|
Sjørøvere.
Torsdag 4. september
Konferansen ble åpnet av brannsjefen Jan Røilid i Kristiansandregionen Brann o redning IKS som er vert og ordfører Arne Thommassen i Lillesand kommune.
Justisminister Anders Anundsen var først ute med sitt innlegg med tema «Vår fragmenterte beredskapshverdag». Viktig å basere seg på en faglig tilnærming. Det jobbes intens med politianalysen. Alle beredskapsgrensene er noe som det sett på og hvor det ønskes felles grenser i mye større grad. Nedenfra og opp er et stikkord for hvordan man skal tilnærme seg. Skal bygge på den kompetansen som finnes. Det må sørges for mer robusthet i beredskapsarbeidet. Gjelder også nødemeldesentralene. Det finnes mange faglige og politiske utfordringer i det arbeidet som pågår. Mange kommuner mangler eller har for dårlige ROS-analyser. Det er håp om at det blir en bred politisk enighet. Sivilforsvaret får også mye fokus i fremtiden som en viktig forsterkningsressurs. Forebygging av hendelser er viktig og må prioriteres. Linjen må ikke være hinder for at gode ideer kommer helt til topps. Det ble åpnet for spørsmål og kommentarer og det kom mange gode innspill til ministeren.
Utstillerne presenterte seg før pause og mulighet til å besøke dem.
Neste ut var fylkesmann Ann-Kristin Olsen som hadde samme tema som justisministeren. Det er mange aktører i beredskapskjeden noe som sammen med fragmenteringen gjør beredskapsarbeidet utfordrende. Motsvar til fragmentering er samarbeid, samordning og samvirke. Fylkesmannen har en oppgave og ansvar for å samordne beredskap på fylkesnivå, men samordningsbegrepet må tydeliggjøres bedre. Også staten er fragmenter når det gjelder beredskap og rapportering – staten er et mangehodet troll som også har behov for samordning. Fragmenteringen av beredskapen kan føre til at samme person må møte i mange ledergrupper ved en og samme hendelse. Utviklingen i blant annet teknologien gjør at det er på tide å tenke nytt. Omorganisering og endring av grenser gir støy, men det må vi tåle.
Siste før lunsj var avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen fra DSB med tema «Brannstudien i lys av evalueringene». Målene i stortingsmeldingene står fremdeles ved lag. DSB fokuserer på tiltak for å nå målene og brannstudien kan gi noen svar på hvordan nå målene. Ledelse og forebyggende er noen områder som må styrkes og dette må det jobbes for å forbedre. Departementet, DSB og brannvesene har alle ansvar for dette. Evalueringer etter hendelser gir ofte forslag på forbedringer. Regelendringer og andre tiltak er ofte resultat og snart kommer ny forebyggendeforskrift. PLIVO er ute på høring og skyldes hendelses på Valdresekspressen. DSB er opptatt av ledelse og forebyggende som fag og ikke personene. DSB ønsker å sørge for forbedringer. Også hendelser hvor det har gått bra ønskes det å evaluere. Målet er å lære, ikke å fordele skyld. Strukturene for å lede store hendelser må bli bedre. Evalueringsarbeid, helhetlig evaluering og samvirke er viktig for DSB. Også forebyggende er et område som DSB har mye fokus på for tiden.
Lunsj
Første ut etter lunsj var Tom Vidar Løfquist fra Politidirektoratet og Guttom Liebe. Tema dem hadde var «Nasjonal prosedyre ved pågående livstruende vold og ansvarsforhold-/oppgavefordeling på skadested». Dagens organisering på et skadested må tydeliggjøres med bl.a. felles utdanning med samvirke på både skadested og også ellers. Når det gjelder brann så vil ikke politiet lede brannbekjempelsen, men legge til rette for best mulig arbeidsvilkår for brann/helse. Hendelser i både Norge og andre land har ført til behovet for noen prosedyrer når det gjelder pågående livstruende vold (PLIVO). Rask identifisering, gjensidig varsling og informasjonsdeling, etablering av sikker kommunikasjon, felles risikoforståelse og handlingsmønsteret, rask nøytralisering, rask evakuering og stabilisering og tilrettelegging for andre tiltak er typiske mål for PLIVO. Politiets operasjonsleder har det overordnete ansvaret ved en PLIVO og kan gi råd og veiledning til andre nødetater dersom politiet ikke er på stedet. Guttorm fremhevet at det er noen problemer med grunnprinsippene når det gjelder organisering av nødetatene. Redningstjenesten i politianalysen er ikke berørt og dagens organisering ute i felten er «farlig» med ulike kommandolinjer fra gruppen til faglederne. Ulik terminologi kan være farlig. Det er behov for å justere våre fire prinsipper i redningstjenesten.
Neste var Geir Sønstebø fra KS-bedrift som snakket om «Utfordringer knyttet til utvidelse av brann- og redningstjenestens oppgaveportefølje». § 11 i Brann- og eksplosjonsvernloven åpner for at kommunene kan legge andre oppgaver til brannvesenet, men ikke staten. Hvis staten kommer med nye oppgaver må lov/forskrift endres eller så må staten fro kommunene til å vedta det. Hvis kommunen vedtar nye oppgaver er også kommunen ansvarlig for finansieringen. Det jobbes for at staten skal ta driftskostnadene til nødnettet. KS-bedrift ønsker også innspill fra brannvesene.
Siste før pausen var Eva Fjærestad fra Norkart som snakket om «Kartlegging av utfordringene til brann- og redningstjenestene i Bergensalliansen». Det er 19 kommuner som samarbeider om å kartlegge områder med krav til innsatstid på 10 minutter, mulighet for storulykker, bygninger med behov for høyderedskap, klimautfordringer og områder uten tilfredsstillende vannforsyning. Resultatet er en WEB-basert kartvisning som kan brukes til byggesaksbehandling og ROS-analyser.
Pause
Siste for dagen var Ann Christin Olsen-Haines med tema «Kunnskap, kompetanse og utdanning – siste nytt». Ny rapporteringsløsning er på vei for å bl.a. skape mer kunnskapsdrevet brann- og redningsvesen. Det ble vist en demoversjon av rapporteringsløsningen og fortale om erfaringen fra en testgruppe som hadde brukt løsningen. DSB støtter utdanningsutvalget sin anbefaling. DSB anbefaler hovedsete i Trondheim, praktiske øvelser i Tjeldsund og 110-opplæringen på Stavern. Det er behov for å gjøre tiltak på skolen i Tjeldsund og det er en strategisk plan for det. Erfaringslæring er viktig, men det fungerer ikke godt nok. Som følge av prosjektet «Lesson learned» vil det komme flere tiltak.
Oppsummering og slutt for dagen.
Fredag 5. september
Dagen startet med Trygve Nøst fra KS som snakket om «Avtaleverk, hvor bundet er vi. Hva kan vi/hva kan vi ikke avtale lokalt. Hva er ytre rammer for arbeidstid i brannvesenet ut fra lov- og avtaleverk». Avtalestrukturen ble gjennomgått med hovedavtalen på topp og hovedtariffavtalen nederst særavtaler. Den viktigste særavtalen for brannsektoren er SFS 2404 og KS ønsker innspill. Sentrale avtaler skal etterleves og lokale avtaler kan ikke være i strid med de sentrale, men det finnes mulighet for unntak i HA del A § 4.6. Når det gjelder arbeidstiden så er rammene i AML, HTA og SFS 2404. Det kommer nytt lønnssystem fra 1. mai 2015.
Arbeidstilsynet være deltagende i utviklingen mot et trygt og riktig nivå på det forebyggende arbeid». Temaet var delt på to personer og Anders Rathcke fra Aarhus brannvesen. Aarhus brannvesen innfører ekstra drakter på brannbilene så man kan kle seg om på skadestedet. Arbeidsministeren og arbeidstilsynet har hatt fokus på dette siden 2013 for å finne ut mere om problemet. Det blir rapportert og ført tilsyn og brannvesene må ha prosedyrer for å ivareta innsats og øvelser med tanke på kreftfaren. Aarhus sin prosedyre ble implementert i mai 2013. I januar 2014 ble det implementert nye drakter som ikke er personlige men felles. Mindre og lettere røykdykkerapparater til lederne bli implementert september 2014. I desember 2013 fikk dem eget vaskeri. Hele tiden har det vært jobbet med holdningene til egensikkerhet. Det er også kommet nasjonale retningslinjer. Det foreligger ennå ikke noen dansk forskning om sammenhengen mellom brannslokking og visse kreftformer, men det er påbegynt. Forskningen antas å koste mellom 4 til 6 millioner og vil ta et par år. Man ønsker å finne ut om kreft hos brannfolk er tilfeldig eller om det er en sammenheng med jobben. Inntil man vet så det gjelder å være føre var. Elizabeth Ravn fra Arbeidstilsynet fortsatte på samme tema. Røyk inneholder kreftfremkallende stoffer så budskapet er å ikke bli eksponert. Arbeidstilsynet er på tilsyn og risikovurdering og opplæring er mange steder mangelfull. Det er utgitt en bransjeorientering om røyk- og kjemikaliedykking som har samlet relevante bestemmelser.
Pause
Siste fagtema var Odd Sevland som snakket om «HMS-kultur (lesson learned)». Kultur kan ikke vedtas men verdier og etiske retningslinjer. Før å høste kultur så må man så noe først. Innlegget var veldig humoristisk, men med mange gode undertoner. Veldig bra innlegg som nok vekket tankene i mange.
Dagen ble avsluttet med brannsjefens time.
Takker arrangørene for en god konferanse både faglig og sosialt var det meget bra.
|
