Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

MANGLENDE PROSESS FRA DSB

Av Geir Thorsen 
06.03.2013
 
Som brannsjef i lesund og virksomhetsleder for Mre og Romsdal 110 sentral KF er jeg mildt sagt oppgitt over direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sitt varsla vedtak om legge 110 sentralen for Mre og Romsdal til Trondheim.
-

Det mest skremmende er at DSB ikke evner se helheten i de forskjellige prosessene som n er igangsatt, og at det ikke ligger noen konsekvensutredninger til grunn for forslaget. Jeg mener DSB starter i helt feil rekkeflge ved endre p strukturen for 110-sentralene, fr SAMLOK i Drammen (der politi, brann og helse er samlokalisert som en pilot) er evaluert og fr en vet hvordan en ny politireform vil se ut med hensyn til antall politidistrikter.

 

At DSB heller ikke tar hensyn til sin egen rapport om Nasjonalt Risikobilde 2012 er ogs skremmende. I denne rapporten er det som fr hyest risikovurdering (sannsynlighet x konsekvens) hendelser med ekstremvr/storm, flom, fjellskred, farlige stoffer, skipsulykker og industribranner. Alle disse risikoene viser seg vre meget kritiske p Vestlandet og nr DSB foreslr fjerne begge sentralene mellom Bergen og Trondheim, viser dette at forslaget ikke er godt nok gjennomtenkt.

 

DSBs varsel om vedtak i 110 strukturen str ogs i stor kontrast til DSB-direktr Jon A. Leas kronikk 31.10.2012. Han skriver: 22. juli synliggjorde betydelige svakheter i norsk beredskap. Problemet var ikke mangel p ressurser, men mangelfullt samvirke mellom aktrene. Dette m vi lre av. Kriser av enhver art stiller store krav til koordinert innsats. For takle neste krise bedre, m vi foreta en bred gjennomgang av beredskaps-Norge.

Han skriver videre i samme kronikk: Organiseringen av beredskaps-Norge, slik den i grove trekk er beskrevet over, viser etter min vurdering at det er behov for en bred gjennomgang. Formlet m vre legge til rette for et bedre samvirke og dermed en bedre krisehndtering neste gang vi str overfor en svrt krevende hendelse. Ulike utvalg og arbeidsgrupper er allerede i gang med vurdere ulike deler av beredskapen. Vi vil imidlertid advare mot at oppflgingen etter 22. juli blir for snever og dermed bidrar til opprettholde en sektortilnrming i norsk samfunnssikkerhetsarbeid.

 

Det er nettopp en slik bred gjennomgang som burde vrt gjort fr det iverksettes forhastede enkelttiltak som ikke er i sammenheng med resten.

 

I mandagens utgave av Sunnmrsposten har DSB ved avdelingsdirektr Anne Rygh Pedersen en artikkel under meninger med overskriften Smtt er ikke alltid godt.  

 

Om mangfoldigheten i sprsmlet om dekningsomrdets strrelse og for vise at Anne Rygh Pedersen tydeligvis ikke husker helt hva hun har tidligere har uttalt har jeg tillatt meg hente flgende fra En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt p AMK-sentralene og ambulansetjenesten; Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Mars 2009, ledet av Anne Rygh Pedersen:

I NOU 1998: 9 Hvis det haster.. anbefales det at befolkningsunderlaget pr. AMK-sentral ikke br vre mindre enn 80 100.000 innbyggere, og erfaringer siden viser at dette br vre et absolutt minimum, og at det optimale befolkningsunderlaget for en effektiv og profesjonell AMK-drift er trolig betydelig hyere, flere antyder mellom 200.000- 400.000.

I vurderingen av strrelsen p et opptaksomrde er det ogs viktig at en ikke ensidig fokuserer p antall meldinger, men ogs p operatrens muligheter til ha tilfredsstillende oversikt over ressurser og ikke minst kunnskap om rutiner og prosedyrer for alle som kan bli involvert i aksjoner. For store geografiske opptaksomrder, som ofte ikke samsvarer med opptaksomrdene for brann og politi, kan fort bli uoversiktlige og medfre at de ulike aktrene ikke lrer hverandre kjenne i tilstrekkelig grad. For at en AMK-sentral skal kunne foreta gode og effektive beslutninger kan kunnskap om demografiske og geografiske forhold, lokale frivillige organisasjoner eller ressurspersoner og kunnskap om lokalt politi, brann, sivilforsvar, forsvar etc. vre svrt viktige suksessfaktorer.

 

Robusthet er et begrep som DSB stadig bruker som argument for strre sentraler. En pressemelding fra DSB den 3. januar 2013 har denne overskriften. DSB styrker 110-sentralene. Styrkingen skal skje ved at 110-sentraler sls sammen. Men resultatet av sammenslingen kan neppe karakteriseres som en styrking, - tvert om blir resultatet en svekkelse. For eksempel det som skjer i Hedmark/Oppland der Gjvik, Lillehammer og Elverum sine sentraler n skal sls sammen til en sentral p Elverum. I dag har disse sentralene: 1 n-mannsbetjent sentral og 2 to-mannsbetjente sentraler (1+2+2). Etter sammenslingen vil det etter den informasjon jeg har innhentet, ende opp med n 2,5 mannsbetjent sentral p Elverum (3 p dagtid og kveld, og ellers 2).

 

At det er statens kostnader i forbindelse med ndnettsutbyggingen og behov for vise handling etter 22/7 som ligger bak den hastige beslutningen som DSB n legger opp til br det ikke vre noen tvil om.

 

Om DSB sitt forslag skulle bli endelig fr vi en klart drligere beredskap p Nord-Vestlandet, og det er innlysende at hndteringsevnen ved strre ulykker vil bli svekket. Etter mitt syn br en styrke de omrdene i landet som har strst risiko og ikke legge opp til en svekkelse av beredskapen og hndteringsevnen slik DSB n gjr.

 

Jeg hadde forventet en mer profesjonell hndtering av en sak som man vet vil f konsekvenser for samlet tilbud til innbyggerne, konomi og arbeidsplasser. I det minste br en forvente at DSB fremlegger risikoanalyser og konsekvensutredninger som grunnlag for sine beslutninger nr dem i alle sammenhenger krever at kommunene gjre det.

 

Jeg opplever at DSBs hastige omorganisering av 110-sentralene er i strid med det DSBs direktr Lea selv advarer mot. Derfor br omorganiseringen av 110-sentralene utsettes til det er gjort en bred gjennomgang av beredskaps-Norge og en konsekvensutredning er p plass.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann