Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

BRANNSJEFEN

Av Guttorm Liebe 
18.09.2014
 
Ta deg tid til lese denne korte historien om brannsjefen, som Andre Vaaler serverte p rets brannsjefkonferanse. Et glimt av hverdagen i "gamle dager" som det er verdt reflektere litt over.
-

Brannsjefen

Mine to sm sstre har nettopp lagt seg. Jeg kjenner at jeg begynner bli lei Lekestue med Vibeke Sther og Geir Brresen, men bare det se p en sort-hvit TV er moro nok. I morgen skal jeg p kino for aller frste gang. Flklypa Grand Prix er visstnok blitt stuerent i Indremisjonen, og jeg gleder meg vilt.

Ja, vi er midt p syttitallet. Midt i familieidyllen, og vi skal snart p et husmte med kort pning og lang andakt. Kvelden gr sikkert med, for det er mange som har ftt et ord som de m dele. Vi sm skal lytte, sitte pent og spise halvskiver med gulost og halve druer. Mobil og mac har ingen av oss hrt om. Det rykes pipe inne med den strste selvflge, og mamma steller hjemme.

Plutselig piper det. Det piper. Intenst. Det piper ofte, men vi blir aldri vant til det. En sliten brannsjef, pappa og kommuneingenir med kinnskjegg og slengbukser vkner brtt av middagshvilen i dagligstua. Han rister p hodet og sikter i halvsvne mot stvlene som str klare i gangen.

Vi sier ingenting, men alle tenker det samme. Hvor brenner det n? Det er det frste som brannsjefen tenker p ogs, nr han lper ut av dra.  Brenner det hos noen jeg kjenner, skal vi kjre griser i trillebr igjen. Kommer alle seg ut? Er resten av mannskapet i nrheten?

Jeg lper ned trappa til onkel i 1. etasje, og vi legger oss p hjul med en blanding av nysgjerrighet og spenning som nesten bare Festus i Kruttryk kunne gitt oss p den tida. Den gamle corollaeen har hyt turtall,  og vi skimter min fars rde cortina p to hjul i svingen mot brannstasjonen.

Hvor brenner det? Det er det vi snakker om. Hva str det p tavla p brannstasjonen.

Onkel parkerer litt p avstand, men denne dagen er det en merkelig ro over alt. Ingen sirener eller halvkledde mannfolk som kaster seg inn i rde brannbiler. De smiler og de ryker. Jeg sniker meg inn i stasjonen og de fleste brannmennene er allerede p vei hjem. Pappa, brannsjefen forteller at damene p telefonsentralen har meldt om at det ryker litt for mye fra pipa til Berkasen, en av de gamle originalene i Storgata.

- Skal vi ta det du og jeg? Pappa ser p meg.

En stolt rjegutt stiger inn  i bilen. En klassisk brannbil av merke Willys. Jeg hilser hyt til alle vi mter og er med p min frste ordentlige uttrykning. Vi ringer p dra til Berkasen, og ryken siver ut av drsprekken i det gamle huset.

- Jeg har ikke sendt bud p dere. Er det damene p sentralen som har sladra igjen?  Snn har det bestandig vrt, sier Berkasen, og rister p hodet.

Berkasen roa seg, og vi fikk ordna det til slutt.  Med et smil om munnen tok vi p oss hver vr hjelm og kjrte brannbilen tilbake til stasjonen. De siste meterne med bllysa p.

og nr det brenner neste gang er det heldigvis ingen som vet.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
22.09.2014, skrevet av Per Fjeldstad
En flott historie om hvordan livet var som brannsjef var i en liten kommune i de dype skoger i Indre stfold.
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann