Tema på seminaret var:
Brannetterforskning, brannteknisk sakkyndig, brannsakkyndig
Pål Moe
Er en av to etterforskere i Tromsø. Utdannelse: brannkurs, politiskolen.
Poengterte at brannetterforskning er 20 % opplæring og 80 % erfaring.
Lovhjemler: Straffeprosesslovens § 226. Andre lover av betydning §§ 225, 156, 192, 195, 203. http://www.lovdata.no/all/hl-19810522-025.html#225
Politiets plikter og oppgaver ved brann er beskrevet i politiinstruksene.
Politiet er ansvarlig for vakthold.
For et godt resultat er det viktig at politiet blir tidlig varslet. I noen sammenhenger er det fordelaktig og ikke vite for mye, slik at man er objektiv og ikke har latt seg påvirke.
Viktige forhold:
Tid, vær og vind, siste brannsyn/kontroll, arbeidsoperasjoner før brannen startet, brannfarlig arbeid, brannfarlig vare, el. anlegg, tegninger, bygningsbeskrivelse, foto, sikringer (kan utelukke deler av bygningen) m.m.
Det er viktig å dokumentere alt, sikring av spor.
Ved at 110-sentralen fører en detaljert logg, er dette en viktig støtte i etterforskningen.
Aktuelle spørsmål til brannvesenets mannskaper:
1. Når gikk alarmen
2. Hvordan kom alarmen inn
3. Hvem alarmerte
4. Ankomst til brannstedet
5. Røyk og/eller ild
6. Røykens farge
7. Åpen ild, hvor
8. Flammenes farge
9. Hvordan bredte brannen seg
10. Hvor brøt brannen først gjennom
11. Eksplosjon – hvor
12. Dører/vinduer – åpne eller skadet
13. Oppbrutte låser
14. Inngangsveg og måte
15. Arnested(er)
16. Spesielle lukter (parafin, bensin o.l.)
17. Slokkingstaktikk
18. Ting på unormalt sted
19. Var strømmen intakt – når ble den kuttet
20. Mistenkelige personer eller kjøretøy
21. hvem var til stede på brannstedet
22. Mulig brannårsak
23. Andre relevante spørsmål
Nils Ove Sollid
Framgangsmåte som sakkyndig, noen momenter:
- intervju av viktige aktører under brannen
- åstedsbefaring med politiets etterforsker og andre sentrale personer
- gjennomgang av dokumentasjon, tegninger
- måle avstander
- lage skisser
Avsluttet innlegget med eksempler; bygningsmessige forhold m.m.
Per Ole Sivertsen
Redegjorde for de ulike fagområder til brann.
- forebyggende: spesielt - bygningsmessige kunnskaper om bygning
- 110-sentralen: spesielt - føring av logg, historikk
- utrykning/beredskap: spesielt - observasjoner, historikk
Aktuelle lover og forskrifter.
Oppsummering: Regelverket er på plass, men politiet bruker oss for lite. Vi har kompetanse, spesielt ved å bruke branningeniører som kan avdekke brudd på lover og forskrifter, bygningstekniske forhold m.m.
Det er viktig med en god dialog for å bli bedre. Lokal etterforskningsgruppe ønskes etablert.
Kristin Elisabeth Haugen
Samarbeid om teknisk brannetterforskning
Hovedprosjekt for HSH 2001
brannetterforskning
Taktisk
Innhenting av opplysninger fra vitner
Teknisk
Undersøkelse av brannåstedet for å finne arnested og årsak
Dagens situasjon
Etterforskningsplikt
Dårlig utdannelse
Temakurs på politiskolen
70 % erfaring og 30 % kunnskap
(hvordan få erfaring når det sjelden brenner?)
U-oppklarte branner – 21%
Dårlig kvalitetssikring
Spørreundersøkelsen
Kommuneundersøkelsen: 273/435 (ca 64%)
97 kommuner samarbeider aldri (36%)
136 kommuner sier det forekommer (57%)
36 har etablert samarbeid (13%)
177 kommuner sier det er svært ønskelig med samarbeid (90%)
19 kommuner ønsker ikke samarbeid
Politidistriktsundersøkelsen: 36/54 (ca 69%)
9 politidistrikt sier de aldri samarbeider
8 politidistrikt sier at det forekommer
19 politidistrikt sier det er etablert samarbeid
4 sier de ønsker samarbeid
Hvorfor?
Økt oppklaringsprosent
Lokalisering av arnested
Brannens bevegelser
Brannvifte
kulldypde
Forebyggende arbeid
Branntekniske tiltak/mangler
Større fokus
Bedre lovgivning
Hvordan?
Krav til brannteknisk sakkyndig
Opptreden på åsted
Hindre bevisforspillelse
Sikre effektiv etterforskning
Ressurser (personell/økonomi)
Eksempel Vest- Oppland
Eksempel Oslo
Rapportering
Rapport om brannårsak
regionale statistikker
RESULTAT
Samarbeid
Trivsel
Motivasjon
Kvalitet
KONKLUSJON
Brannteknisk sakkyndig har ofte bedre forutsetning for å tolke brannskadebildet enn politiet. Politiet på den annen side, har større kompetanse til å tolke spor. Et samarbeid mellom disse er altså gunstig i arbeidet med å øke kvaliteten på den tekniske brannetterforskningen. Politiet bør altså be om denne assistansen, og spørreundersøkelsen viser at brannvesenet ønsker dette meget sterkt. Erfaringer fra teknisk brannetterforskning kan lære samfunnet å kontinuerlig forbedre de brannforebyggende tiltakene. Forutsetningen er imidlertid at effekten av eksisterende tiltakene måles og registreres, samt at politiet straffeforfølger brudd på brannlovgivningen. Denne utbedringen avhenger av et mer utbredt samarbeid mellom politi og brannsakkyndig personell.
Hans Kr. Madsen
Historikk: Før 1990 var det et større samarbeid med DBE og BE etter brannen på hotell Caledonien.
Brannvesenet har noe å tilføre politiet i brannetterforskning. Kvalitetssikring er et nøkkelord.
Mordbrannparagrafen sier at det skal innhentes brannsakkyndig kompetanse.
Redegjorde for bakgrunn, med henvisning til utredning og tallmateriale.
Dagens situasjon med tanke på aktørene, oppgaver og roller.
Framtidsvisjon: målet er å heve kompetansen til brannvesenet; både brannforebyggende og utrykningsmessig.
Rapport er utarbeidet og oversendt riksadvokaten 30. aug. d.å. for vurdering. Denne sier i klar tekst at det skal være forpliktende samarbeid mellom politi, DLE og kommunalt brannvesen.
Økonomiske forhold ble nevnt som mulige negative faktorer for at brannvesenet skal bli brukt til brannetterforskningsarbeid. Hvis dette blir en pålagt oppgave for oss, er det naturlig at dette vil høre under forebyggende avdeling, for å utnytte kompetansen til branningeniørene. Dette vil også medføre flere interessante arbeidsoppgaver.
http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/rapporter/012001-220010/index-dok000-b-n-a.html
http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/rapporter
Tiden er kommet til å bruke oss mer!
