Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

HRINGSUTTALELSE BRANNSTUDIEN

Av Per Ole Sivertsen 
04.02.2014
 
P styremtet til NBLF ble det vedtatt en hringsuttalelse p Brannstudien. Det er mange meninger om studien s formulere en uttalelse som gjr alle til lags er nrmest umulig. Derfor ble strategidokumentet til NBLF lagt til grunn for uttalelsen. Her flger hele hringsuttalelsen.
-
Justis- og beredskapsdepartementet
Rednings- og beredskapsavdelingen
Postboks 8005 Dep.
0030 OSLO

Hringssvar Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en landsomfattende interesseorganisasjon for brannbefal i brann- og redningstjenesten. Forbundet har 15 kretslag og til sammen rundt 1600 medlemmer.

Forbundet konsentrerer i frste rekke sin virksomhet om brannfaglige saker i et samfunnsmessig perspektiv. Forbundet er upolitisk og engasjerer seg ikke i lnns- eller fagforeningssprsml.

NBLF har gjennomgtt rapporten fra arbeidsgruppen som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk. NBLF er svrt positive til at dette arbeidet ble satt i gang og mener mandatet som ble gitt arbeidsgruppen er god.

Arbeidet er omfattende og rapporten gir en god beskrivelse av hvordan brann- og redningstjenesten fungerer i dag. Dette er et godt utgangspunkt for kunne si noe om framtidens brann- og redningstjeneste.

NBLF er glad for at innsatstidene ikke berres da dette er brannvesenets strste og viktigste slagkraft ut mot innbyggerne.

Norsk Brannbefals Landsforbund er enige i at det er viktig med strre enheter for mte framtidens utfordringer. Strre enheter gir ogs mer kompetanse som frer til at brann- og redningsvesenet blir mer robust bde innenfor brann- og redning og innenfor forebygging.

NBLF mener ogs det er viktig at brann- og redningsvesenet m bli s store at det gir grunnlag for ledelse p heltid. Sm kommuner med deltids lederstillinger vil ikke vre robuste nok til hndtere store eller komplekse hendelser. Arbeidsgruppens 3 foresltte modeller gir grunnlag for ledelse p heltid.

NBLF sttter arbeidsgruppen i at det det er viktig med strre enheter. Uavhengig av modell vil alle 3 forsltte modeller ke robustheten og kompetansen p brann- og redningsvesenet.

Vi vil ogs fremheve noen punkter fra vrt strategidokument som innspill til det videre arbeidet som skal gjres i forbindelse med arbeidsgruppens rapport.

1.        Ndalarmering
NBLF mener det er samfunnsmessig viktig med frre og strre fagsentraler som er samlokalisert med politiets operasjonssentral og AMK.
2.        Utdanning
Vi m ha en utdanning som er i forhold til den beredskapsmessige utfordring som samfunnet str overfor til enhver tid. 
3.        Hndteringsevne av sm og store hendelser
Brannvesenet skal kunne hndtere alle typer av hendelser uavhengig av hvem som eier hendelsen og hvor denne skulle skje.
4.        Forebyggende arbeid
Forebyggende arbeid skal vre prioritert hyere enn beredskap. Forebyggende arbeid skal vurderes opp mot den risiko som finnes i samfunnet til enhver tid.
5.        Kommunikasjon
NBLF ser telekommunikasjon som et srlig viktig tema som NBLF vil flge opp fremover med henblikk p utvikling, sikkerhet, prioritering av ndsamtaler, oppetid mv.
6.        Brannetterforskning
Brannetterforskning m prioriteres hyt for f et bedre grunnlag for drive med forebyggende virksomhet. Dette m skje gjennom samhandling med politi og det lokale el-tilsyn.
7.        Naturskapte hendelser
Brannvesenet skal vre i stand til hndtere fremtidige naturskapte hendelser ved fokusere p samhandling, grunnsystem for hndtering og stttegrupper.

Legger ved utdrag av strategidokumentet for de ovennevnte punktene som forklarer og spesifiserer nrmere hvert enkelt punkt.

Strategidokumentet ble enstemmig vedtatt p vr generalforsamling i Haugesund den 25. mai 2013.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
10.02.2014, skrevet av Per Ole Sivertsen
Det kan vre bde innenfor og utenfor. Hvis en legger til grunn det som DSB kaller for vedtaksobjekter og kun tar dem s faller inntektene bort fordi man kan da ikke ta betalt for dem. Alle andre blir da basert p egne avtaler og noen steder tar 110-sentralene mot slike uten ta betalt for det. Det er opp til det enkelte brannvesen ta betalt for beredskapen og innsatsen og dette regulerer seg selv. Det m da vre bedre om driften av ndalarmsentralene finansieres av det offentlige. Hva om alle som har automatisk overfring til 110-sentralene sier opp avtalen? Kanskje mtte kommunen fatte vedtak om slik overfring - hva med da inntektstapet? Vil 110-sentralene/kommunen/brannvesene ha disse overfringene hvis man ikke kan ta betalt for dem? Hvis det blir felles ndalarmsentraler s er det ikke like naturlig blande markedsrelaterte alarmoverfringer inn i sentralen noe som NBLF regner med vil la seg lse av markedet og derfor ikke br vre til hinder for etablering av felles ndalarmsentraler.
10.02.2014, skrevet av Espen Thommassen
Denne definisjonen er litt interesant, fordi iflge strategidokumentet til NBLF s sies det sitat: "Det er et nske at ndalarmeringssentraler kun skal hndter akutte ndsituasjoner. Markedet vi selv regulere behovet for motak av andre larmoverfringer" Sprsmlet blir jo om er automatiske brannalarmer er innenfor eller utenfor det som NBLF nsker hndtert p 110-sentralene. Og isfall hvilke automatiske brannalarmer er ndalarmer..... Det meste av driften p 110-sentralene er jo idag finansiert av automatiske brannalarmer fra nring. Om disse alarmene ikke nskes inn p 110-sentralene fr jo brannsjefene/lederne av 110-sentralene en konomisk utfordring i forbindelse med budsjettplanlegging. Og da vet vi hvem som tilslutt m betale, kommuner/innbyggere.... Jeg er ikke uenig i tanken om spisse 110-sentralene mot nd og fagsentral rollen, men dokumentet er noe uklart med tanke p dette.
05.02.2014, skrevet av Per Ole Sivertsen
Hei Espen. Ndalarmering er noe som foregr i en ndalarmsentral. I flge KBT er ndalarmsentral: "Sted hvor alarmer og meldinger tas imot, og hvor tiltak for mobilisere styrker, kjrety og utstyr iverksettes. Kommentar: Dette er 110-, 112- og 113-sentraler." Nr det gjelder ditt andre punkt s er det ogs styret sitt hp og nske f mere engasjement blant medlemmene. Det kan virke som at muligheten til kommentere nyheter og innlegg kan skape litt mer engasjement. Ellers s tar vi ditt forslag til en rlig konferanse med oss. Takk for forslaget.
05.02.2014, skrevet av Espen Thommassen
I sakens anledning, har et sprsml til styret i NBLF og i tillegg et forslag til forbedring: 1. Hvordan definerer NBLF styret definisjonen "Ndalarmer"? 2. Pga praktisk organisering og organisatoriske forhold, vil det nok vre styret som fronter saker, gir fringer og mener gir svar p saker og ting innen vrt fagfelt. Og det blir mer og mer viktig mene noe og komme med konstruktive innspill og tilbakemeldinger i disse tider der organisering av brann og redningstjenesten og faget er ved et veiskille. N er jeg kjent med at landsforbundet er organisert med fylkeslag og at disse burde gitt mer innspill og meningers mot til styret, men det fungerer nok ikke slik i praksis. Hvorfor da ikke organisere en rlig landskonferanse i forbundets regi? Vi har jobber med de samme saker og har stort sett de samme utfordringer enten man jobber i syd eller nord, st eller vest. Derfor har det sltt meg hvorfor aldri forbundet har tatt initiativ til dette, og dette vil uansett ikke g p bekostning av Generalforsamlingen 2. hvert r, eller det rlige landsrdsmte der kun fylkeslederne har mterett. Vi er tross alt medlemmer som har samme rett til uttale oss og komme med tanker og innspill til saker som NBLF br mene noe om. Dette er ingen kritikk, kun et konstruktivt forslag fra et av deres 1566 medlemmer.
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann