Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

IKKE-NSKELIGE TILLEGGSTJENESTER??

Av Guttorm Liebe 
18.02.2014
 
I medieoppslag i dag, - 18.02.2014, framstilles 110-sentralenes skalte tilleggstjenester som kommersielle tjenester. I den forbindelse brukes begrepet statssttte nr kommenteres mulige kryss-subsidieringer. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsene, og er dypt bekymret for DSBs manglende holdning til direkte brannalarmering som brannskadeforebyggende tiltak.
-

Blant annet Nationen, NRK og e-24 har i dag, den 18. februar 2014 oppslag om at de tilleggstjenester som 110- sentralene over helde landet yter, kan vre regelstridig drift.

Jeg slutter meg til DSB oppfordring om at dette br underskes nrmere, - selv om dette nok er underskt tidligere.

Men DSB burde sett ogs dette sprsmlet i sammenheng med hvilken struktur ndmeldinger og ndalarmeringsentralene skal ha i framtida, fordi dette i bunn og grunn kommer til dreie seg om hvem som skal eie sentralene og ha ansvar for drift av dem.

Jeg kjenner meg ikke igjen i DSB beskrivelser og formuleringer, ei heller i den opptrukne problemstilling.

Fordi man skal vre forsiktig med pst om andre, er dette noen ord om disse forholdene ved 110-Telemark:

1.       Drift av 110-sentralene er et rent kommunalt ansvar. 110-sentralene fr ingen direkte statssttte, og har siden etableringen av brannalarmsentralene for flere kommuner, - som startet tidlig p '80-tallet, aldri hatt statssttte.

2.       All produksjon av tilleggstjenester med 2 unntak, er tjenesteproduksjon i egen regi (som ikke faktureres srskilt).

3.       110-Telemark hadde sak i konkurransetilsynet,- tror det var i r 2006, ang trygghetsalarmering. Da ble sltt fast at dette for 110-Telemark sitt vedkommende (interkommunalt samarbeide, og eierform som i dag), er tjenesteproduksjon i egen regi.

4.       De to unntakene er:

a.       Mottak og formidling av direkte mottak av automatiske brannalarmer fra store objekter. Dette er et meget viktig skadeforebyggende tiltak, som med sikkerhet vil medfre kte skadekostnader / samfunnskostnader, dersom blir tvunget bort fra 110-sentralene.

b.      Formidling av utlste rykvarslere i privatboliger, - avtale med 2 vaktselskap. Hensikten med avtalene er f orden p relasjonen til vaktselskapene og deres kunder, og srge for like avtaler, slik at evt konkurransevridninger blir unngtt. Det er de resterende vaktselskapene selv som ikke nsker inng slik avtale.

Ingen av disse to tjenestene er kommersielt motivert. Frst og fremst motivert av den brannskadeforebyggende effekten. (Den skadeforebyggende effekten kan dokumenteres, - og selv om det ikke markedsfres, gjelder dette ogs i forhold til redning av liv). At det tas et rlig abonnement for de objektene som har direkte tilknytning til 110-sentralene, skyldes frst og fremst et behov for styre tjenesten (unng utnyttelse).

Jeg er for vrig dypt bekymret for vrt fagdirektorats oppfatning av at mottak og formidling av direkte overfrte brannalarmer fra store bygninger regnes av som en ikke-nskelig tjeneste, yensynlig fordi disse ikke er nevnt i lovteksten som en oppgave for 110-sentralene. At vrt fagdirektorat, som ogs har brannforebyggende virksomhet som sitt fagomrde, ikke makter se den skadeforebyggende effekten av direkte brannalarmering, begriper jeg rett og slett ikke!

At vrt fagdirektorat, - som sgar i sitt navn har samfunnssikkerhet og beredskap, tydeligvis ogs har problemer med se den samfunnsmessige beredskap det er i de aller fleste tilleggstjenestene til 110-sentralene, er ogs forunderlig.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
18.02.2014, skrevet av Per Ole Sivertsen
En rask sjekk blant Solskinnshistoriene viser at av 3178 registrerte historier s var det krysset av for at direktevarsling til 110-sentral hadde betydning i 1141 av dem. Det er ikke "vitenskapelig forskning" men br vre med i diskusjonen hvordan denne effekten har bidratt.
18.02.2014, skrevet av Per Ole Sivertsen
Det er ikke bare 110-sentralene som driver med kommersiell virksomhet - ogs flere brannvesen har alarmmottak. I Troms er ikke 110-sentralen involvert i den kommersielle delen av mottak av slike alarmoverfringer. Dette er det opp til hvert enkelt brannvesen og kommune hndtere med tanke p kontrakter og fakturering. 110-sentralen i Troms er utelukkende finansiert p bakgrunn av innbyggerbetaling fra kommunene og driver med de lovplagte oppgavene og mottak og formidling av alarmer fra brannalarmanlegg og sprinkleranlegg til brannvesene. 110-sentralen er ikke part i noen avtale med kundene som har objekter med direktevarsling, men har en avtale med kommunene om drive tjenesten for dem. DSB opererer med begrepet vedtaksobjekt og sier at man ikke kan ta betaling fra disse. Hva om alle som i dag har direktevarsling enten sier opp avtalene eller blir vedtaksobjekter vil det vre like interessant drive denne tjenesten. Ut i fra den brannforebyggende effekten s br svaret vre Ja. Det er ogs flere kommuner som ikke nsker ha objekter med direktevarsling fordi kommunen ikke har vaktordninger. Det br vre samme tanken nr det gjelder den brannforebyggende effekten og behovet for direktevarsling uavhengig av hvor i landet objektet befinner seg. I dag er det nesten umulig sammenligne kostnadene for 110-sentralene fordi det er s ulik praksis hvordan inntektene p tilleggstjenestene fordeles. Det er fra at 110-sentralen beholder all inntekt til at 110-sentralen ikke har inntekt. Jeg synes det er helt greit at debatten kommer og egentlig er det litt rart at den ikke har kommet tidligere. P samlingene til 110-forum er det ofte diskusjon knyttet til hvordan ordninger 110-sentralene har med tanke p prissetting, hvem som kan vre tilknyttet, hvordan inntektene fordeles, hvordan kontraktene ser ut mm. Ingen 110-sentraler har samme ordning.
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann