Den 17. desember 2012 sendte Justisdepartementet ut invitasjon til høringsmøte vedrørende revidering av kgl. res. om redningstjenesten. De henviser i brevet til en gjennomført prosess som førte frem til en politisk beslutning hvor hovedendringene er:

·         Det opprettes en selvstendig sivil leder/redningsdirektør for HRS og Politimesteren gis en tydeligere rolle i de lokale redningssentralene.

Begge organisasjonene foreslås å basere sin utvikling av redningstjenesten på et råd av samvirkeaktører.

Samvirkerådet skal være rådgivere, ressursleverandører under redningsaksjoner, være i besittelse av egen etats fullmakter, møteplass for diskusjon og videreutvikling av redningstjenesten, utarbeide/vedlikeholde planverk og ha ansvar for å videreutvikle/kjentgjøre samvirkeprinsippet.

Rådet kan innkalles ved store eller ekstraordinære hendelser, i tillegg til faste møter.

Samvirkerådet for den nye Redningsdirektøren er foreslått til å bestå av: Politiet, forsvaret, (sjø, luft), helsevesenet, luftfartsmyndigheter, Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Telenor ASA/Maritim Radio, FORF, NSSR, utpekt av ansvarlig departement.

For oss som arbeider i Brann- og redningstjenesten og som er den eneste kontinuerlig tilstedeværende redningsressursen i alle landets kommuner så forekommer dette svært underlig.

Det burde være en selvfølge at Brann- og redningstjenesten har fast representasjon i Redningsdirektørens samvirkeråd.

Hovedredningssentralene er etablert i Bodø og i Stavanger. Begge disse regionene har store og profesjonelle Brann- og redningsorganisasjoner.

Som en av få virksomheter i Norge har Brann- og redningsvesenene dybdekompetanse på å forberede seg på og håndtere større og mindre branner, hendelser med farlig gods, kjemikalier, redningsinnsats til sjøs, LNG, osv. Svært ofte står vi også alene på små og store skadesteder hvor det er langt til støtte fra øvrige aktører.

Så hvorfor vi ikke er tatt med i prosessen som førte frem til forslaget til ny kgl. res råd er uforståelig.

Like uforståelig er det at vi ikke er foreslått tatt inn som fast representant i Redningsdirektørens samvirkeråd.

Slik vi ser det er tilnærmingen til den nye organiseringen av redningstjenesten en underkjenning av Brann- og redningstjenestens kompetanse. Og ikke minst vår kompetanse til å være bidragsyter i utvikling av redningstjenesten.

Brann- og redningstjenesten har grensesnitt til stort sett alle former for aksjoner knyttet til å redde liv, helse, miljø og materielle verdier. At vi da i Stortingsmeldinger beskrives og behandles som en teknisk redningsressurs når overordnede roller skal utformes, er negativt for tryggheten i samfunnet.

Brann- og redningstjenesten er ikke et passivt verktøy for andre men står trygt på egne bein i alle styrings- og ledelses- og operasjonelle sammenhenger.

I styring og ledelse og gjennomføring av innsats i større og mindre aksjoner har vi kompetanse som ofte er langt utover det som våre støttespillere kan skilte med.

Brann- og redningstjenesten er en operativ redningsressurs som står trygt på egne bein.

Vi har kompetanse til å være en meget viktig rådgiver i utviklingen av redningstjenesten i Norge.

Det er derfor svært vanskelig å forstå hvilken argumentasjon som ligger bak at vi ikke er foreslått som fast medlem av redningsdirektørens samvirkeråd.

Vi har heller ikke funnet at noen fra Brann- og redningsmiljøet har vært involvert i prosessen som har ført frem til forslag om ny kgl. res om organisering av redningstjenesten.

En involvering ville gitt oss innsikt i hvilken argumentasjon som ligger til grunn.

Så vidt oss bekjent har det ikke vært tatt inn en eneste Brann- og redningssjef i prosessen ei heller KS- Bedrift som organiserer Brann- og rednings IKS’ene.

Jeg ber alle som er opptatt av dette å arbeide for å forsterke vår utviklingsrolle og samfunnsrolle. Samt å bidra til at Brann- og redningstjenesten blir fast representant i Redningsdirektørens samvirkeråd.