Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

KOMMERSIELLE 110-SENTRALER KAN STRIDE MOT REGELVERKET

Av Per Ole Sivertsen 
18.02.2014
 
Dette er overskriften p flere nettsteder i dag skyldes at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap mener enkelte 110-sentraler har problemer med bevise at statssttten ikke finansierer kommersielle tjenester.
-

I Nationen str flgende om denne saken:

Enkelte av landets ndmeldingssentraler for brann og redning (110-sentraler) kan drive i strid med reglene for statssttte.

Det skriver Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i en rapport om omorganisering av 110-sentralene, lagt fram i januar.

Selskapet Analyse & Strategi har gtt gjennom 110-sentralenes regnskaper p oppdrag for DSB.

Etter en gjennomgang av regnskapene er det knyttet bekymring til enkelte regnskapers evne til synliggjre at den offentlige sttten ikke er med p finansiere den kommersielle tjenesten, skriver DSB i sin rapport.

Direktoratet mener situasjonen m gjennomgs.

Tjener penger
Samtlige 19 110-sentraler i Norge tilbyr tilleggstjenester, iflge Analyse & Strategi. Tilleggstjenestene gir inntekter til sentralenes kommunale eiere og frer til strre aktivitet ved sentralene.

Typiske tilleggstjenester er knyttet til tyveri- og brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer og lignende. Mengden tilleggstjenester varierer. P topp ligger Alarmsentralen Sogn og Fjordane, som i 2012 mottok 67.251 anrop knyttet til tilleggstjenester. Til sammenligning mottok sentralen 998 anrop knyttet til lovplagte 110-tjenester i 2012.

Kryssubsidiering i dette tilfellet at statssttte gr til finansiere kommersiell virksomhet er ikke tillatt. Avdelingsdirektr i DSB Anne Rygh Pedersen sier til Nationen at DSB nsker gjennomgang for kartlegge om kryssubsidiering faktisk skjer.

DSBs nsker i utgangspunktet at ndmeldingssentraler ikke skal hndtere kommersielle tjenester.

DSB har vrt tydelige p at vi nsker rene fagsentraler, for at de skal bli gode p ndmeldingstjenester. Vi ser at det kan vre fornuftig bruk av kommunale midler ogs tilby tilleggstjenester, og at det er gode argumenter for ha det ogs i framtida, men vi nsker en debatt om det, sier Pedersen.

Svekker troverdigheten
DSB skriver i sin rapport om 110-sentralene at flere sentraler synes mer fokusert p tilleggstjenester og kommunal inntjening enn dyrke profesjonaliteten i de lovplagte oppgavene.

Dette er med p svekke 110-sentralenes troverdighet, skriver DSB.

DSB skriver at noen 110-sentraler hevder at mottak av trygghetsalarmer og lignende er med p styrke operatrenes evne til hndtere reelle hendelser, men direktoratet trekker motsatte konklusjon.

DSB er uenig i denne pstanden, skriver DSB, og fortsetter:

Informasjon fra fagmiljene tilsier faktisk det motsatte, at hndtering av store mengder trygghetsalarmer forstyrrer operatrene i forhold til holde fokus p de lovplagte oppgavene.

Vil samle 110, 112 og 113
DSBs langsiktige ml er samle ndmeldingssentralene for brann, helse og politi.

Da vil man ha et annet oppgavetilfang enn i dag, sier Pedersen.

DSB har myndighet til sl sammen 110-sentraler, og har lagt en plan for redusere antallet sentraler fra 19 til ni eller ti.

Planene er omstridt. For tiden er en klage p vedtak om nedlegging av 110-sentralen i Skien til behandling i Justisdepartementet, mens en klage p vedtak om nedlegging av 110-sentralen i Flor er til behandling hos DSB.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
19.02.2014, skrevet av Jan Fausk
Jeg sttter ogs DSB i at 110-sentralene m ha strre fokus p ndalarmering. Den beste lsningen p det er etablere strre 110-sentraler og kanskje det aller viktigste: at DSB gir helt klare signaler p hva 110-sentralene skal eller ikke skal drive med av skallte "tilleggstjenester". Jeg mener at grensesnittet her br g ved at 110-sentralene KAN vre mottak av brann- og heisalarmer fra statlige, fylkeskommunale og kommunale bygninger, samt brannalarmer fra bedrifter. Alt annet br overtas av andre.
19.02.2014, skrevet av atle engan
Jeg er helt enig i DSB mlsetting, operativiteten og primroppgavene til 110-sentralene m rendyrkes og snarlig samling ndmeldetjenestene til ett ndnummer. Alarmsentralene m driftes i statlig regi i sin helhet.
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann