Større og robuste fagsentraler som tar i mot flere nødanrop ved hver enkelt sentral, og som håndterer flere oppdrag per operatør enn det som skjer i dag, er mulig gjennom innføringen av nytt nødnett. Derfor omorganiserer DSB 110-regionene, for å utnytte den nye teknologien og for å gi redningsmannskapene og innbyggerne i alle landets kommuner et faglig sterkt senter for mottak av nødmeldinger og utalarmering av innsatsstyrker.

DSB har myndighet gjennom brann- og eksplosjonsvernloven til å bestemme dette, men vi lytter til hva kommunene forteller oss og som nasjonal brannmyndighet vurderer vi dette nøye før vi fatter vedtak om plassering av 110-sentral i hver nye region.

Store 110-regioner vil gi en robust og sterk brann- og redningsfaglig plattform der hver enkelt operatør håndterer flere oppdrag enn det som er tilfelle i dag. 110-operatørene er den viktige førstekontakten for den som melder om en brann- eller ulykkessituasjon. 110-sentralene er bindeleddet til brann- og redningsberedskapen i kommunene, en beredskap som finnes i alle landets kommuner, og som kjennetegnes ved innsatsstyrker med mindre enn ti minutters innsatstid i de aller fleste større tettsteder.

Etter 22. juli har samfunnsdebatten handlet mye om politiberedskap og samarbeid mellom Forsvaret og politiet. Beredskap handler om mer enn politiets håndteringsevne og Forsvarets evne til å bistå politiet. Under innsatsen 22. juli ble det iverksatt en massiv innsats fra til sammen 11 brannvesen i Østlandsområdet. Til sammen 270 mannskaper fra brannvesenet gjennomførte en redningsinnsats ingen andre kunne eller kan levere. Brann- og redningsvesenene utførte alt fra livreddende førstehjelp, brannslokking, søk med dykkere og teknisk redning i Regjeringskvartalet til redningsinnsats på og ved Utøya. Derfor er det viktig at den kommunale og interkommunale brann- og redningstjenesten ikke glemmes i den pågående debatten om hvordan vi forebygger og ruster oss for fremtidens beredskapsutfordringer. DSB mener at nødalarmeringstjenesten er en viktig premissgiver for at det leveres kvalitet og ytes effektiv innsats i branner, ulykker, store krise og katastrofer.

En fremtidig nødalarmeringstjeneste for brann må kunne dimensjoneres for flere parallelle hendelser og være forberedt på å kunne håndtere større hendelser og katastrofer.

Styrkingen av 110-sentralene skjer parallelt med innføringen av Nødnett. Det nye nødnettutstyret gjør 110-sentralene i stand til å håndtere flere hendelser på en rask og effektiv måte, men det krever også mer av hver 110-sentral og hver enkelt operatør.

Det er mye helt nytt IKT utstyr som skal installeres, settes opp og testes og samtidig en omfattende opplæring som skal gjennomføres. For 110-sentralene skiftes alt ustyr ut og erstattes med effektivt og moderne oppdragshåndteringsverktøy. Derfor gjennomfører vi omorganiseringen nå i takt med innføringsplanen for Nødnettutbyggingen. Alternativet vil være å bygge opp nye sentraler som det ikke vil grunnlag for å videreføre etter at de har gått over i Nødnett. Det er samfunnsøkonomisk riktig at endringen skjer nå slik at nytt utstyr kun installeres i de 110-sentralene som skal dekke de nye 110-regionene. Dette gir en god utnyttelse av offentlige midler, og DSB følger med dette opp Stortingets forventninger om at innføringen av Nødnett skal gi gevinster for samfunnssikkerheten og beredskapen.

Anne Rygh Pedersen
Avdelingsdirektør
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap