”Nødalarmeringssentralen skal bemannes, utrustes og opereres slik at den til enhver tid fyller behovet for mottak og registrering av nødmeldinger. . .”.

Se også dimensjoneringsforskriften § 4-5 om mottak av nødmelding:

”Kommunene innenfor en region skal være tilsluttet felles nødalarmeringssentral som til enhver tid skal kunne ta imot meldinger om brann- og andre ulykker og iverksette nødvendige tiltak.”

110-sentralen plikter altså å følge opp ”nødmeldinger” og ”meldinger om brann- og andre ulykker”. Den lovpålagte plikten til å ta i mot nødmeldinger ble knyttet til verifiserte brannalarmer noe som fortsatt gjelder ettersom dagens brann- og eksplosjonsvernlov og dimensjoneringsforskrift er en videreføring av tidligere brannvernloven med tilhørende forskrifter.

For at en nødmelding skal behandles som verifisert kreves:

-          at person ringer nødnummeret

-          at person varsler ved manuell melder med direkte kobling til brannvesenet

-          en automatisk brannalarm fra brannobjekt med vedlikeholds- og kontrollregime, og hvor brannobjektet har vedtak om tilknytning til 110-sentralen i byggesak/tilsynssak (vedtaksobjekter)

Statistisk sett har det vært store mengder feilalarmer som brannvesenet har måttet rykke ut på. Unødig utrykninger er ressurskrevende og svekker beredskapen. 110-sentralen har derfor ikke en lovpålagt plikt til å utalarmere på ikke-verifiserte brannalarmer som for eksempel automatiske brannalarmer med unntak av vedtaksobjektene.

En måte å skille mellom lovpålagte oppgaver og tilleggstjenester er å se på muligheten for å ta betalt for tjenestene. Offentlige tjenester er normalt kostnadsfri men mindre det er gitt en hjemmel for å kreve betaling, og da normalt til selvkost, jf. for eksempel feiegebyr. Verken brann- og eksplosjonsvernloven eller dimensjoneringsforskriften regulerer en adgang for 110-sentralen/brannvesenet/kommunen til å ta betalt for de lovpålagte oppgavene 110-sentralen skal håndtere, herunder mottak av alarmer fra vedtaksobjektene. I den grad det er anledning til å ta betalt for en tjeneste som 110-sentralen utfører vil det normalt være snakk om en tilleggstjeneste. Eksempler på tilleggstjenester kan være (listen er ikke uttømmende):

-          Mottak av automatiske brannalarmer for alle brannobjekter som ikke har vedtak etter plan- og bygningslov eller brann- og eksplosjonsvernlov (vedtaksobjekter) om direkte tilknytning til brannvesen/110-sentral.

-          Innkalling av kommunal kriseledelse.

-          Mottak og formidling av heisalarmer.

-          Mottak og formidling av innbruddsalarmer.

-          Trygghetsalarmering.

-          Brøytevakt og tekniske alarmer.

-          Sentralbordtjenester for kommunene etter ordinær kontortid.

-          Heising av flagg.

I DSBs veiledning til dimensjoneringsforskriften fra 2003 på s. 35 står det at automatiske brannalarmanlegg og slokkeanlegg som gjelder særskilte brannobjekt bør kobles direkte opp mot nødalarmeringssentralen. Dette er en veiledningstekst som ikke gir en plikt for objekteier om å følge anbefalingen. Dersom objekteier følger og etablerer automatiske brannalarmanlegg i særskilte brannobjekter, vil det likevel ikke inntre en lovpålagt plikt for 110-senralen om å utalarmere brannvesenet ved en automatisk brannalarm før denne er verifisert. En automatisk brannalarm er ikke i seg selv en verifikasjon på at det her oppstått en brann. Dersom 110-sentralen skal utalarmere brannvesenet ved en automatisk brannalarm vil dette måtte avklares gjennom en privatrettslig avtale i det en slik tjeneste ikke anses å være en lovpålagt oppgave.