NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND
 
110-SENTRALSTRUKTUREN. DEN SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSEN BESVARER IKKE MANDATET.
Av Guttorm Liebe  
13.10.2013
 
DSBs samfunnsøkonomiske analyse angående omstrukturering av 110-sentralene besvarer ikke sitt mandat, fordi den forutsetter at tilleggstjenester kommer til å bli produsert som i dag også etter en evt omstrukturering, og den underslår den samfunnsøkonomiske betydningen av tjenesteproduksjon i egen regi. Sammendraget står til stryk, blant annet fordi det ikke fremgår at lønnsreduksjonen (besparelsen) på hele kr. 675 mill er for hele ”analyseperioden”. Den er 20 år!
-

”Analyse & Strategi”, del av Multiconsult har på oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utarbeidet ”Samfunnsøkonomisk analyse i tilknytning til 110-regionene”,

Utredningen lider tydelig under rapportskriverens manglende innsikt i 110-sentralenes drift og virke, noe medfører at den ikke i tilstrekkelig grad ”borrer” i kjernespørsmålene. Den lider også under en unødvendig generalisering av bemanningsbetraktningene. Antallet 110-sentraler er så lite at analysen burde brukt reelle tall. Denne artikkel tar kun for seg noen av de overordnede forholdene.

 

DSB burde selv hatt tilstrekkelig faglig innsikt og oversikt, til å gjøre denne analysen selv og gjøre den lenge før vedtak om nye 110 sentralområder var fattet.

Nok en gang underslås det faktum at i Finland er reetablert undersentraler som følge av sentraliseringen av nødmeldetjenesten, - noe som selvsagt påvirker det samfunnsøkonomiske regnestykket.

 

Analyseperiodens varighet

Det er forunderlig at rapporten benytter en analyseperiode på 20 år. Det er i strid med den egentlige oppdragsgivers (JD) eget tidsperspektiv. (Det henvises til JDs utredning av 2004 (Forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten», JDs utreding av 2009 «Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten» og JDs eget prøveprosjekt «Pilot Drammen» 2012, hvor et av delmålene er at 110-sentralene legges ned.) Siden det er igangsatt et prøveprosjekt, antar vi at tidsperspektivet er kortere enn 20 år. Rapporten burde ha lagt JDs eget tidsperspektiv til grunn.

 

Analysen besvarer ikke mandatet

Til tross for at analysen selv sier at det blir mindre anledning til å utføre tilleggsoppgaver, forutsetter analysen at omfanget og typen tilleggsoppgaver blir omtrent som i dag. Det er en feilvurdering som medfører at reduksjon i inntekter ikke blir med i den økonomiske beregningen.

For det første vil kapasiteten til å utføre tilleggstjenester reduseres, dernest er det utenkelig at den nye vertssentralen skal ta på seg tunge og omfattende tjenester for andre enn det de i dag utfører.

 

I tillegg inneholder ikke analysen konsekvensen av tap av besparelser som eierkommunene i dag har ved tjenesteproduksjon i egen regi. Dette tapet er ikke med i den økonomiske beregningen.

 

Konsekvensen av DSBs ønsker om at 110-sentralene bare skal utføre lovpålagte oppgaver framkommer ikke

Forutsetningene for analysen bryter med DSBs egne ønsker om hvilken tjenesteproduksjon 110-sentralene skal ha. DSB ønsker at 110-sentralene bare skal utføre lovpålagte oppgaver, jfr. analysens kap 7 «Konklusjoner», hvor dette er eksplisitt uttrykt.

Her bør bemerkes at mottak og håndtering av direkte overførte automatiske brannalarmer faller utenom de lovpålagte oppgavene, og derfor av DSB regnes som tilleggsoppgaver. At dette er svært alvorlig faglig feil fra DSBs side, kan dog ikke rapportskriveren lastes.

Rapportskriver forutsetter i sine analyser og konklusjoner, at produksjon av tilleggstjenestene fortsetter som før. Enten burde DSB ha satt sitt ønske som en forutsetning for analysen eller det burde vært gjort en analyse til med denne premiss, slik at konsekvensen av DSBs eget ønske ble analysert. Vi antar at nettopp det var hensikten Justis.- og beredskapsdepartementet (JD) hadde da det ble bedt om en særskilt vurdering av «Tilleggstjenestenes betydning».

 

I tillegg burde en samfunnsøkonomisk analyse inneholde økningen i skadeomfang dersom DSBs begrensninger i tjenesteproduksjon for 110-sentralene skal gjennomføres. Det vil altså si de negative konsekvensene av at direkte overførte brannalarmer først skal håndteres av andre før 110-sentralen skal utalarmere det aktuelle brannvesen.

 

Fortsatt kommunalt ansvar??

Det kanskje viktigste politiske spørsmålet er om den begrensing som DSB ønsker seg for 110-sentralenes tjenesteomfang, er forenlig med at 110-sentralene fortsatt skal være en kommunal oppgave. Undertegnedes standpunkt er at å begrense 110-sentralenes tjenester til bare de lovpålagte, er uforenlig med fortsatt kommunalt eier- og driftsansvar for 110-sentralene.

 

Manglende definisjoner

Rapporten lider under at et av mest benyttede og viktige begrep, - ”robusthet” ikke er definert av brukeren selv, - DSB. Heller ikke ”rendyrkede fagsentraler” er definert, men brukes hyppig, likeledes ”kjerneoppgaver”. Et annet begrep som heller ikke er definert er ”nødanrop”, og det avstedkommer at rapportskriveren gjør viktige faglige feilvurderinger.

 

Sammendraget

Sammendraget burde gis karakteren stryk. Leseren blir forledet ved å få opplyst at lønnskostnadene ved sentralisering kan reduseres med hele kr. 675 mill uten at det opplyses over hvor lang tid. Det er først langt ute i utredningen at det fremgår at dette gjelder for hele ”analyseperioden” som er 20 år!

De samfunnsøkonomiske forhold omkring inntekter fra tilleggstjenester og tjenesteproduksjon i egen regi, framkommer ikke, og de motforestillingene som rapportskriveren har til selve måloppnåelsen er ikke tatt med i sammendraget (rapportens kap. 6.7.1)

 

Manglende ROS-vurderinger

DSB har fortsatt ikke foretatt en risiko- og sårbarhetsvurdering av sentralisering av 110-sentralene. Slik vurdering villet kunne ha avdekket behov for minimumsbemanning i forhold til folketall, særskilte risikoer i området, minste antall sentraler i landet osv., som viktige premisser for den samfunnsøkonomiske analysen.