Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

NDMELDESENTRALSTRUKTUREN ER IKKE FERDIG TENKT

Av Guttorm Liebe 
14.02.2013
 
Det br den bli. Endringer fr den er ferdig uttenkt er bortkastet mye. Det gjenstr mange, og viktige sprsml ta stilling til fr strukturen kan bestemmes. Disse br besvares fr vi gjr midlertidige endringer. Vi kan ikke la handlingsiver basert p drlige erfaringer fra n hendelse vre drivkraften. Nkternt baserte valg bygget p en sammenheng i tjenestene bde vertikalt og horisontalt, m vre det styrende. DSBs forslag til ny 110-sentralstruktur er stryk i overordnet styring. At DSB ikke har gjort det de krever av alle andre, - lage en ROS-analyse som grunnlag for sitt forslag til omorganisering av 110-sentralene, er regelrett en skam.
-

Denne artikkel handler om savnet av erkjennelse og innsikt.

 

Nr det totale bildet av ndnummer, ndmeldesentraler og operasjonssentraler for ndetatene skal diskuteres, er det noen helt fundamentale valg som m gjres som har styrende pvirkning til resten av bildet. Man kan ikke foreta valg av lsninger eller omorganisere for n av disse uten at det fr konsekvenser for de to andre, og det blir rett og slett drlig hndverk dersom man prver p nettopp det.

 

Ett ndnummer?

Dette er et sprsml utelukkende angende hva som tjener publikum. Det inneholder to viktige forhold: Makter det norske folk huske p flere enn ett ndnummer, og hvor stor blir forsinkelsen ved videre formidling.

 

Jeg er av den oppfatning at det norske folk makter for eksempel tre ndnummer, - per dato har vi i lpet av de ganske nyaktig 20 rene vi har hatt 3 ndnummer, ikke gjennomfrt noen skikkelig stor reklamekampanje for dette. To ndnummer skal jeg komme tilbake til.

 

Store mottakssentraler for ett ndnummer kommer til tvinge fram ren call-takerfunksjon (PSAP-Public Safety Answering Point). For det frste fordi det vil vre rasjonelt for drifta av sentralen, dernest fordi det ene ndnummeret uvergelig kommer til f et meget stort antall feiloppringninger. Den som er ansvarlig for drifta av store felles ndmeldesentraler, uavhengig av hvordan det for vrig organiseres, vil tvinges til etablere en slik sil. Dette m erkjennes.

 

Derfor m det ogs erkjennes at det blir en forsinkelse fra mottatt ndmelding til den som skal videreformidle til utrykkende ndetat. bille seg inn at det ikke blir forsinkelse, er ren naivitet. Men det m ogs erkjennes at tidsforsinkelsen kan gjres svrt kort. S kort at den kanskje ikke betyr noe srlig.

 

Jeg konkluderer med at ett, to eller tre ndnummer er et rent valg.

 

Stort er godt?

Desto strre ndmeldesentraler, desto fjernere blir operatrene fra de innsatsstyrker som skal aksjonere. Hvor stor organisatorisk distanse som tles fr det dukker opp behov for bistand til hndtere langvarige, kompliserte, eller sammenfallende hendelser, vet vi ikke. Erfaringene fra Finland er i s mte viktige. Det finnes ogs andre land som har erkjent dette problemet og mttet lse det ved etablere tilleggsentraler fordi den service formidlingsentralene gir ikke er tilstrekkelige eller er for drlig.
 

Erkjennelsen er alts at vi i dag ikke vet hva som er de begrensende faktorer, hvor stor organisatorisk distanse som kan aksepteres, eller sagt p annen mte hvor stort kontrollspenn den enkelte operatr makter. Ogs p dette sprsmlet bedriver s vel JD som DSB ren tipping, - synsing kanskje det heter. Det savnes en dybdeunderskelse p dette punkt.

 

Organisatorisk distanse

At det er noe som heter organisatorisk distanse m erkjennes. Dersom man har den forestilling at en ndmeldesentral bare skal formidle en beskjed, og deretter overlate resten av driften av et innsatsomrde til de utrykkende styrker, finnes ingen organisatorisk distanse. Men dersom man forventer av sentralen, enten den er en ndmeldesentral, en reindyrket operasjonssentral eller begge deler, skal gjre noe mer (eks ressursinnhenting, kontaktpersoner, framskaffelse av informasjon ...) finnes det en grense for hvor mange ulike den enkelte operatr skal kunne forholde seg til. Dette er den organisatoriske distansen, og det m erkjennes at den er en realitet.

 

Jeg savner innsiktsfulle synspunkter fra JD og DSB hva som skal forventes av operasjonssentralene.

 

Politiets operasjonssentral

Politiet sitter med en nkkel. nsker de blande sin operasjonssentral inn i de andre to ndetatenes eller ikke. Politiet skal hndtere kriminell nd, - med en tenkende motstander. Politiets operasjonsleder m derfor ha et ganske annet modus/ tilnrming til oppgaven, enn de to andre ndetatenes. Derfor er det maktpliggende at JD avklarer om politiets operasjonssentraler i det hele tatt skal ha noe med de to ander ndetatens gjre, utover telefonkontakt. Dette er ogs et valg, som fr dominoeffekt til de andre sprsmlene. Det m vre profesjonen selv som tar dette valget.

 

To ndnummer

Dersom politiet ikke nsker sammenblanding av sentralene, dukker umiddelbart sprsmlet opp om 2 ndnummer kan vre det riktige for framtida. Ett ndnummer for ndsituasjon forrsaket av kriminell handling (kriminell ndsituasjon) og ett for alle andre ndsituasjoner.

P min ferd rundt om i verden har jeg sett mange ndmeldemottak og operasjonssentraler delt inn i 2 atskilte deler, politi opererer i den i den ene delen og akutt helse og brann den andre (bde i samme rom, i samme hus og i atskilte bygg). Med ett ndnummer blir det en call-taker-funksjon som siler og sluser ndmeldingen til rett operasjonssentral. Alternativet til call-taker-funksjonen er faktisk innfre 2 ndnummer.

 

Jeg savner en skikkelig utredning om 2 ndnummer.

 

Robusthet, - hva n det mtte vre

I en kronikk i Dagbladet for en mneds tid siden, advarte forfatteren mot dette ordet. Hrer du det, ble det det psttt, kan du vre sikker p at det er en form for vikarierende argument. Men, - det er en annen sak.

 

Det m erkjennes at en hvilken som helst ndmelde- eller operasjonssentral i det lang lp ikke vil bli overbemannet i forhold til daglig drift, i pvente av den helt store hendelsen eller de svrt mange sammenfallende. En hvilken som helst slik sentral, enten den er stor eller liten, enten den dekker ett eller flere fagomrder, vil mtte innrette sin daglige drift etter den aktuelle daglige arbeidsmengden. Det er ren naivitet tro noe annet.

 

Dersom begrepet robust i denne sammenheng betyr at man skal ha bemanning nok til kunne ta de helt store hendelser eller de mange sammenfallende, vil med andre ord ingen sentraler noen gang vre bemannet til dette. Dog under forutsetning av at tjenestene som ytes har omtrent samme prioritet. Rundt om lses dette ved ulike former for tilkallingsordninger.

 

Dersom en sentral produserer tjenester utover primromrdene, som betinger en strre daglig bemanning enn det bare primroppgavene krever, vil tilleggstjenestene i pkommende tilfeller kunne nedprioriteres og hele bemanningen benyttes til den helt store eller de svrt mange sammenfallende hendelser innenfor primromrdet.

 

Jeg tror at dette er atskillig mer robust i det lange lp enn store sentraler for strrelsens skyld, men savner en innsiktsfull vurdering av fordeler og ulemper ved at fagsentraler utfrer tilleggstjenester.

 

Mangel p overordnet styring

JD og DSB har de siste rene lagt ut p flere parallelle lp som angr 110-sentralene direkte men som ikke er koplet sammen. Ndnett tar utgangspunkt i eksisterende 110-sentralstruktur, og stiller klare og ambisise krav til sentralene som vilkr for kunne ta imot Ndnett. Ett ndnummer - felles ndmeldesentralprosjektet som, dersom ideen gjennomfres, vil medfrer nedleggelse av 110-sentralene. Disse to lpene er ikke koplet sammen.

 

I tillegg settes ned et utvalg som skal vurdere vrt framtidige brannvesen, innen 1. desember 2012, med DSB i ledelsen. Som har i sitt mandat vurdere ndalarmering brann dvs 110-sentralstrukturen. 3. januar 2013 legger DSB fram forslag til omorganisering av ndalarmering brann, som penbart har en slags kopling mot utrullingen av Ndnett. Mlet er penbart redusere antallet 110-sentraler det skal kjpes utstyr til. I forhold til utrullingsplanen for Ndnett, minst 3 r for seint ute til kunne f en noenlunde vettug prosess. En slik kopling mot Ndnett skulle vrt gjort absolutt seinest dagen etter Stortinget vedtok landsdekkende utbygging, - juni 2011.

 

Dette er komplett mangel p overordnet styring.

 

Risiko og srbarhetsvurderinger

Jeg skal ikke gi meg i kast med fortelle hva en god ROS-vurdering egentlig er for noe. Men det kan like gjerne kalles en ROS-analyse, - i alle fall en srbarhetsvurdering, de utredninger og vurderinger som jeg ovenfor har gitt uttrykk for at jeg savner.

 

DSB framstr som en svrt lite troverdig etat, nr etaten p den ene siden krever av alle andre at det meste vi skal foreta oss, enten det er forvalting eller innsats, utarbeidelse av rutiner eller dimensjonering av styrker, endring av organisering eller plassering av brannstasjoner osv, skal legge dokumenterte ROS-analyser til grunn, og selv ikke gjr det nr s viktige samfunnsmessige og beredskapsmessige sprsml som omorganisering av 110-sentralstukturen foresls.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann