Nyheter fra NBLF

Først ut i fagprogrammet er Ekspedisjonssjef Mette Stangerhaugen fra Justis- og beredskapsdepartementet. Økt fokus på store hendelser, økt fokus på samvirke og samordning både geografisk og på tvers av etatsgrenser og utvikling innen kommunikasjonsteknologi. Hun var innom redningstjenesten og at den fremdeles skal fungere etter samvirkeprinsippet. Snart vil det komme ny kgl. res. Og redningstjenesten. Nødmeldetjenesten i våre naboland er i endring og det samme gjelder her i landet, men vi er ikke kommet like langt. NOU’ene har vært på høring og status for begge ble presentert.

Etter lunsj fortsatte Anne Rygh Pedersen fra DSB om organisering av 110-sentralene pluss et par andre ting. Smått er ikke alltid godt når det gjelder beredskap. Det jobbes med å gjøre NARRE landsdekkende. Arbeidet med å omorganisere 110-sentralene er ikke stoppet fordi ytterligere dokumentasjon må innhentes.

DSB ved Hans Kristian Madsen overtok stafettpinnen og fortalte om brannstudien. NBLF er en viktig aktør og blir både brukt og hørt. IKS er ikke tilpasset offentlig myndighetsutøvelse er et funn gjort av IRIS, Nordlandsforsking. Hele rapporten ("Interkommunalt samarbeid: Konsekvenser, muligheter og utfordringer") finnes på Kommunal- og regionaldepartementet. Brannstudiegruppen søker informasjon bredt og alle er invitert til å sende inn bidrag. Endringer skjer rundt oss og endring er nødvendig også hos oss.

Jon Myroldhaug fra Oslo Brann- og redningsetat hadde tema om hvilke lærdom brann- og redningsvesenet kan lære etter 22. juli. 110-sentralen ble styrket fra 2 om kveld/natt til 3 hele døgnet for å kunne ta større hendelser hele døgnet. Mye i 22.-juli kommisjonens rapport kan overføres til brannvesenet. Dem har gjennomgått en rekke med scenarier og satt opp hva som kan håndteres og hva som ikke kan håndteres. Det vurderes hva som kan gjøres for å flytte en hendelse fra ikke-håndterbar til håndterbar. Arbeidet er delt opp i risikoerkjennelse, interkommunalt samarbeid, evalueringsinstruks og øvingsplan for ledere. Det blir spennende å følge Oslo i deres videre arbeid.

Til slutt var det Kristian Rosvold som snakket om SAMLOK og Pilotprosjekt 112 Drammen. Det er mange positive synergieffekter som et resultat av samlokalisering. Pilotprosjektet i Drammen skal prøve ut modell C fra 112-rapporten. Skal teste med to 112-operatører, en 112-koordinator for helse og en 112-koordinator for brann. Det er flere forhold som må avklares.

Dag 2 begynte med et innlegg av undertegnede og Eyvind Aakerman som snakket om noen muligheter for fremtidig organisering av nødmeldetjenesten. Innlegget for for seg litt historikk i forhold til endringer som har vært og at også tidligere endringer har ført til stor engasjement og debatt i både fagmiljøet og i media. Videre ble ordninger fra andre land basert på studieturer presentert med hvordan de har organisert seg. Til slutt ble en anbefaling presentert som en mulig løsning med en sentral med 2-3 lokasjoner med bare en 110-sentral eller en 112-sentral.

Grete Nesheim fortsatte med å fortelle om noen utfordringer som små brannvesen har. Det er utfordringer med å rekruttere og ikke minst ha både kompetanse og opplæring. Det er ikke mange slike personer. Det er også utfordringer i forhold til hovedarbeidsgiver og bruk av både fritid og arbeidstid. Det å være deltidsbrannmann er ikke lengere en «dugnadsjobb». Kompetansebevis for utrykningskjøring er et problem og kanskje kjører dem kun 1 reell utrykning på 5. år. Kjøring med refleksmerking og uten blålys er godt nok. Det er lite trafikk og greie forhold. Det er også mange ulike geografiske grenser å forholde seg til når det gjelder andre aktører og nødsentraler. Det er det samme hvor man får 110-tjenesten fra men det er viktig at 110-sentralen kan gi god nok støtte til faglederen ute på stedet. Kompetansen på 110-tjenesten er viktig.

Neste på programmet var innlegg fra to studieturer i regi av RUU. Først var John Bjella som har vært og sett på brannetterforskning i Sverige. En anbefaling er at det etableres en regional brannetterforskningsgruppe i alle politidistrikt og av brannvesenet får en bistandsplikt på lik linje med DLE. Vi må utrede bygningsbranner for å lære og dermed forhindre gjentakelse. Resultatene fra utredningene bør inn i en database og bli tilgjengelig.

Neste studietur var Marita Eik og Randi Hetle som hadde vært i Merseyside hvor dem så på erfaringene fra Trygg hjemme prosjektet som de hadde gjennomført der. Det har vært en stor reduksjon av antall branndøde i løpet av få år fra ca. 20 til ca. 5. De gjennomførte en risikokartlegging av risikogruppene. Det er mange som faller inn i begrepet risikogruppe. Brannvesenet er tilhører samfunnet og det har ført til et positivt omdømme. Det er tett samarbeid mellom forebyggende og beredskap når det gjelder hjemmesjekk. Til tross for trange økonomisk tider satses det på dette arbeidet. Merseyside har gjort et banebrytende arbeid.

FAGSEMINAR - GENERALFORSAMLING