Blant annet «Nationen», NRK og «e-24» har i dag, den 18. februar 2014 oppslag om at de tilleggstjenester som 110- sentralene over helde landet yter, kan være regelstridig drift.

Jeg slutter meg til DSB oppfordring om at dette bør undersøkes nærmere, - selv om dette nok er undersøkt tidligere.

Men DSB burde sett også dette spørsmålet i sammenheng med hvilken struktur nødmeldinger og nødalarmeringsentralene skal ha i framtida, fordi dette i bunn og grunn kommer til å dreie seg om hvem som skal eie sentralene og ha ansvar for drift av dem.

Jeg kjenner meg ikke igjen i DSB beskrivelser og formuleringer, ei heller i den opptrukne problemstilling.

Fordi man skal være forsiktig med å påstå om andre, er dette noen ord om disse forholdene ved 110-Telemark:

1.       Drift av 110-sentralene er et rent kommunalt ansvar. 110-sentralene får ingen direkte statsstøtte, og har siden etableringen av brannalarmsentralene for flere kommuner, - som startet tidlig på '80-tallet, aldri hatt statsstøtte.

2.       All produksjon av tilleggstjenester med 2 unntak, er tjenesteproduksjon i egen regi (som ikke faktureres særskilt).

3.       110-Telemark hadde sak i konkurransetilsynet,- tror det var i år 2006, ang trygghetsalarmering. Da ble slått fast at dette for 110-Telemark sitt vedkommende (interkommunalt samarbeide, og eierform som i dag), er tjenesteproduksjon i egen regi.

4.       De to unntakene er:

a.       Mottak og formidling av direkte mottak av automatiske brannalarmer fra store objekter. Dette er et meget viktig skadeforebyggende tiltak, som med sikkerhet vil medføre økte skadekostnader / samfunnskostnader, dersom blir tvunget bort fra 110-sentralene.

b.      Formidling av utløste røykvarslere i privatboliger, - avtale med 2 vaktselskap. Hensikten med avtalene er å få orden på relasjonen til vaktselskapene og deres kunder, og sørge for like avtaler, slik at evt konkurransevridninger blir unngått. Det er de resterende vaktselskapene selv som ikke ønsker å inngå slik avtale.

Ingen av disse to tjenestene er «kommersielt» motivert. Først og fremst motivert av den brannskadeforebyggende effekten. (Den skadeforebyggende effekten kan dokumenteres, - og selv om det ikke markedsføres, gjelder dette også i forhold til redning av liv). At det tas et årlig abonnement for de objektene som har direkte tilknytning til 110-sentralene, skyldes først og fremst et behov for å styre tjenesten (unngå utnyttelse).

Jeg er for øvrig dypt bekymret for vårt fagdirektorats oppfatning av at mottak og formidling av direkte overførte brannalarmer fra store bygninger regnes av som en ikke-ønskelig tjeneste, øyensynlig fordi disse ikke er nevnt i lovteksten som en oppgave for 110-sentralene. At vårt fagdirektorat, som også har brannforebyggende virksomhet som sitt fagområde, ikke makter å se den skadeforebyggende effekten av direkte brannalarmering, begriper jeg rett og slett ikke!

At vårt fagdirektorat, - som sågar i sitt navn har «samfunnssikkerhet og –beredskap», tydeligvis også har problemer med å se den samfunnsmessige beredskap det er i de aller fleste «tilleggstjenestene» til 110-sentralene, er også forunderlig.