|
Deltok nettopp på en samling ang. nytt nødnett og det ble diskutert sambandsreglement og kallesignaler. Ulike definisjoner og forklaringer og manglende sammenhenger og likheter mellom offentlige lover, forskrifter, veiledninger og anbefalinger er med å skape forvirring.
Tider – tidspunkter og tidsfaser
Også tidsaspektet i forbindelse med en hendelse er forvirrende og bør sees i sammenheng med andre nødetater. Slike tider kan brytes ned til de ulike fasene i kjeden og hver fase bør få et fornuftig begrep og forklaring. Det gjelder alt fra hendelse inntreffer til den blir oppdaget, fra oppdagelse til varsling, fra det ringes til det blir besvart, tiden som brukes til mottak, tiden til utalarmering av innsatsmannskaper, tiden fra utalarmering er gitt til utrykning startet, tiden utrykningen varer, tiden fra utrykningen er avsluttet til innsats påbegynnes, tiden på selve innsatsen, tiden på opprydding, tiden på tilbakekjøring, tiden på klargjøring til ny hendelse osv.
Kollegiet for brannfaglig terminologi og terminologigruppa til kystverket har balet med dette i lang tid, men det at mange tidsbegreper har fått satt seg over tid i de forskjellige fagmiljøene gjør det vanskelig å enes om noe nytt som kan føre til mer logisk og enhetlig terminologi. Hva er egentlig forskjellen på responstid og innsatstid? Kan det være at politiet bruker responstid om det samme som brannvesenet mener med innsatstid. Hva kalles tiden man er i innsats hvis innsatstid er den tiden man bruker før innsats. Med lik inndeling av fasene og lik terminologi kan man lettere analysere de tidskritiske fasene og også diskutere forbedringer. Tider er viktig å måle, men da må man vite hva man måler. Hvis man f.eks. måler tiden det tar fra innringer har ringt nødnummeret til det besvares av en operatør – hva måler man da? Samme med tiden det tar fra operatør har besvart til innsatstyrkene har fått utkalling, tiden fra man har fått utkalling til man rykker ut, tiden man bruker på utrykningen osv. I tillegg kan det også være greit å avklare når man skal starte og stoppe målingene, eller evt. dele den opp på detaljnivå. Når skal man f.eks. stoppe å måle tiden på utrykningen, er det når første ressurs har ankommet, når første rette ressurs har ankommet, når alle planlagte ressurser har ankommet eller når alle ressursene har ankommet? Samme blir det med tiden fra melding er mottatt til innsatsstyrker rykker ut. Et av målene for nytt nødnett er å redusere tiden fra første nødalarmsentral (også kalt nødsentral, nødmeldesentral, fagsentral, operasjonssentral, 110-sentral, AMK-sentral mm) til innsatsstyrkene rykker ut, både internt i den enkelte sentral og også mellom sentralene. Med nytt nødnett og nytt betjeningssystem for samband og telefoni (ICCS) vil den nå bli mulig og mer nøyaktig måle tidene, noe som bør føre til at alle nødetatene bruker samme begrep og får samme forståelse av begrepene.
Hva skal barnet hete?
Oppi alt dette kan man diskutere hva barnet skal hete. Noen navneforslag som man finner ved å lese ulike tekster er: brannmester, overbrannmester, branninspektør, vaktsjef, brigadesjef, brigadeleder, utrykningsleder, innsatsleder, lagleder, røykdykkerleder, overbefal, vakthavende brannsjef, slokkeleder, fagleder brann, skadestedsleder, 01, 02, 03, 04, 05, 06, 07, 08, 09, 19, 29, 11alfa er noen, men det finnes sikkert flere navn, men hva skiller dem fra hverandre eller kan det være at samme person har flere navn alt etter hvilken rolle eller funksjon vedkommende har. Hva er egentlig forskjellen på rolle og funksjon kan også diskuteres. Kan det tenkes at en person har ett navn når man ikke har utrykning eller innsats og ett annet navn når man har utrykning og ett tredje navn når man har innsats. Kan det tenkes at man har ulike navn alt etter hvilken type innsats man har og hvordan hendelsen er organisert. Kan man ha en utrykningsleder uten å ha en utrykning eller innsatsleder uten å ha en innsats eller røykdykkerleder uten å ha røykdykking? I noen tilfeller så er det ikke samme person som er utrykningsleder og innsatsleder, eller innsatsleder på vakt og en annen som leder innsatsen. Hvis man har utrykningsleder eller innsatsleder på vakt uten å ha utrykning eller innsats og man får en hendelse hvor vedkommende ikke selv deltar, hvem er da leder av utrykningen eller innsatsen. Slike tilfeller kan oppstå hvis hendelsen er f.eks. liten eller langt unna og at det er naturlig at andre enn de som er på vakt deltar i selve hendelsen. Hva hvis man har en stor hendelse - kan da flere innsatser pågå samtidig på samme hendelse? I så fall, får man flere innsatsledere? Minimumsoppsett på et lag i brannvesen er 4 personer (1 leder og 3 mannskap). Hvis dette laget driver med røykdykkerinnsats er da lederen røykdykkerleder, innsatsleder og/eller utrykningsleder?
Når skal de ulike navnene brukes. Skal man bruke skadestedsleder bare hvis man har en hendelse som er i hht. redningstjenestebegrepet. Skal politiets sin innsatsleder bruke begrepet skadestedsleder? Kan en annen fra politiet enn innsatsleder være skadestedsleder? Hva med fagleder brann – er det bare når man har skadestedsleder. Kan fagleder brann også være skadestedsleder? Hvem har ansvaret hvis hendelsen ikke faller inn under begrepet redningstjeneste som f.eks. en brann ofte er - er det brann eller politi som har ledelsen?
Kan det tenkes at man kan klare å bli enige om felles terminologi mellom etatene og ikke minst internt i etatene? Kan det tenkes at forskjellig terminologi kan ha betydning for gjennomføring av innsatser? Heldigvis er det noen som har tatt tak i problemstillingen, men om og når man kan legge frem en ensartet og omforent terminologi er det vel ingen som kan svare på. Språkrådet er utfordret på dette og dem er på banen, men nødetatene må selv delta aktivt. Nødetatene og deres direktorat og departement må bli mye mer bevist på ordvalg når det skrives litteratur og andre tekster slik at man unngår å finne forskjellig betydning på samme begrep.
Det finnes mange andre eksempler og områder hvor stammespråk bør erstattes med fagspråk.
|
