Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND SIN UTTALELSE TIL NOU 2013:9 POLITIANALYSEN

Av Nils-Erik Haagenrud 
16.09.2013
 
Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) har gjennomgtt NOU 2013:9, Politianalysen. Etter vr mening er det ogs innenfor politiet behov for store endringer, noe som kommer godt frem av analysen. For f et godt nok grunnlag for fremtidige endringer er det viktig at en innhenter tilstrekkelig informasjon fra alle aktrer/ samarbeidspartnere i redningstjenesten, for kunne mene noe om politiets fremtidige oppgaver og organisasjon. Denne informasjonen m ogs komme fra aktrer utenfor politiet. Vi mener at NBLF er en organisasjon som har rett til komme med en uttalelse til analysen da brannvesen har et grensesnitt til politiet som er viktig i.f.t. fremtidens politi.
-

Vr uttalelse til Politianalysen er p flgende omrder:

Innhenting av informasjon til Politianalysen

Alle beslutninger som skal tas vil vre basert p den informasjon man har tilgjengelig til enhver tid. Vi har forstelse for at det ikke kan hentes inn uendelige mengder informasjon, men mener likevel at flgende organisasjoner/instanser skulle ftt strre fokus:  

1. Kommunenes Sentralforbund/KS. En organisasjon som representerer alle landets kommuner er ikke hrt i saken. Politiet er folkets tjener og folket bor i kommunene.

2. Brannstudien. Det skulle vrt tettere samarbeid mellom dette studiet og Politianalysen da det er mange fellesomrder.

Utfordringer og oppgaver i politiet

En av de strste utfordringene til politiet er nrhetsprinsippet. Nrheten mellom politiet og norske kommuner er mange steder god. Samtidig er det ikke rom for at det skal bli drligere. Dette basert p borgernes trygghet, forventninger og generelle rettsoppfatning.

22. juli vil vre viktig p mange omrder nr beredskapen skal fastsettes, men det er viktig at denne hendelsen ikke blir styrende for organiseringen. Det er viktig ha fokuset rettet mot fremtidige hendelser gjennom en ROS-analyse og ikke glemme at de aller fleste hverdagshendelser som berrer enkeltpersoner i sm og store kommuner.

Det er i rapporten ppekt at politiet i dag ikke har et godt systematisk system for lring, utvikling og forbedring av virksomheten. Uten kjenne politiet inngende tror vi likevel at det er minst en like stor utfordring i politiet som i brannvesenet med f lring og erfaringer over til varige endringer som gjr politiet bedre. Et samarbeid mellom aktrene i redningstjenesten innen lesson/ learned ville gitt alle innsatsmannskapene verdifull informasjon og lring.

Nr det gjelder frigivelse av polititjenestemenn fra andre oppgaver s kan vi sttte dette. Oppgavene kan fremdeles utfres p politistasjonen og ute i distriktene, men da av ansatte som ndvendigvis ikke har politiutdanning. Det blir en viktig avveiing skille mellom oppgaver som kan utfres av andre og oppgaver som m utfres av politiet. Oppgaver som kan utfres av andre kan gjerne fjernes fra politiet dersom det frigir ressurser til styrke politioppgaver.

Kjerneoppgaver

Analysen ppeker politiets kjerneoppgaver. Politiet har i dag en ledende og koordinerende rolle innen redningstjeneste og p skadestedet. Brannvernloven beskriver kommunenes brann- og redningstjenestens oppgaver i 11.

Det kan virke som om kjerneoppgavene til politiet er klart definert, men vi vet at nr vi str p et skadested er ikke dette alltid tilfelle. Det kan skyldes at vi ikke vet om det er livreddende innsats eller ikke, det kan vre manglende ressurser fra politiet, det kan vre manglende kompetanse mv. Videre er det ikke samstemt med hvem som formelt har ansvaret p skadestedet og innsatsstedet. Her er det et terminologisk kaos.

Det som er praksis i dag (ikke teoretisk riktig) er at politiet har ordenstjeneste, etterforskning ledelse og koordinering av skadested (ikke innsatssted). ha koordinering av skadested er tett bundet til ordenstjeneste, men ha formell myndighet inn mot sin operasjonssentral og videre derifra til for eksempel HRS.

Vi mener ut fra vrt arbeid med Enhetlig Ledelsessystem at det som kunne vrt en styrke er at det er en leder fra Skadestedsleder og inn mot innsatsstedet. Dette vil forenkle og styrke politiets arbeid med koordinering og det vil skape et trygt innsatssted med en kontrollinje. Med en slik modell tvinges samvirke inn i beredskapsetatene bde fr, under og etter en hendelse.

Dette vil ikke bryte med ansvars-, nrhet- og likhetsprinsippene. Den som er innsatsleder skal vre den som har lederkompetanse p aktuell hendelse. Ofte vil dette vre et brannbefal, men kan like gjerne vre politi eller helse.

Politidistriktstruktur

NBLF sttter analysen med at dagen antall er for hyt og vi sttter er reduksjon. Uavhengig av antall og strrelse m man srge for at innbyggernes nrhet til politiet blir ivaretatt. Selv med store regioner vil nrheten til innbyggerne kunne ivaretas, men administrasjonen, drift og ikke minst operasjonssentralen vil ha gode synergieffekter ved en reduksjon av antallet distrikt til strre regioner. Det er etter vr mening viktig ha fokus p god kvalitet og nrhet til brukerne, for sikre hy grad av tilstedevrelse og service ifht de forventningene brukerne har til politiet.

Samvirke

Det er ikke i analysen omtalt samvirke og samhandling annet enn det som skal skje internt i politiet. Det er de to siste rene snakket med store ord om samvirke og samhandling der samhandling (eller samvirke) er innfrt som nytt begrep i redningstjenesten.

Det kan virke som om Politianalysen har for mye fokus p interne problemstillinger og ikke har sett p de grensesnittene som de fr med verden rundt seg.

Utvalgets hovedanbefalinger

Etter utvalgets syn bygger effektiv lsning av politiets kjerneoppgaver p flgende fire elementer: Kunnskapsdrevet forebygging - Tilstedevrelse - Rask respons og gjenoppretting - Effektiv etterforsking og straffeforflgning.

Noen kommentarer til disse elementene:  

         Kunnskapsdrevet forebygging. Vi legger til grunn at ogs kontakten med kommunene innen det kriminalitetsforebyggende arbeid styrkes! Dagens SLT ordning (Samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak/ SLT) legges til grunn og videreutvikles. For oss er det viktigste at kriminelle handlinger ikke skjer og at vre ungdommer ikke dras inn i drlige miljer. Innenfor brann har vi lykkes med arbeide med nederste del av brannpyramiden (forebyggende) for unng hendelser/store hendelser. Slikt arbeid er selvsagt bygget p risikovurderinger. Dette m vre hovedfokus for et politi inn i fremtiden.

         Tilstedevrelse der og nr kriminaliteten skjer og rask respons og gjenoppretting av normaltilstand nr kriminalitet har skjedd. Det m vre tydelig fokus p at et av formlene med strre enheter er frigi personell til operativt arbeid og p denne mten unng at det gr timer til politiet har anledning til ivareta sine lovplagte oppgaver.

         Effektiv etterforsking og straffeforflgning. Det er viktig at en sentralisering av politiet ikke medfrer en lavere eller drligere etterforskning i distriktene. Vi mener ogs at etterforskning innenfor omrder som berrer andre etater m f strre fokus. Brannetterforskning er et slikt omrde. Dette tr vi pst er for drlig mange steder i landet og det br etableres lovplagte brannetterforskningsgrupper.

Fremdriftsplan

NBLF sttter en rask beslutningsprosess ang distrikts struktur. Som flere andre offentlige prosesser er det viktig komme i gang med planlagt endring, da vi taper for mye energi i organisasjonen med ventingen.

Er det nske om mer utdypende informasjon vedr denne uttalelsen, ta kontakt.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann