Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

110-SENTRALSTRUKTUREN. DEN SAMFUNNSKONOMISKE ANALYSEN BESVARER IKKE MANDATET.

Av Guttorm Liebe 
13.10.2013
 
DSBs samfunnskonomiske analyse angende omstrukturering av 110-sentralene besvarer ikke sitt mandat, fordi den forutsetter at tilleggstjenester kommer til bli produsert som i dag ogs etter en evt omstrukturering, og den underslr den samfunnskonomiske betydningen av tjenesteproduksjon i egen regi. Sammendraget str til stryk, blant annet fordi det ikke fremgr at lnnsreduksjonen (besparelsen) p hele kr. 675 mill er for hele analyseperioden. Den er 20 r!
-

Analyse & Strategi, del av Multiconsult har p oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utarbeidet Samfunnskonomisk analyse i tilknytning til 110-regionene,

Utredningen lider tydelig under rapportskriverens manglende innsikt i 110-sentralenes drift og virke, noe medfrer at den ikke i tilstrekkelig grad borrer i kjernesprsmlene. Den lider ogs under en undvendig generalisering av bemanningsbetraktningene. Antallet 110-sentraler er s lite at analysen burde brukt reelle tall. Denne artikkel tar kun for seg noen av de overordnede forholdene.

 

DSB burde selv hatt tilstrekkelig faglig innsikt og oversikt, til gjre denne analysen selv og gjre den lenge fr vedtak om nye 110 sentralomrder var fattet.

Nok en gang undersls det faktum at i Finland er reetablert undersentraler som flge av sentraliseringen av ndmeldetjenesten, - noe som selvsagt pvirker det samfunnskonomiske regnestykket.

 

Analyseperiodens varighet

Det er forunderlig at rapporten benytter en analyseperiode p 20 r. Det er i strid med den egentlige oppdragsgivers (JD) eget tidsperspektiv. (Det henvises til JDs utredning av 2004 (Forenkling og effektivisering av ndmeldetjenesten, JDs utreding av 2009 Forslag til fremtidig organisering av ndmeldetjenesten og JDs eget prveprosjekt Pilot Drammen 2012, hvor et av delmlene er at 110-sentralene legges ned.) Siden det er igangsatt et prveprosjekt, antar vi at tidsperspektivet er kortere enn 20 r. Rapporten burde ha lagt JDs eget tidsperspektiv til grunn.

 

Analysen besvarer ikke mandatet

Til tross for at analysen selv sier at det blir mindre anledning til utfre tilleggsoppgaver, forutsetter analysen at omfanget og typen tilleggsoppgaver blir omtrent som i dag. Det er en feilvurdering som medfrer at reduksjon i inntekter ikke blir med i den konomiske beregningen.

For det frste vil kapasiteten til utfre tilleggstjenester reduseres, dernest er det utenkelig at den nye vertssentralen skal ta p seg tunge og omfattende tjenester for andre enn det de i dag utfrer.

 

I tillegg inneholder ikke analysen konsekvensen av tap av besparelser som eierkommunene i dag har ved tjenesteproduksjon i egen regi. Dette tapet er ikke med i den konomiske beregningen.

 

Konsekvensen av DSBs nsker om at 110-sentralene bare skal utfre lovplagte oppgaver framkommer ikke

Forutsetningene for analysen bryter med DSBs egne nsker om hvilken tjenesteproduksjon 110-sentralene skal ha. DSB nsker at 110-sentralene bare skal utfre lovplagte oppgaver, jfr. analysens kap 7 Konklusjoner, hvor dette er eksplisitt uttrykt.

Her br bemerkes at mottak og hndtering av direkte overfrte automatiske brannalarmer faller utenom de lovplagte oppgavene, og derfor av DSB regnes som tilleggsoppgaver. At dette er svrt alvorlig faglig feil fra DSBs side, kan dog ikke rapportskriveren lastes.

Rapportskriver forutsetter i sine analyser og konklusjoner, at produksjon av tilleggstjenestene fortsetter som fr. Enten burde DSB ha satt sitt nske som en forutsetning for analysen eller det burde vrt gjort en analyse til med denne premiss, slik at konsekvensen av DSBs eget nske ble analysert. Vi antar at nettopp det var hensikten Justis.- og beredskapsdepartementet (JD) hadde da det ble bedt om en srskilt vurdering av Tilleggstjenestenes betydning.

 

I tillegg burde en samfunnskonomisk analyse inneholde kningen i skadeomfang dersom DSBs begrensninger i tjenesteproduksjon for 110-sentralene skal gjennomfres. Det vil alts si de negative konsekvensene av at direkte overfrte brannalarmer frst skal hndteres av andre fr 110-sentralen skal utalarmere det aktuelle brannvesen.

 

Fortsatt kommunalt ansvar??

Det kanskje viktigste politiske sprsmlet er om den begrensing som DSB nsker seg for 110-sentralenes tjenesteomfang, er forenlig med at 110-sentralene fortsatt skal vre en kommunal oppgave. Undertegnedes standpunkt er at begrense 110-sentralenes tjenester til bare de lovplagte, er uforenlig med fortsatt kommunalt eier- og driftsansvar for 110-sentralene.

 

Manglende definisjoner

Rapporten lider under at et av mest benyttede og viktige begrep, - robusthet ikke er definert av brukeren selv, - DSB. Heller ikke rendyrkede fagsentraler er definert, men brukes hyppig, likeledes kjerneoppgaver. Et annet begrep som heller ikke er definert er ndanrop, og det avstedkommer at rapportskriveren gjr viktige faglige feilvurderinger.

 

Sammendraget

Sammendraget burde gis karakteren stryk. Leseren blir forledet ved f opplyst at lnnskostnadene ved sentralisering kan reduseres med hele kr. 675 mill uten at det opplyses over hvor lang tid. Det er frst langt ute i utredningen at det fremgr at dette gjelder for hele analyseperioden som er 20 r!

De samfunnskonomiske forhold omkring inntekter fra tilleggstjenester og tjenesteproduksjon i egen regi, framkommer ikke, og de motforestillingene som rapportskriveren har til selve mloppnelsen er ikke tatt med i sammendraget (rapportens kap. 6.7.1)

 

Manglende ROS-vurderinger

DSB har fortsatt ikke foretatt en risiko- og srbarhetsvurdering av sentralisering av 110-sentralene. Slik vurdering villet kunne ha avdekket behov for minimumsbemanning i forhold til folketall, srskilte risikoer i omrdet, minste antall sentraler i landet osv., som viktige premisser for den samfunnskonomiske analysen. 

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann