Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

TUNELLBRANNEN(E) - MANGLENDE ERKJENNELSE OM DE VARSLEDE ULYKKER

Av Guttorm Liebe 
14.08.2013
 
Brannsjef Arvid Gilje var blant de aller frste til advare mot brannrisikoen i norske tuneller. Srlig hy ble risikoen da veimyndighetene begynte isolere dem innvendig med brennbar isolasjon. Vi er tilbake midt p 1980-tallet, og tunelleierne, - Vegvesenet og Jernbaneverket, nsket ikke erkjenne kningen i brannrisiko. Brannen i Gudvangatunellen viser denne statlige arrogansen. Og det br vi ta lrdom av, - ogs overfor andre byggverk. At brannen skjedde i et s godt forberedt brannvesen, skal vre veimyndigheter takke hyere makter for.
-

Frst br brannsjef Arvid Gilje og hans mannskap takkes for vel utfrt jobb!! Konsekvensen av brannen kunne blitt atskillig verre uten deres innsats.

Dernest br fagmiljet sttte Arvid Gilje i hans utrettelige kamp for tunellsikkerhet, - helt konkret i disse dager ved backe opp hans signaler om at han med Brannvernloven i hnd, ikke aksepterer pne Gudvangatunellen igjen etter brannen fr alt er p stell.

 

Tunellbrannsikkerhet

Brannsjef Arvid Gilje var tidlig ute. Vegvesenet/ vegdirektoratet har siden midt p 1980-tallet ftt servert gang etter gang, etter gang, brannrisikoen i norske veituneller. Likes har Jernbaneverket ftt forklart brannrisikoen i norske jernbanetuneller. Det tok omtrent 10 r fra midt en av 1980-tallet til midten av 1990 tallet f Vegdirektoratet til begynne se p sprsmlet.

 

Etter det kjempet tidligere brannsjef i Follo, Terje Rosn () en kamp for redusert brannrisiko i Oslofjordtunellen, - bde i planleggingsfasen, under byggingen og etterp. Men, - Vegdirektoratet ville ikke erkjenne at denne tunellen ble feilkonstruert, noe de siste renes branner har vist at den var. Etter en av de store brannene ble sprsmlet om risikoen i tunellen utredet av firmaet Safetec. Dokument nr.: ST-04121-4- OSLOFJORDTUNNELEN, Statens vegvesen, HOVEDRAPPORT, Risikoanalyse av Oslofjordtunnelen med omkjringsveger, datert 31.10.2011 viser at Terje Rosn hadde rett. Webadresse: http://www.vegvesen.no/_attachment/278819/binary/490887.

 

Manglende erkjennelse skyldes manglende fagkunnskap

Frst etter at en hel verden i ti-rsperioden 1995 2005 arrangerte brann-i-tunell-konferanser p lpende bnd kloden rundt, og det skjedde flere strre tunellbranner i utlandet hvorav en av dem i Eurotunellen, begynte det g opp for norske veimyndigheter at dette kanskje ikke var s bra.

 

Norske veimyndigheter er bde eier, utbygger og kontrollr av tunellutbyggingen. Den ene problemstillingen er alts bukk-til-havresekk.

 

En annen problemstilling er den grunnleggende rsaken til denne arrogansen og manglende erkjennelsen, - som jeg tror er manglende kunnskap.

 

Det tredje er norske veimyndigheters oppfatning av hva som er risiko, - seinest gjentatt av vegdirektren selv p TV her om dagen: Vegmyndigheten ser p risikoen som sannsynlighet for ulykke, og ser bort fra konsekvensen. Det tror jeg ogs skyldes manglende fagkunnskap om brann. (Nevnte rapport fra Safetec berrer dette temaet, tydeligvis uten at det har ndd helt fram).

 

Underdimensjonert jernbanetunell

Veitunellene er slett ikke de eneste. Samme problemstilling gjelder jernbanetunellene. For eksempel er Romeriksporten brannteknisk dimensjonert etter at den var ferdig planlagt, - og dimensjonerende brann er 19 MW. Se artikkel p dette nettstedet http://www.nblf.no/nyheter.asp?NyhetID=99. Jernbaneverket opplyste til undertegnede for 1 r siden, muntlig, at de regner et passasjertog i dag kunne avgi en effekt ved full brann p over 70 MW. For godstog kan det vre atskillig mer.

Til sammenligning angir Handbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, Tabell 5.2 Akseptkriterier for de enkelte tunnelklasser ved testing i henhold til ISO 9705: forslag til 50 100 MW som dimensjonerende brann i veituneller avhengig av trafikktunellklasse.

Den praktiske brannberedskapen overfor togbranner, utover det brannvesenet yter, er s si borte. Oppsplittingen av NSB, og outsourcing av vedlikeholdsoppgaver har srget for det. Jernbaneverket har s si ikke fungerende brannberedskap, noe srlig brannsjefene langs Bergensbanen har ppekt i revis. Brannen p Hallingskeid 16. juni 2011 er et glitrende eksempel p at de fikk rett.

 

I disse dager bygges Eidangertunellen mellom Larvik og Porsgrunn. Den skulle opprinnelig dimensjoneres som Romeriksporten, - planer som jeg inderlig hper er lagt til side og erstattet med en atskillig strre brann som dimensjonerende scenarium enn for Romeriksporten.

 

k fagligheten

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er vr nasjonale fagetat som burde ha bde fagkunnskap, troverdighet og autoritet nok til kunne ha ftt til forbedring av planene til for eksempel de lange undersjiske tunellene vre, tuneller med brennbar isolasjon eller Romeriksporten p grunn av manglende dimensjonering fr de ble bygget. Men, - s var ikke tilfelle.
 

Eneste metode for kunne oppn tilstrekkelig troverdighet, autoritet og tillitt til bli hrt i slike saker er fagkunnskap, - og bare det.

 

I norsk byggevirksomhet i dag gjelder omtrent samme mekanisme som norsk veiutbygging p 80 og 90-tallet. Eieren har ansvar, og eieren kontrollerer seg selv/ sitt eget byggverk. Gjeldende bygningskontrollregime lider under vesentlige systemfeil, hvor bukk-til-havresekk er en av dem.

 

Hva angr byggesaker, skjer nyaktig det samme som p 80-90 tallet overfor tuneller, - vre nasjonale myndigheter nsker ikke erkjenne hvilke brannrisikoen vi er i ferd med bygge.
 

Eksempler p denne manglende erkjennelsen / manglende fagkunnskapen i dag er:

         Plast i bygg

         Lekeland (lekelabyrint for barn inne i bygg)

         Useksjonerte varehus

 

Bde DiBK og DSB burde derfor satse p bli sterke fagetater framfor forvaltningsetater, satse p ansette fagspesialister og ikke generalister, - for kunne oppn s vel erkjennelsen, som troverdigheten, autoriteten og tilliten som kreves for f gjennomslagskraft.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann