Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

NY UTREDNING FRA DSB: OMORGANISERING AV 110-REGIONENE

Av Guttorm Liebe 
31.12.2013
 
DSB har i forbindelse med klagesaken fra Telemarkskommunene i sprsmlet om omstrukturering av 110-sentralene, utarbeidet en egen utredning. Utredningen angr hele landet, men er bare sendt til kommunene i Telemark og Agder-fylkene.
-

DSB har med all tydelig endret sin mediestrategi. Den 20. desember 2013 ble sendt til kommunene i disse 3 fylkene et brev som sier at plegget om flytte 110-sentralen fra Skien til Arendal opprettholdes, og en srskilt utredning om Omorganisering av 110-regionene. Lokaliseringssprsmlet blir omtrent ikke
berrt, og DSBs hovedanliggende er f JD til fatte en beslutning umiddelbart. Alts en beslutning som gir fringer for resten av landet, fr for eksempel hringsfristen til Brannstudiet gr ut (17. februar 2014) eller for eksempel de nye politidistriktsgrensene er vedtatt eller erfaringer fra Samlok (?) i Drammen er innhentet.

Utredningens mangler
Jeg velger derfor legge utredningen ut p NBLFs nettsider, siden den ikke tilflyter det brannfaglige miljet p annen mte. Etter mitt skjnn angir utredningen en rekke tvilsomme pstander, henviser til den skalte Samfunnskonomiske analysen som ikke besvarer sitt mandat (se artikkel: http://www.nblf.no/nyhet_vis.asp?NyhetID=1079), overdriver Ndnett sin betydning for 110-sentralene, og gir noen vesentlige faktafeil. Dette vil den observante leser ganske raskt se.

Denne artikkelen begrenses derfor til hva som ikke tas med i denne utredningen.

Robusthet fortsatt udefinert
DSB har endret p sine kriterier for robusthet. I forrige runde sattes opp kriterier for robusthet som skulle brukes ved beslutning om lokalisering. Disse blir ikke kommentert.

DSB har i utredningen satt opp nye kriterier som skal borge for robusthet, og ogs angitt det som kalles nedre robusthetsgrenser ut fra et sett kriterier. Disse kriteriene m denne gang forsts som kriterier for 110-reginonens strrelse.

Men hva som egentlig menes med robusthet er fortsatt udefinert.

Jeg tillater oss bidra med flgende forslag:

Rubusthet er den kontinuerlige merbemanningen utover hva kjerneoppgaver ved ordinr drift krever, samt muligheten for rask og kvalifisert oppbemanning.

Brannstudiets konklusjoner
Utredningen henviser en rekke ganger til Brannstudiet, og siterer arbeidsgruppen i nr sagt enhver sammenheng, - men unnlater nevne hva Brannstudiet konkluderte med hva angr 110-sentralstrukturen (Brannstudiets sammendrag, s. 17):

Endrings- og utredningsbehov

mener utvalget at dette er viktige temaer som m utredes ytterliggere, og som vil kunne utnytte
de potensielle effektene ved valgt modell i enda strre grad:

  • Ndalarmeringstjenesten, 110-sentralene, ett ndnummer og felles ndsentraler
  • Samvirke, responstid og felles terminologi

Jeg kan ikke se annet enn at dette er selve konklusjonen. Alts at hele ndmeldestrukturen br utredes grundigere.

Fylkesgrensene
Som Brannstudiet sier, vil valg av modell for det ene pvirke valg av modell for det andre (for eksempel valg av politidistriktsgrenser og ndmeldestruktur, eller brannvesenmodell og 110-sentralene.) Brannstudiet er klar i sin
konklusjon, og anbefaler modell 1, som er ett brannvesen i hvert fylke.

Det utredningen bare s vidt berrer, er vurdering av hvilke konsekvenser for 110-sentralstruturen s store brannvesen evt vil f.

Dette er merkelig, fordi DSB med all tydelighet nsker sentralisering og store enheter, og burde derfor ha vurdert om én 110-sentral burde dekke ett brannvesen nr brannvesenet blir s stort.

En slik sammenheng er s nrliggende og s logisk, at DSB burde ha gjort en srskilt vurdering av nettopp en slik modell.

Tilleggstjenestene er ogs en del av vr samfunnsberedskap
DSB ser bort fra at tilleggstjenestene er viktige elementer i vr samfunnsberedskap.

Den viktigste brannfaglige tilleggstjenesten er mottak og alarmering i forbindelse med direkte brannalarmanlegg. Dette er et meget viktig bidrag til bde begrensinger av tap av liv og andre skadebegrensninger.

At DSB kan nedvurdere dette til betrakte dette som salg av tjenester, kan ikke skyldes annet enn manglende fagkunnskap hos DSB.

Andre tilleggstjenester er ogs elementer i vr sivile beredskap generelt. Dette gjelder alle former for tekniske overvkninger, oversikt over kommunenes beredskapstjenester (i tillegg til brann), innkalling av kommunenes
kriseledelse, videoovervkning av tuneller, trygghetsalarmering osv.

Det er uforstelig at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ikke ser dette.

Pilot Drammen er lagt ned
I utredningen henviser DSB til andre ndetater, nske om ett ndnummer og nske om felles operasjonssentraler, men unnlater nevne at prveprosjektet Pilot Drammen i sin opprinnelige form i realiteten er lagt ned.

Under arbeidet med forberede dette prosjektet kom fram mange avklaringer. gjre slik utprving med eksisterende IKT systemer ville ikke ha noen reell verdi. Fordi IKT-systemene til de 3 ndetatene ikke er laget for kunne virke sammen, var det derfor hensiktslst starte utprvingen. I tillegg er det lovmessige
hindringer for at helsetelefoner kan betjenes av andre enn helsepersonell.

prve ut felles nummer 112 og en felles sentral ble derfor endret.

Offisielt heter det at prosjektet er justert slik at det skal jobbes videre med sikre best mulig beslutningsgrunnlag for om det skal innfre felles ndnummer og felles ndsentraler.

Selv om JD tidlig ble advart om akkurat dette, er det likevel besynderlig at DSB lar vre gi leseren av utredningen informasjon om rsaken til denne justering. Dette er egentlig én konkret norsk erfaring om sentralisering som ndvendigvis m f betydning for annen sentralisering innenfor de samme fagomrder.

Erfaringer fra Finland
Utredningen toner ned henvisningene til utlandet i sin argumentasjon, og fortsetter unnlate nevne erfaringene fra Finland. Hvor betydelig sentralisering de 10 siste rene har medfrt en reetablering av undersentraler i brannvesenene, som ligner vre 110-sentraler. Denne erfaring burde vre en s stor tankevekker at man br flge Brannstudiets anbefaling, - utrede hele ndmeldestrukturen
grundig og se p alle forhold i sin sammenheng.

Les hele rapporten her.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann