Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

STATLIGE 110-SENTRALER?

Av Guttorm Liebe 
19.11.2014
 
Med utgangspunkt i skulle vurdere eierskap og drift av Ndnettutstyret p 110-sentralene, konkluderer DSB med at de br vre statlige! Svrt mangelfull utredning til kunne trekke en s vidtrekkende konklusjon, eller kanskje bare forsk p en short-cut?
-

DSB ga for en tid tilbake (udatert) en utredning om NDNETT BRANN. Eierskaps-, forvaltnings-, drifts- og finansieringsmodell av ndnettutstyret nr innfringen av Ndnett er ferdig.

Utredningen gir anbefalinger om sprsml langt utover det overskriften skulle tilsi. For det frste er jeg forundret over at dette sprsmlet, - driften av Ndnettutstyret etter utrullingen, ikke ble besluttet ved vedtaket om utbyggingen.

Mangelfull utredning i forhold til hva som konkluderes

Utredningen skal i flge overskriften begrense seg til ta for seg driften av utstyret til Ndnett p 110-sentralene. Men konklusjonene som trekkes er om 110-sentralstrukturen og eierskapet til 110-sentralene.

Utredningen er altfor snever og mangelfull til kunne trekke s vidtrekkende konklusjoner.

Eierskapet og driftsansvaret til deler av det utstyret som betjenes p 110-sentralene er selvsagt ett element i en struktur- og eierskapsvurdering. Men m anses vre nrmest for en detalj regne i forhold eierskap og struktur.

alene legge problematikk omkring eierskap til Ndnettutstyr til grunn for gjre 110-sentralene statlige, er uakseptabelt lettvint.

En er ogs forundret over at denne utredningen synes glemme at det skalte Brannstudiet, som ble gitt ut i desember 2013, ikke omhandler hverken statlige brannvesen eller 110-sentraler.

Justisdepartementet br derfor se bort fra denne utredningen som grunnlag for gjre struktur- og eierskapsendringer.

Tjenester for kommunene

Utredningens snevre mandat medfrer selvsagt at et av kjernesprsmlene vedrrende 110-sentralene overhodet ikke berres. Det er det tjenesteomfang 110-sentralene yter for sine eiere utover ta imot ndmeldinger p telefonnummer 110 og utalarmering av de lokale brannvesen.

DSB har i forbindelse med forrige forsk p omstrukturering, ment at selv det ta i mot direkte automatiske brannalarmer fra strre bygg, faller utenfor 110-sentralenes oppgaver. Dette er selvsagt en faglig feil vurdering av DSB, dersom samfunnssikkerhet og brannvern er utgangspunktet.

I denne forbindelse tyder slik holdning fra DSB sin side p at dersom 110-sentralene gjres statlige, vil denne tjenesten bli fjernet fra 110-sentralene. Sprsmlet om de samfunnssikkerhetsmessige konsekvensene av en slik endring m utredes og vurderes grundig fr man kan trekke konklusjon.

110-sentralene yter ogs en lang rekke andre beredskapsmessige tjenester overfor kommunene. Dette er for en stor del tjenester som kommunene vil mtte ivareta uansett 110-sentralstrukturen. Konsekvensene av hva som vil skje med dette tjenesteomfanget m selvsagt ogs underlegges grundige vurderinger, fr man trekker den konklusjon at 110-sentralene ikke lenger skal vre kommunalt ansvar.

Finske tilstander

Det finnes ett land i Norden som har forskt statliggjring av 110-sentralene, inkludert innsnevring av deres tjenesteomfang. I Finland medfrte det at kommunene dels opprettholdt, dels gjenopprettet mange av sine gamle 110-sentraler. Man br da stille seg sprsmlet hva gevinsten med denne statliggjring egentlig ble.

Statlig driftsansvar

Til forskjell fra de to andre ndmeldesentralene vi har i Norge, besluttet Stortinget at 110-sentralene skulle skifte ut sitt utalarmeringsutstyr til Ndnett. Dette fr som konsekvens at alle 110-sentralene betjener likt utstyr, hvilket m anses vre en fordel. Likeledes skal alle i de tre ndetatene ha samme kommunikasjonsutstyr over samme bre-nett. Dette m ogs anses som en fordel.

Men konsekvensen er at kommunene fr en meget kraftig kning i kostnader til drift av ndnett og radiokommunikasjon. Dette er kostnader Stortinget i realiteten pfrer kommunene.

Utredningen peker for vrig p en rekke problemer som kan oppst dersom Staten ikke fortsetter vre eier av Ndnett inkludert 110-sentralenes Ndnettutstyr, som er korrekt nok.

Av den grunn blir konklusjonen at s vel eierskapet som driftsansvaret for Ndnett inkludert det utstyret som i den forbindelse er p ndmeldesentralene forblir et statlig ansvar, slik som KS anbefaler.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
24.11.2014, skrevet av Atle Engan
Mlestting m vre ett - 1 - ndnummer her til lands ogs, som naturligvis vil medfre statlig drift- og eierforhold til ndmeldetjenesten. Kanskje vi ender opp med 6 - 8 sentraler i hele landet, jfr. politireformen og antall politidistrikter. I sfall blir lokale undersentraler viktige for ndvendig lokal hendelseskoordinasjon - uansett er god lokalkunnskap viktig for sluttresultatet i alle typer aksjoner.
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann