Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

MANGLENDE TROVERDIGHET FRA DSB

Av Guttorm Liebe 
09.03.2013
 
" tro man vet, er ogs en slags allvitenhet", - et ikke altfor gammelt ordtak som kan anvendes nr man ser nrmere p DSBs argumentasjon for halvere antallet 110-sentraler og derved redusere beredskapen. Eller kansje er det slik at DSB nsker desinformere.
-

I artikkel p DSBs hjemmesider den 3. januar 2013 str blant annet flgende:

Med denne skissen til ny organisering av ndalarmeringssentralene for brann mener jeg vi er et langt skritt videre i forhold til styrke beredskapen i Norge, sier Rygh Pedersen.

I artikkel samme sted den 27. februar 2013 str 2013:

DSBs mlsetning er at de nye 110-regionene gir ndalarmeringssentraler for brann- og redningsvesenene som blir faglig sterkere og mer robuste enn det vi fr med dagens organisering En fremtidig ndalarmeringstjeneste for brann m kunne dimensjoneres for flere parallelle hendelser og vre forberedt p kunne hndtere strre hendelser og katastrofer.

 

Svekkelse av den totale beredskapen

Vi er selvsagt ikke uenig i mlsettingen. Men tiltaket, halvering av antallet 110-sentraler, er i strid med denne mlsettingen. Fordi DSBs forslag til omorganisering av 110-sentralene ogs medfrer en omtrentlig halvering av den totale bemanningen. Med mindre noen andre enn eierne er villige til betale, vil bemanningen p de gjenvrende sentralene dimensjoneres etter daglig drift. Eksempelvis vil det, - dersom Arendal/ Skien sls sammen., ende opp med at 2 to-mannsbetjente sentraler blir til n to-mannsbetjent. Hvordan vr verste beredskapsetat kan f til at dette er en styrking i beredskapen i Norge, er ubegripelig. At kvalitetsgevinsten ved at hver operatr skal hndtere 50 % flere brannalarmer, skal overg halvering i bemanningen og medfre til styrket beredskap, er i beste fall en feilvurdering.

 

I samme artikkel str videre:

Strre og robuste fagsentraler som tar i mot flere ndanrop ved hver enkelt sentral, og som hndterer flere oppdrag per operatr enn det som skjer i dag, er mulig gjennom innfringen av nytt ndnett.

Dagens 110-sentraler trenger ikke Ndnett for kunne hndtere flere hendelser. Det kan de makte med dagens utstyr. Argumentet har intet med 110-sentralstrukturen gjre.

 

Og videre str det:

Derfor omorganiserer DSB 110-regionene, for utnytte den nye teknologien og .

At det tekniske utstyret skal vre en flaksehals i dagens 110-sentraler har jeg vondt for tro.

 

Tilleggstjenester og robusthet

I artikkelen den 27. februar 2013 str ogs:

Store 110-regioner vil gi en robust og sterk brann- og redningsfaglig plattform der hver enkelt operatr hndterer flere oppdrag enn det som er tilfelle i dag.

Det er riktig det at hver enkelt operatr m hndtere flere brannalarmer dersom man ikke ker bemanningen p de gjenvrende sentralene. Ved mange av dagens 110-sentraler utfrers tilleggstjenester, som gjr at operatrene hndterer et langt strre antall hendelser enn brannalarmeringen alene noen gang kan gi. DSB har s langt ikke maktet definere robusthet, - dvs hva DSB selv mener med det begrepet. Ett kriterium for robusthet kan vre at det skal vre en %-vis overkapasitet i forhold til hva daglig drift krever, som kan benyttes ved unormale situasjoner. I s fall er tilleggstjenester som kan nedprioriteres ett robusthetskriterium.

 

DSB legger i sin argumentasjon vekt p Gjrv-kommisjonens uttalelser. Vi har lest dokumentet, skt gjennom dokumentet og eneste vi finner som DSB kan henvise til er anbefalingens punkt 14, om politiets operasjonssentraler, som m vre utrustet og bemannet til fylle sin viktige rolle.

Politiets operasjonssentraler var mest sannsynlig bemannet i henhold til hva daglig drift krever den 22. juli 2011. Sledes er og vil det ogs bli for 110-sentralene. Med mindre Staten stiller spesifikke bemanningskrav og selv betaler mellomlegget..

 

Dersom en ndsentral ikke er bemannet for mer enn daglig drift, uansett type, strrelse nedslagsfelt osv, vil den ha minimal kapasitet til hndtere den virkelig store hendelsen den dagen den skjer. Tilleggstjenester som kan nedprioriteres burde vrt ett robusthetskriterium, - DSB mener det motsatte i sitt vedtak om omorganisering Agder/ Telemark.

 

 

DSB avslutter artikkelen 27. februar 2013 med noe slikt:

Det er samfunnskonomisk riktig at endringen skjer n slik at nytt utstyr kun installeres i de 110-sentralene som skal dekke de nye 110-regionene. Dette gir en god utnyttelse av offentlige midler, og DSB flger med dette opp Stortingets forventninger om at innfringen av Ndnett skal gi gevinster for samfunnssikkerheten og beredskapen.

Dersom DSB virkelig ser samfunnskonomisk p sprsmlet, burde DSB ha dykket litt lengre ned i materien. For det frste slses det bort millionbelp om dagen, fordi DSB bestemte seg omtrentlig 3 r for seint med ta samfunnskonomiske hensyn vedrrende tilpasningen av 110-sentralene til Ndnett. For det andre har mange av 110-sentralene rigget seg slik at de gjr tjenester for sine eierkommuner som gjr at den virkelige kostnad per innbygger for brannlarmeringen alene er lavere enn kroner null. Pstanden er i beste fall overfladisk.

 

Men viktigste feilen DSB gjr er forske gjre som Ole-Brum, - kople sammen 110-sentralstrukturen, Ndnettutbyggingen og samfunnskonomi, -sikkerhet og beredskap, ved i realiteten halvere den totale bemanningen p 110-sentralene. Det er i virkeligheten tilleggstjenestene som skaper Ole-Brum-lsningen: Bde robusthet, utvidet sivil beredskap og samfunnskonomisk lnnsomt.

 

Sammenligninger

JJeg skiller i denne sammenheng mellom ndmeldesentraler og operasjonssentraler. En fagsentral er en slags kombinasjon av dette, hvor operativt lederniv mangler.

Ndmeldesentral yter frst og fremst service overfor innringer, og formidler beskjed om utrykning, mens operasjonssentralen gir ordre til og yter service overfor innsatstyrkene. Jeg oppfatter DSB dit hen at vi fortsatt skal ha fagsentraler for brann, men jeg er ikke sikker p hva DSB egentlig mener om dette.

 

Det vises til uttalelsene ang hva som skjer i Finland i intervju i brannmannen nr 1-2013, hvor det uttales fra DSB: Finland gr fra 11 til 6 sentraler mens Danmark har 3

Hvis poenget er sammenligne mot Norge, underslr DSB nok en gang vesentlige sider ved alarmsentralstrukturen. Noe som i beste fall kan skyldes kunnskapsmangel.

 

I Finland reduseres antallet sentraler fra dagens (opprinnelige) 15 til 6. Men det viktige er at forrige sentraliseringsrunden medfrte re-etablering av undersentraler med operasjonssentralfunksjoner. Samtlige brannvesen har gjort det og ambulansetjenesten er i ferd med gjre det samme. Sammenligning uten ta disse med er desinformasjon.

 

Her ligger ogs en annen hund begravd. Hva ser DSB for seg at 110-sentralene skal gjre? Hvis de bare skal ta imot og formidle utrykningsordre, - kan vi glatt redusere antallet 110-sentraler. Hvis 110-sentralene derimot skal fungere som en slags operasjonssentral (uten operativt lederniv), m dette tas hensyn til i vurderingene av strukturen. DSB ser, - bevisst eller ubevisst, i sin argumentasjon og i sine vurderinger bort fra dette.

 

Grenser for kontrollspenn

Erfaringene fra Finland berrer et kjernepunkt. Disse erfaringene er at det er en grense for en operasjonssentrals dekningsomrde, dekningsomrdets kompleksitet, fragmenteringen i dekningsomrde osv, fr det blir behov for undersentraler.

se bort fra dette er en av de overforenklinger DSB gjr. Fr DSB lander p en evt ny 110-sentralstruktur, burde hele strukturen vrt vurdert og drftet inngende. Ikke minst hvilke kriterier som kan ligge til grunn for begrensninger i operatrenes kontrollspenn.

la vre ta denne diskusjonen svekker DSBs faglige troverdighet.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann