Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

RAPPORT FRA STUDIETUR NDMELDETJENESTEN I ENGLAND OG IRLAND

Av Per Ole Sivertsen og Eyvind Aakerman 
06.08.2013
 
I mai var vi p en ny studietur, men denne gangen til England og Irland. Vi hadde noen forhold som var av interesse for oss i begge landene som hvilke erfaringer dem har med British Telecom, bruk av TETRA, bruk av stttesystemer i sentralen mm. I tillegg hadde hvert sted og land sine spesielle forhold som vi viste om p forhnd men ogs en del forhold som vi ikke var klar over. I London hadde brannvesenet vedtatt privatisere ndsentralen. I Liverpool har Merseyside brannvesen kommet langt nr det gjelder risikoutsatte grupper og sentralen fr presentert viktig informasjon ved hendelser. Merseyside har ogs sluttet kjre p automatiske brannalarmer. Antallet sentraler i England skulle reduseres fra 46 til 9 og nye lokaler var ferdig bygd, TETRA-kontrakten gr snart ut p dato. Det ble lagt frem en rapport om brannvesenets fremtid i England mens vi var der. I Irland har dem startet en prosess med lage et felles system for alle tre sentralene slik at dem blir en sentral med tre lokasjoner. I Skottland har dem n kun ett brannvesen og en sentral.
-

Om Norge skal eller br innfre et felles ndnummer og felles ndmeldesentraler er for oss ogs etter denne ytterligere styrket og anbefalingen fra oss er derfor den samme som etter forrige studietur.

 

Norge br innfre ett felles ndnummer og felles ndmeldesentral(er) forutsatt at de(n) blir riktig utstyrt og bemannet.

 

Dersom det ikke blir innfrt felles ndmeldesentraler og felles ndnummer i Norge anbefales det at:

 

Antallet 110-sentraler reduseres til 1 med 2-3 lokasjoner og med tilsvarende systemer som planlegges i Irland.

 

P denne mten kan lokasjonene drifte og betjene for hverandre og kan ogs betjene hele landet uavhengig hvor samtalen fra innringer blir besvart. Det br i alle fall ikke vre for mange siden antall hendelser som hndteres har sammenheng med antall innbyggere og areal. Jo flere hendelser jo mer profesjonalitet.

 

Strrelsen med tanke p bemanningen og organiseringen av tjenesten er viktig for f en god faglig og robust tjeneste. Noen momenter er:

 

-       Operatrene m utdannes skikkelig i systemene

-       Sentralene br vre store og f for f volum og ferdigheter.

-       Det br vre IKT-teknikere med tilstedevakt 24/7

-       Operatrene m gis myndighet til sende de ressursene de mener er ndvendig ut i fra innholdet i meldingen utover det som er forhndsbestemt.

-       Det m vre et indre brannbefal i tillegg til andre operatrer som er bemyndiget til fatte beslutninger i forhold til prioritering av ressurser ved strre og flere samtidige hendelser.

-       Det m foreligge ndvendig og bra beslutningsverkty i form av Indekser eller lignende.

-       Det m anskaffes systemer og lsninger som gjr operatrene i stand til betjene bde innringer og utalarmere ressursene samtidig eller s m operatrene arbeide parvis, en som mottar telefonsamtalen (calltaker) og som forestr intervju og veiledning basert p indeks samt en operatr (dispatcher) som parallelt utalarmerer og styrer ressursene (ala USA).

-       EIS br benyttes allerede fra utalarmeringsfasen.

 

Det vil ndvendigvis ikke vre behov for benytte fagpersonell (i denne sammenheng brannfolk, helsearbeidere og politi) for besvare samtalene. Dette er i utgangspunktet feil bruk av ressurser, men det kan vre formlstjenlig at noen av operatrene har faglig bakgrunn. Fagoperatrene kan forest rene fagspesifikke oppgaver som ofte er ndvendig i ndmeldesentraler og kan benyttes som faglige rdgivere og veiledere ovenfor vrige operatrer og ndstedte.

 

Med tanke p Norges geografiske beskaffenhet og tatt i betrakting at det enkelte steder i landet er begrenset tilgang p ressurser og med tanke p antall og avstander br et stttesystem og indekser vre tilpasset de ulike forholdene.

 

Ved utalarmering av ambulanse finnes det normalt tre ulike niver (Akutt (rd), haster (gul) og vanlig (grnn)) p oppdragene basert p prioritering og hendelse.

Dersom det innfres tilsvarende innen brann vil dette bidra til lette implementeringen av ressurssttte i et datasystem. Hvilket vil gi operatrene en bedre fleksibilitet i forhold til omdirigering av nrmeste ledige eller raskeste ressurs til skadestedet.

 

Systemet vil da bli mer dynamisk og indikere en grad av opptatthet og ikke enten eller". En ressurs med lavere niv p et oppdrag br kunne bli benyttet til et annet oppdrag med hyere niv. Derfor br det norske systemet ogs angi ovenfor operatrene nivet p opptatt og ikke bare om ressursen er opptatt eller ikke. I tillegg ulike niv p status Opptatt m ogs de vrige statusene p ressursene hndteres og presenteres av sttteverktyet.

 

Vi har ikke vurdert hvordan mange av de andre oppgavene som ofte utfres av dagens 110-sentraler br lses. Enten kan alle, deler eller ingen av disse overfres til andre sentraler (private/offentlige). Noen av oppgavene kan nok med fordel beholdes men det er viktig fokusere p ndmeldetjenesten og ikke de andre tjenestene.

 

Vi vil anbefale til at det bli gjort en utredning av hvordan ndmeldetjeneste for brann skal vre. Noen m trre stille noen sprsml og noen m trre besvare dem. Noen problemstillinger som ofte blir trukket frem er avstander, areal, innbyggertall, mottak av automatisk brannalarmer, konomi, organisasjonsform, driftsform med mer. Mange av disse var ogs diskutert i England og Irland og faglig sett var dem kommet frem til at f store sentraler med en egen statlig driftsform basert p robuste felles systemer uten andre oppgaver enn ndmeldetjeneste er beste lsningen.

 

Vil ogs anbefale at det gjres nrmere studier av endringene som er gjort i Skottland, de kommende endringene i Irland og hva som kommer til skje i England.

  
Last ned Rapporten
-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann