Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

SVEKKET BEREDSKAP I NORD MOT BRANN?

Av Herman Kristoffersen 
26.01.2014
 
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) er overordnet myndighet for alt som har med trygghet mot brann i landet. Deres anbefalinger er det man skal lytte til nr det gjelder branntjenesten nasjonalt. Alt som vedrrer brannvesen og deres organisering lokalt og regionalt er n i stpeskjeen etter at den nasjonale brannstudien ble offentliggjort i desember 2013, og en venter n bare p ndvendig gjennomfringskraft fra myndighetens side.
-

Brannstudien og varsling

Konklusjonene fra studien er temmelig dramatiske i forhold til hvordan brannvesen er organiserte i dag. Det kreves blant annet betydelig strre enheter p overordnet niv for sikre kompetanse i alle ledd. Alt dette for sikre god varsling og gjennomfringskraft om uhellet skulle vre ute.  De mest sentrale funn er at brannvesen m vre mye strre og at varslingstjenesten m vre mer robust enn i dag p kompetansesiden. Dette fordrer at det str mange nok innbyggere bak hver 110-sentral. I brannstudien kreves det minimum 400 000 innbyggere for ha en 110-sentral som tilfredsstiller kravene. Dette fordi det kreves et visst antall hendelser for opparbeide den erfaring og kunnskap i varslingstjenesten som holder et hyt nok niv. At dette ogs har en effekt p kostnadsbildet er selvsagt. Mange innbyggere bak hver sentral gjr ogs virksomheten mer kostnadseffektiv og frer derfor til reduserte kostnader for hver kommune som er tilsluttet sentralen.

En organisasjon med mange innbyggere bak korresponderer ogs godt med funnene i politistudien som anbefaler et betydelig redusert antall politidistrikter. Nettopp for sikre stor nok kompetanse og samordning av ressurser i en situasjon som krever det.

To anbefalinger?

Likevel har DSB i sitt kart over fremtidig organisering av sentraler i landet, publisert januar 2013, lagt inn to sentraler i Nord Norge. Dette bryter med anbefalingene fra brannstudien p et vesentlig punkt. Nemlig befolkningstallet som n blir rundt 250 000 pr. sentral. Og ikke minimum 400 000 som brannstudien slr til lyd for.

Vil DSB innrette seg etter brannstudien?

Vil s DSB endre sitt kart over nasjonen etter brannstudiens anbefaling? Eller mener en at Nord Norge er s spesielt at en unntar denne landsdelen fra det generelle bildet som krever et stort antall mennesker bak hver 110-sentral? Har en tatt inn nye geografiske kriterier i sine vurderinger og gtt bort fra den tenkninga at det viktigste er antallet hendelser med flere operatrer p vakt for bygge p seg kompetanse? En registrer ogs at DSB nylig avslo en anke fra Telemark om unntak fra disse bestemmelsene i retning av godta en mindre sentral enn foreskrevet i brannstudien.

Det siste vi vi nsker i nord er bli srbehandlet med resultat at kvaliteten her blir lavere enn i resten landet. Til det har en sett for mange eksempler p hvor viktig det er med overordnet ledelse og samordning av ressurser i akutte situasjoner de senere r. N sist storbrannen i Lrdal.

Direktoratet br derfor vre tydelig p hvilke kriterier en har lagt til grunn slik at en p et vitenskapelig grunnlag drar konklusjoner i forhold til hvilken organisasjon av brann og varslingstjenesten en vil sette i verk i landet vrt.

Dette er et sprsml som ogs br interessere ledende politikere i nord. Hvem vil sl til lyd for at de kravene en stiller nasjonalt til kvalitet ogs skal gjelde for den nordlige landsdelen?

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
05.02.2014, skrevet av Dan Tore Lyseggen
En godt skrevet artikkel som uttrykker viktigheten av styrke beredskapen i nord ved samordne frre, men strre 110 sentraler. Samlokalisering vil skape strre og mer robuste sentraler som gjennom erfaring med flere hendelser str like godt eller kanskje bedre rustet til takle akutte hendelser. Strre enheter gir ogs flere innbygger kroner til styrke det sambandstekniske, med god utbygd radiodekning p moderne og godt fungerende radioutstyr. Det er ikke gitt hvor disse sentralene skal plasseres og her m alle bidra med nyttige og faglige innspill. Her ser man dessverre at enkelte ikke er srlig opptatt av tenke det beste for egen region (ikke bare egen kommune), men er mer opptatt av mele egen kake og berge sin lokale 110-sentral, og kanskje egen stilling. Det kan man selvsagt forst fordi det handler om flelser og arbeidsplasser, men det gjr ikke standpunktet mer rasjonelt. Motstand har man ogs sett p det brannforebyggende omrdet, hvor enkelte brannsjefer er livredd for samarbeide med nabokommuner fordi de mister en delbrk av en brannforebyggende stilling. Her ville man kommet bedre ut av det med samarbeide med en eller flere nabokommuner og sammen skapt et felles fagmilj med flere inspektrer/ingenirer. Disse ville i fellesskap utgjort en spydspiss for godt brannforebyggende arbeid til det beste for egen region og landsdel ved sitte samlet i et brannfaglig milj. Istedenfor tviholder man p kanskje et kvart rsverk, hvor det skal ges tilsyn og drives brannforebyggende arbeid, samt holde seg oppdatert p gjeldende regelverk. En stor utfordring i seg selv nr man sitter alene p berget. Her gjelder det alts tenke utover egen komfort sone og trre tenke nytt og fokusere p hva som er det beste nr det gjelder fremtidig struktur p brannberedskap, varsling og det forebyggende arbeidet i egen region. En lokal beredskap i form av mannskap og biler kommer man aldri utenom og er en ressurs som ikke kan sentraliserer for mye, s det er ikke der man trenger diskutere for mye.... Ha en fortreffelig dag videre!
05.02.2014, skrevet av Herman Kristoffersen
Virkelig trist at noen pdytter undertegnede andre motiver enn fre en saklig debatt. Mitt innlegg er basert p brannstudien og DSB sine anbefalinger over flere r n. Svidt jeg vet har verken brannstudien eller andre publikasjoner fra direktoratet et eget nordnorge kapittel hvor geografi er viktigere enn kompetanse og konomi. Arne Myrseth kan gjerne vre uenig med undertegnede. For alt jeg vet kan han ha rett, at alle burde ha sin lille sentral med de kostnader for innbyggerne dette medfrer. Han har imidlertid litt av en jobb med overbevise resten av fagmiljet, inkludert DSB og fagmiljet bak brannstudien, for sette geografi og distriktspolitikk foran kvalitet p bemanningen i varslingstjenesten. Ha ellers en god dag.
05.02.2014, skrevet av Per Ole Sivertsen
Det som skjer i kjlvannet av brannstudien og politianalysen vil nok fre til noen forandringer som ogs berrer oss. Noen finner ut at anbefalingene i brannstudien er en oppbygging og styrking av branntjenesten og beredskapen mens andre mener det motsatte. Hper de som har sterke meninger og gode saklige argumenter spiller dem inn som hringssvar p studien. Uansett utfall s m vi i fagmiljet samarbeide i fremtiden og hper ikke saken blir for personlig med negative personkarakteristikker. Det er viktig sette de ndstilte og innsatsmannskapene i fokus og hpe at evt. endringer som kommer frer til bedre brannforebygging, bedre ndmeldetjeneste og ikke minst bedre beredskap og innsats for innbyggerne. Hva som er den beste medisin for f til dette er det mange meninger om, og ogs i Nord-Norge er meningene veldig forskjellig.
05.02.2014, skrevet av Leif Ivar Sommer
Den nasjonale brannstudien legger opp til sentralisering av ledelse, oppbygging av gode sentrale fagmilj og oppgradering av lokal kompetanse. Dette er jeg p som positivt og vil styrke brann- og redningsberedskapen vesentlig nasjonalt. Nr det gjelder beredskap i akutte situasjoner, s er regionene avhengig av plitelig samband og god informasjonsflyt. Sambandet brt delvis sammen bde under storbrannene i Lrdal og i Flatanger. Etter min mening er derfor samband det mest srbare punktet for beredskapen i dag og enda viktigere i fremtiden. Tetra er vel og bra, men vil det fungere i en katastrofesituasjon? Br det finnes en reservelsning dersom Tetra faller ut? Hva med det ledige FM-bndet nr NRK gr over til DAB - kan det holdes intakt og fungere som en reservelsing for katastrofeberedskapen? Brannstudien ble gjort fr storbrannene i Lrdal, Flatanger og Frya. Br brannstudien revideres for ta inn erfaringen derfra?
05.02.2014, skrevet av Arne Myrseth
Dette er noe av det verste jeg har sett p lang tid. En forfatter av et innlegg som kynisk mlbrer sentralmyndighetenes budskap om nedbygging i nord, i hp om gevinst for egen virksomhet. At forfatteren i utgangspunktet oppfordrer til se forbi eiere- og demokratisk valgte styringssystemer er trist. Men at han p en slik mte maner til motstand mot at man skal ha muligheter i nord - er direkte pinlig. Man spr seg umiddelbart hvilke ml han kan ha med et slikt innlegg, nr man ellers etterspr nettopp bli behandlet som det Nord-Norge er - noe som faktisk er meget spesielt mht geografi, demografi og utvikling. Det er mulig at forfatteren mener han representerer et tjenestested/samfunn som er s stort at han kan se bort fra dette faktum. Men uansett s bestr Troms og Finnmark av steder- og fagpersoner, som i svrt liten grad - vil kjenne seg igjen i forfatterens postulater. Det er overhodet ikke greit se - at naboer i nordomrdene, bruker lobbyister mot hverandre. Jeg vil bde personlig og som brann/redningssjef, imteg disse pstandene p det sterkeste. Det er ogs gledelig registrere at fagmiljene i nord, ikke stiller seg bak forfatterens betraktninger.
01.02.2014, skrevet av Per Ole Sivertsen
Herman er en oppegende og reflektert mann som har satt seg godt inn problemstillingen.
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann