved mange hendelser

-          Nødsentralene får myndighet til å bruke ressursene ved alle akutte hendelser

-          Fagsentralene får myndighet til å benytte egne ressurser ved oppdrag som haster

-          Nødetaten benytter selv ressursene ved vanlige oppdrag som ikke haster eller er akutt

-          Staten eier og driver nødsentralene og har arbeidgiveransvar ovenfor nødsentraloperatørene

-          Staten eier og driver 112-sentralene

-          Nødetatene leverer operatører til fagsentralene

-          Fagsentralene kan drive med hva de måtte ønske slik at dagens gjøremål blir ivaretatt i fremtiden

-          Det må tilrettelegges for samhandling både internt mellom nødsentralen og fagsentralene og eksternt mellom 112-sentralene

-          Språkkunnskapene kan fordeles mellom nødsentralene og språktreningsprogrammet for nødsentraloperatører (Multicom112) kan benyttes for trening, kartlegging og dokumentasjon.

-          Nødsentralene må få et felles datasystem

-          Fagsentralene bør ha sine egne felles systemer

-          Ved akutte hendelser hvor det benyttes fagsentraloperatør skal nødsentraloperatør som besvarte samtalen være med i konferanse og føre logg

-          Felles sikkerhetsløsninger, kartløsninger, UPS, teknikere med mer vil gi en god synergieffekt

-          Sentralene kan få sentrale roller med tanke på drift nytt digitalt nødnett (TETRA)

 

 

 

 

 

Prinsippskisse over en 112-sentral med nødsentral og fagsentraler. Politiet er i denne skissen holdt utenfor pga. 112-rapporten, men bør med fordel integreres på samme måte som de øvrige fagsentralene.

 

 

Prinsippskisse for hvordan fremtidens 112-sentraler med nødsentral og fagsentraler kan organiseres. Røde piler er akuttoppdrag mens sorte piler er andre oppdrag.

 

-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann