|
DSB skriver den 15. mars 2013 et kommentarbrev til Telemark-kommunenes klage, som i henhold til ordinære rutiner etter Forvaltningsloven sendes Justisdepartementet.
I dette kommentarbrevet nevnes blant annet erfaringer fra Finland, og på side 9 står:
«Innenriksministeriet i Finland opplyser at det ikke er etablert underliggende sentraler, men at de 22 redningsregionene har etablert egne «ledningsrom» som bemannes ved større hendelser. «Ledningsrom» kan sammenlignes med det stabsrommet som for eksempel Bergen brannvesen har etablert for å støtte egne og omkringliggende brann- og redningsvesens innsatser»
Det er for så vidt ikke DSBs feil at Innenriksministeriet i Finland ikke har fått med seg eller kanskje ikke ønsker å få med seg, at det er etablert en underskog av de gamle fagsentralene. Men så er altså tilfelle.
Det vi burde forvente av vårt fagdirektorat, er at det er i stand til å stille de avslørende spørsmål, - som i dette tilfellet er noe så enkelt som å spørre om de er bemannet, og hvordan de egentlig er utstyrt.
Egentliga Finlands räddningsverk, ÅBO/ Turku, - fagsentral (undersentral) brann
Bildet viser denne fagsentralen. Jeg stilte ass. brannsjef Torbjørn Lindstrøm følgende spørsmål og fikk følgende svar, sitat:
1. Hvilke oppgaver har ”undersentralene” i Finland, - både i brannvesen og i ambulansetjenesten?
Oppgaverne varierar från de olika räddningsverken. Jag svarar nu bara på hur det är hos oss. Operativt stöd vid utryckningar, fastighetsövervakning, telefonväxel, kan vid behov larma ut om nödcentralen av någon orsak inte klarar det, upprätthålla lägesbild, göra förflyttningar mellan stationer vid storolyckor, larma in extra personal. Ambulanserna koordineras från Sjukvårdsdistriktet inte från oss.
2. Hvordan er de bemannet, - kontinuerlig eller bare ved større hendelser
1 person 24/7 + 1 person 8-16 må-fr
3. Hvordan er utstyrt, -- som et møterom eller med pulter, PCer, programmer osv som på en vaktsentral
Som på bilden jag skickade dig. I princip samma som i 112 centralen.
4. Hvor store er de, - dvs kan de egne seg som møterom
Vi har ett annat rum som används som lektionssal i normaltid men som blir ledningscentral vid storolyckor. Rummet ligger vid lägescentralen
Vi har gjort en kontrollundersøkelse mot ett annet brannvesen, og Torbjørn Lindstrøm har sendt oss foto fra ytterligere to brannvesen i Finland. Omtrent samme svar. I Esbo (Västra Nylands räddningsverk) er sentralen sågar 2-mannebetjent døgnet rundt!
Det presiseres fra våre kolleger i Finland at etableringen av slike undersentraler skyldes at de store 112-sentralene ikke har kapasitet til å gi brannvesenet tilstrekkelig service.
Egentliga Finlands 112-sentral, ÅBO
For å informere noe mer komplett, viser neste bilde stabsrommet knyttet til 112-sentralen, Åbo/ Turku tatt inn mot selve sentralen i 2007. Hvis ikke jeg husker feil er avstanden fra denne store 112-sentralen til fagsentralen brann ca. 150 m i luftlinje.
Stabsrommet i Bergen brannstasjon
Dette er et møterom med glassvegg som skille mot 110-sentralen. Rommet har ingen fast bemanning, og benyttes i påkommende tilfeller der stabsfunksjoner er nødvendig eller ønskelig. Det er utstyrt til deretter, og er langt fra utstyrt som «vaktsentral».
Med andre ord tilsvarende det som er ved siden av 112-sentralen i Åbo, Finland, - og tilsvarende det mange av fagsentralene i Finland også har.
Konklusjonen
Det er feil å bare vurdere selve nødmeldesentralene og disses struktur. Nødmeldesentralene må blant annet sees i sammenheng med hvordan det er ønskelig at operasjonssentralfunksjonene skal fungere og hvordan de vil komme til å fungere.
DSB og JD må derfor ta innover seg konsekvensene av sentraliseringen i Finland og de erfaringene finnene har gjort seg. De er selve kjernen i vurderingene av nødmeldesentralenes dekningsområde, trafikkgrunnlag, bemanning, oppgavetyper, oppgaveomfang osv.
|
