Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen, DSB tar ordet for at brannvesenet skal involveres mer i politiets oppgaver, inne i en debatt om endringsvillighet. Jeg håper inderlig ikke at hennes standpunkter er representative for DSBs prinsipielle holdning i dette spørsmålet.

Diskusjonen om i hvilken grad de kommunale brannvesen skal involveres i ordinære politioppgaver, er langt i fra et spørsmål om vilje eller motvilje mot endringer. Det berører noe ganske mer prinsipielt enn som så.

Redningstjenesten I

Vi har valgt å overlate koordineringen av vår sivile redningstjeneste til politiet. Vi er nesten alene om det i verden, men så langt har det fungert ganske så bra.

Diskusjonen om deltagelse i politiets oppgaver, dreier seg ikke om brannvesenets involvering i redningstjenesten. Heller ikke i dette innlegget.

Håndtering av kriminell aktivitet

Det er en gammel diskusjon i hvilken grad eller hvor grensene går, for å la brannvesenet involveres i politiets ordinære oppgaver. Det viktigste prinsippspørsmålet angår ikke det enkelte brannvesens vilje eller holdning til dette, men er et overordnet politisk spørsmål som gjelder for hele landet og som skal praktiseres likt over det ganske land.

Jeg mener selv at brannvesenet og ambulansetjenesten ikke skal involveres i håndtering av kriminell aktivitet over hode. Dette fordi det er ene og alene politiets oppgave og bør være det. Ingen andre etater enn politiet skal ha den rollen, rett og slett fordi vi har et politi til dette formål.

Derfor skal heller ikke brannvesenet forberedes på dette, ved for eksempel anskaffelse av utstyr eller opparbeidelse av kompetanse.

Å forsøke å framstille dette spørsmål som en motvilje mot endring, er å dreie fokus bort fra disse grunnleggende spørsmål, som først burde debatteres før evt motvilje mot endringer bringes inn.

Statlig politi – kommunalt brannvesen

Det er et grunnleggende spørsmål om det i det hele tatt er politisk ønskelig at andre enn politiet skal håndtere kriminell aktivitet. Vi har i Norge ett politi, og jeg tror det er ønskelig at vi skal fortsette å ha ett politi.

Å gi andre organisasjoner eller etater gå inn i denne oppgaven, er neppe riktig ut fra dette ønsket.

Et tilleggsspørsmål er om det er riktig å la en kommunal etat ta på seg statlige oppgaver av denne art. En ting er at det i så fall blir en åpenbar flytting av oppgaver fra stat til kommune. En annen side er om typen oppgave er den riktige å overføre til kommunene.

Bistå overfor andre etater der det gjelder å redde liv og helse

Hvis brannvesenet først skal påta seg i bidra til å løse statlige eller andre etaters oppgaver, - er det atskillig riktigere å være akuttmedisinen behjelpelig, både overfor ambulansetjenesten og kommunenes helsetjenester.

I valget mellom å bidra til å løse politiets oppgave med å håndtere kriminell aktivitet og det å bidra til å redde liv og helse ved  bistå akuttmedisinerne, velger jeg det siste.

Redningstjenesten II

Det hadde vært riktigere å heller starte en debatt, om vi i Norge bør fortsette med at det er politiet som har rollen som koordinator av vår redningstjeneste.

Tidspunktet er passende, fordi det foreligger forslag om å forskriftsfeste at de kommunale brannvesen skal bli større interkommunale enheter med større slokkedistrikter og heltidsansatt ledelse. Tidspunktet er også passende fordi politianalysen ikke tok for seg denne delen av politiets oppgave. I den sammenheng falt tydeligvis redningstjenesten utenfor politiets kjerneoppgaver.

Men viktigst er det å vurdere om den forskjellen der er i handlings-«modus» mellom det å håndtere kriminell aktivitet og det å håndtere naturkrefter, er så stor at disse oppgaver bør skilles fra hverandre.