Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

TANKER OM NDALARMERINGSTJENESTEN

Av Guttorm Liebe 
08.02.2014
 
Samlet sett er dette et meget sammensatt og komplisert tema. Jeg har vrt gjennom en lang modningsprosess i dette sprsmlet, og s langt ikke konkludert. Jeg har denne oppfordring til vre myndigheter: Flg Brannstudiets anbefaling angende utrede og vurdere hele vr ndmelde- og ndalarmeringstjeneste sett i sammenheng, og velg personer som kan gjre dette med innsikt og med ydmykhet.
-

Brannstudiet avstedkommer selvsagt diskusjoner. Brannstudiet konkluderer korrekt hva angr ndmeldetjenesten, - den m utredes i hele sin sammenheng og vurderes grundig fr vi tar de grunnleggende val. Men Brannstudiet har en altfor lettvindt tilnrming til sprsmlet, - akkurat som en rekke andre tidligere rapporter har hatt.

 

Hovedrsaken til min motstand mot gjre endringer ved 110-Telemark siste halvannet r, skyldes nettopp denne lettvindthet og ikke minst at sprsmlet om 110-sentralstrukturen ble revet ls fra helheten. N ser det ut til at 110-sentralstrukturen skal sees i sammenheng med hele ndmeldetjenesten, slik Brannstudiet konkluderer med, og det er jeg enig i.

 

Dette innlegget er skrevet i et hp om at det kan bidra til en innsiktsfull og ydmyk tilnrming, uten lettvindtheter og dogmatiske holdninger, og er en reise i mine refleksjoner siste 25 rene.

 

Ett ndnummer, felles operasjonssentraler

For 20 r side, - jeg var den gang nettopp blitt leder av NBLF, mente jeg at ett ndnummer og felles operasjonssentraler var tingen. NBLF formaliserte samarbeidet i Norden, noe som medfrte en kontinuerlig kjede av nordiske samlinger fram til dags dato.

 

S etablerte vi FEU (Fderasjonen av Europeiske Brannbefalsforbund) i 1995, og det ble mange reiser rundt i Europa. Helt p slutten av 90-tallet begynte utvekslingen mellom DSB og BLM i USA, og jeg var den andre som dro p studietur og hadde som ett av mandatpunktene se p ndalarmeringen dit jeg kom. Ett av de siste landene som er beskt hvor ICS (Incident Command System) inkl ndmeldetjenesten var studieobjektet var New Zealand i 2009.

 

Mine erfaringer hele denne vegen har vrt at glansbildet som tegnes av sentrale myndigheter, ikke deles av de som er nrmere virkeligheten. Det gjelder bde antall ndnummere, organiseringen mellom sentralene, erfaringene med fellessentraler og ogs praktiseringen av ICS.

 

Jeg har gtt gjennom en langsom og ydmyk modning, - det har tatt lang tid og jeg har grukket mye over de grunnleggende sprsmlene.

 

I Sverige har politiet helt siden SOS-alarmering ble etablert (minst 30r siden), hatt sine egne operasjonssentraler i tillegg til SOS-sentralene. En hndfull brannvesen likes. S langt har DSB undersltt dette i sin propaganda for sammenslinger og sentralisering, nr det sammenlignes med andre land.

 

Vr frste utvekslingsstudent fra BLM (fderal landeieretat), USA (Pat Kidder), drftet i 1998 ett kontra 3 ndnummer med Even Skredsvig, som var DSBs kontaktperson i denne sammenheng. Even var da svoren tilhenger av ett ndnummer, - og trodde det var bare 911 i USA. Pat advarte mot endre vre tre nummere, - systemet fungerer og det er slett ikke sikkert at det g over til ett ndnummer egentlig blir noe bedre. Han ba oss tenke oss om fr vi gjr en endring.

 

Jeg tok med meg hans synspunkter p min tur til USA i 1999, og gjorde forsk p grave bak 911, - hva skjedde etter at en eller annen form for call-taker var ferdig med telefonsamtalen. (Call-taker kalles ofte PSAP, - Public Safety Answering Point).

Jeg fant ulike lsninger hvor enn jeg kom. Glansbildet hadde mttet bli frisert for f det til matche virkeligheten og fungere i praksis.

 

Norsk og finsk erfaring

Vi slo sammen 2 en-mannsbetjente 110-sentraler til en to-mannsbetjent i Telemark i 2005. Porsgrunns, som ogs betjente storindustrien og en, for utenforstende, litt vrien ordning i Brevik, ble lagt ned. Det medfrte et par r med justeringer bde p 110-sentralen og i Porsgrunn brannvesen. Jeg presiserer at dette ikke var noen form for hevn eller sutring, - Porsgrunn fikk reelle problemer. De fikk ikke den service de var vant til fra sin nye 110-sentral. Jeg funderte mye p hva dette egentlig bunnet i. Hvorfor ga vi dem klart drligere service?

 

Finnene slo sammen mange brannvesen til store kretsbrannvesen for 8-10 r siden. De sier at dette har vrt vellykket. Skulle vi gjre noe lignende i Norge matcher fylkesbrannvesen ganske bra. Omtrent samtidig gikk de over til ett ndnummer, og slo sammen politiets, brannvesenets og ambulansetjenestenes operasjonssentraler til store fellessentraler, - som for vrig er den modellen vrt Justisdept foreslo i sin utredning i 2009.

 

Jeg var i Finland ettervinteren 2007. Dagen etter det sedvanlige isbadet i minus 10 grader C, beskte vi bo. Der var den store 112-sentralen p toppen av nabobygget til brannstasjonen i sentrum. Da vi etter dette besket gikk en runde rundt p brannstasjonen, - i luftlinje 75 meters distanse, og oppdaget vi en slags vaktsentral. Jeg mtte jeg klype meg i armen, fordi det sa noe om noe vi ikke noen gang har underskt.

rsaken til at denne vaktsentralen var i brannstasjonen, var sannsynligvis nyaktig det samme som Porsgrunn opplevde! Jeg har siden borret i dette temaet, seinest i FEU-mtet sist hst. Og i dag er det slike undersentraler i de fleste brannvesen i Finland, rett og slett fordi de store sentralene ikke makter yte god nok service!

Jeg er forundret over at dette, til tross for gjentatt informasjon fra min side, inkludert foto fra 3 av undersentralene, fortsatt undersls av DSB.

 

Optimalt nedslagsfelt?

Vi vet at geografisk distanse som sdan ikke betyr all verden. Svrt mye kan ordnes med kart, oppslagsverk, rutiner, ressursoversikter osv.

Men, den ikke-akseptable servicen som de fikk i Finland, er jeg kommet til skyldes organisatorisk distanse.

 

Det er stor forskjell p yte service overfor brannvesenet i London, - som dekker et kjempeomrde i folketall med én sentral, hvor de betjener en eller et ftall organisasjoner, hvor det er akkurat samme rutiner og ordninger, enn for eksempel 110-sentralen i lesund, som betjener kommunene i Mre og Romsdal, med et mylder av ulikheter.

 

Jeg tror det finnes en slags optimal strrelse, - blir det strre enn det, blir det etablert en underskog av de gamle fagsentralene, - fordi behovet er der. Vi kjenner per dato ikke denne optimale strrelsen, eller kanskje sagt p en annen mte, hvilket maksimalt antall brannstasjoner hver enkelt operatr br forholde seg til.

 

finne fram til denne optimale strrelsen, krever en tilnrming hvor de som har bestemt seg p forhnd ikke egner seg.

 

Ett ndnummer?

Antall ndnummere m ta utgangspunkt i publikums behov, og ikke blandes inn i debatten omkring sentralstrukturen. Sprsmlet er egentlig om publikum makter huske 3 ndnummere eller ikke.

 

Norge har, med et magert unntak da vre gjeldende ndnummere ble innfrt for mer enn 20 r siden, aldri gjennomfrt noen tung reklamekampanje for vre 3 ndnummere. Vi har med andre ord et drlig utgangspunkt for kunne vurdere sprsmlet om befolkningen husker og kan skille mellom 3 ndnummere.

 

Men det viktigste i dag er kanskje at til ndnummer 112 ringes det mer enn 90 % (for ikke bli tatt for overdrive) feilmeldinger, mens feilloppringningsandelen til de to andre ndnummerne er motsatt, det vil si langt mindre enn 5 %.

Man kan da stille det sprsml om det er smart blande disse sammen?

 

Ett annet moment er at dersom de tre ndnummerne sls sammen, og vi i tillegg slr sentraler sammen, vil det betinge at ndanropene gr gjennom ei sil, fr de hndteres av en fagoperatr. Dette er ordningen for eksempel iUK.

 

400 000 innbyggere, - hvorfor det?

Brannstudiet er nok noe inkonsekvent i sine vurderinger, - eller kanskje med hensikt noe utydelig. Hvorfra kommer egentlig at det br vre minst 400 000 innbyggere i en 110-sentrals nedslagsfelt? Hva er logikken bak dette tallet? Er det ikke mer logisk at det er hyppigheten p innkomne alarmer, varslinger, meldinger og andre henvendelser som er styrende for strrelsen?

 

Tallet kommer fra en av JDs utredninger. Men hvorfor akkurat dette tallet er nok noe dulgt. Jeg antar, - og presiserer att det er noe jeg tror, - at dette skyldes at man har sett til de 110-sentralenen som offisielt har hatt 3-mannsbetjening, og lagt lista der. Den som mtte kjenne til bakgrunnen for 400 000 innbyggere i nedslagsfeltet som et minimum, bes oppklare dette.

 

Brannstudiet sier samtidig at det br vre minimum 2-mannsbetjening og 3-manns p dagtid. Dette er en atskillig riktigere betraktningsmte, men det matcher antageligvis ikke grunnlaget for tallet 400 000 innbyggere. Og viktigst av alt, tallet m ndvendigvis ta utgangspunkt i at 110-sentralene bare skal produsere de lovplagte oppgavene, og ikke de skalte tilleggstjenestene.

 

Tilleggstjenestene

Tilleggstjenestene som mange av 110-sentralene produserer, er meget viktige element i vr daglige samfunnsberedskap. Man kan forsvare 2-mannsbetjening med langt frre innbyggere i nedslagsfeltet enn 400 000 innbyggere, dersom det produseres tilleggstjenester for sine eiere, - som er kommunene.

 

En av de viktigste erfaringene fra flyttingen av 110-sentralfunksjonene fra Sandefjord til Drammen (brannvesenene i Vestfold) var nettopp at de fleste av disse tilleggstjenestene ikke ble med p lasset. Det har medfrt atskillig drligere kvalitet p disse tjenestene i dag enn fra 110-sentrapen i Sandefjord.

 

Ett av de viktigste sprsmlene som det m tas stilling til, er om 110-sentalene skal produsere tilleggstjenester eller ikke. Selv er jeg ikke i tvil, - disse bidrar til s mye samfunnsberedskap at de burde kunne betjenes av 110-sentralene. Direkte overfring av automatiske brannalarmer fra strre bygg, skal mtte betjenes derfra av hensyn til den brannforebyggende betydningen (akkurat p det siste punktet har jeg alts bestemt meg for holdning!)

 

Jeg tror jeg vi br holde oss til Brannstudiets konklusjon og ikke dens vurderinger, - alts at hele ndmeldetjenesten m ses i sammenheng og vurderes i sin helhet.

 

Politiets operative ledelsesniv

Det er en gammel idé sl sammen de tre ndetatens operasjonssentraler. P min ferd i det store utland har jeg sett de fleste varianter av samlokaliseringer. P direkte sprsml om nr samlokaliseringen er utslagsgivende for innsatsen blir det generelt ganske stille.

 

Under Lrdalsbrannen var det en penbar fordel at politiets operasjonssentral og brannvesenets 110-sentral er samlokalisert. Der mtte den ene ndetaten bruke den andres samband, fordi den enes sviktet. Men med framtidas Ndnett har vi jo felles samband og kan ikke lenger lne av hverandre!

 

Ett av problemene ved sammensling er at politiet har en operasjonssentral, med et operativt ledelsesniv. Det vil si at operasjonssentralens leder er innsatslederen ute sin direkte overordnede.

S er ikke tilfelle hverken for brannvesen eller ambulansetjeneste.

 

110-sentralen er et serviceelement, overfor brannsjefen. Det er brannsjefen som befinner seg ute ved innsatsomrdet som har den verste myndigheten. (Dette er i trd med prinsippene i ELS/ ICS, at hele kommandomyndigheten overfor innsatsen er i ledelsen ute ved innsatsomrdet).

 

Dette gir en vesentlig forskjell i funksjonene til politiets og brannvesenet sentraler, som pvirker sterkt hvilke oppgaver sentralen har og mten de skal lses p.

Dette er i s vel Brannstudiet som i det som er blitt kalt 110-utrednigen en nedvurdert ulikhet.

 

Med andre ord m en arbeidsgruppe som skal se p helheten i ndmeldetjenesten ogs ha innsikt i dette sprsmlet.

 

Koordinering

Denne forskjell gjr seg ogs gjeldende angende hvem som koordinerer hva.

 

For brannvesenets del, som skal flge ELS/ICS-prinsippene, skjer koordineringen av en innsats nrplanen for innsatsen utarbeides. Planfunksjonen ivaretar med andre ord koordinering i den enkelte innsats. Det betyr at det er ledelsen ute ved innsatsomrdet som koordinerer.

 

I bunn og grunn er det samme koordineringstankegang i redningstjenestens faglederprinsipp, den skal skje ute ved innsatsomrdet mellom faglederne.

Politiets operasjonssentral har med andre ord til oppgave koordinere politiets innsatser mellom flere enn ett innsatsomrde. Slik funksjon har egentlig ikke 110-sentralene. Deres myndighet er skulle fremskaffe ressurser, men ikke selv bestemme hvor og hvordan de skal brukes.

 

De som skal vurdere hele vr ndmeldetjeneste m vre seg bevisst denne forskjellen.

 

Pilot Drammen ble lagt ned

Jeg er noe forundret over at Brannstudiet ikke tar for seg erfaringene fra Pilot Drammen, men velger undersl disse. Blant erfaringene er at ett felles mottak av ndmeldinger krever regelverksendring angende helse, og at forskjellene i de teknologiske plattformene gjr gjennomfringen av Pilot Drammen vanskelig.

Erfaringene fra startprosessen til Pilot Drammen m ndvendigvis vre til ettertanke, som m trekkes inn i en innsiktsfull utredning som tar for seg helheten i ndmeldetjenesten.

 

Grenser

Tenker vi samordning av innsatser, tror jeg at det er langt viktigere at vi har én, og bare én innsatsorganisasjon ute ved innsatsomrde, enn at vi har samlokaliserte eller meget store alarmsentraler.

Én innsatsorganisasjon betinger ett organisatorisk mnster, og likhetsprinsippet m endres til likhet fra gang til gang i stedet for likhet med hverdagen. Én innsatsorganisasjon betinger selvsagt en eller annen form for felles samband, - men ikke ndvendigvis felles operasjonssentraler.

 

Utred 2 ndnummere

Viktigst er imidlertid at det er s stor forskjell i modus (tankegang og holdning) overfor det skulle hndtere kriminell aktivitet framfor skulle hndtere naturlover og normal menneskelig adferd, at man av den grunn burde holde disse atskilt.

 

Alts at det det er vanskelig skulle vurdere hvordan hndtere den kriminelle aktiviteten samtidig som man skal hndtere redningstjenesten i samme innsats. Det br underskes nrmere om det br skilles mellom operatrer som skal hndtere mennesker i nd grunnet kriminell aktivitet og mennesker som er i annen form for nd.

 

Vi slutter oss til Brannstudiets anbefaling om at hele ndmeldetjenesten, inkl evt felles eller samlokaliserte operasjonssentraler, utredes og sees under ett.

 

I tillegg anbefales at 2 ndnummere utredes, - ett for nd grunnet kriminell aktivitet og ett for annen nd.

 

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann