Fordi jeg ikke har tilstrekkelig innsikt, er dette innlegget ingen kritikk av hverken innsatsen eller organiseringen. Utgangspunktet er de beskrivelsene og vurderingene som gis i PricewaterhouseCoopers as (PwC) sin evaluering. Innlegget er en kritikk av én bestemt mangel. Denne mangelen er så sentral at PwCs evaluering ikke kan regnes som en fullverdig besvarelse av mandatet, hvorfor evalueringen ikke kan anses som ferdig.

PwC har evaluert brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya i januar 2014. Nærmest en slags motrapport til DSB evaluering av samme. Mandatet ble gitt av Justisdepartementet og inneholder flere punkter omkring hvordan ”…, ledelse og håndtering av innsatsen samt koordinering og samvirke mellom etatene.” ble håndtert.

Mangler ELS som utgangspunkt

Jeg er svært forundret over hvor liten plass DSBs og Kystverkets ”Veiledning om enhetlig ledelsessystem” (ELS) har fått i utredningen.

ELS-veiledningen er utelatt i oversikten over ”Regelverk, ansvar og organisering” (side 13). Mens for eksempel ”Skogbrannberedskap og håndtering av den senere tids skogbranner i Norge” datert 4. desember 2008, er nevnt. For øvrig var sistnevnte blant utredningene som lå til grunn for innføringen av ELS som organisatorisk mønster.

Med andre ord er altså i utgangspunktet DSBs mest sentrale ”regel” hva angår hvordan brannvesen og sivilforsvar skal organisere innsats utelatt!

I tillegg skrives det under vurderingene av brannene i Flatanger og på Frøya slik ”Det er utarbeidet en ELS-veileder for brann av DSB, men det er ikke formelle kompetansekrav knyttet til denne. Det er heller ikke formaliserte krav gjennom regelverk eller instrukser som sier at ELS skal benyttes i brannhendelser”. (side 52)

Jeg kan ikke forstå annet enn at dette er en nedvurdering av ELS-veiledningens status. PwC tar med andre ord feil i sine vurderinger på dette punkt. ELS-veiledningen er slik DSB forventer at brannvesen og sivilforsvar skal organisere sine innsatser, og slik Kystverket forutsetter at håndtering av akutte forurensning skal organiseres.

ELS er vår forhåndsdefinerte organisering

PwC skriver blant annet under beskrivelse av brannvesenets håndtering av brannen på Flatanger, - ”Det eksisterte ikke forhåndsdefinert organisasjon i brannvesenet for å håndtere så store og omfattende aksjoner”.

Dette er en feil beskrivelse fra PwC sin side. ELS-veiledningen er nettopp en slik forhåndsdefinert organisering, som vårt fagdirektorat forutsetter at brannvesenet benytter. At det lokale brannvesen ikke har benyttet denne ”forhåndsdefinert organisering” skyldes etter min vurdering at det ikke er gitt tilstrekkelig systematisk og omfattende innføring. Dette etterlyses for øvrig i evalueringen av brannen på Frøya. (side 69)

Ikke vurdering mot ELS

Jeg er forundret over at ikke organiseringen, samordning, samvirke og koordinering er sett opp mot ELS. I sammendraget peker PwC riktignok på ELS. Men i vurderingene av hver enkelt hendelse er det forbausende beskjedent.

For eksempel nevnes ikke ELS i det hele tatt i teksten der brannen i Lærdal beskrives.

Hva angår brannen på Flatanger og Frøya, nevnes ELS, men da på slik måte som henvist til ovenfor.

Evalueringen av disse brannene burde vært benyttet til å gjøre en sammenligning mot ELS som organisatorisk mønster. Vi må ikke la denne anledningen til å gå fra oss!

Fordi DSB og Kystverket har utarbeidet veiledningen om ELS, burde Justisdept. selv ha sett dette og spesifikt angitt en slik vurdering i mandatet. Når det ikke ble gjort burde PwC ha så god innsikt at de uten denne spesifiseringen likevel hadde gjort det.

Organisasjonskart

Mangelen kunne vært løst på en framstillingsmessig svært enkel måte.

Ved å lage et organisasjonskart for de 3 innsatsorganisasjonene, og deretter analysert i hvilken grad ELS-prinsippene ble fulgt og hvilken konsekvens dette fikk eller ikke fikk.

Samordne ikke bare samvirke

Min påstand er at de fleste av brannvesenets organisatoriske utfordringer og problemer som beskrives i PwC sin evaluering, ville vært løst ved bruk av ELS fra førsteinnsatsen av.

Jeg påstår også at samtlige av de organisatoriske utfordringene og problemene som beskrives, det vil si inkludert de som angår samvirke og koordinering mellom alle deltagende aktører i innsatsene, ville vært løst dersom vi i Norge endret samvirkeprinsippet til samordningsprinsippet. Med det mener jeg å gå bort fra ”fagleder”-prinsippet, og innføre én og bare en innsatsorganisasjon, med bare én kommandolinje, under én ledelse.

En og bare en kommandolinje er for øvrig den eneste sikkerhetsmessig forsvarlige organisasjonsformen for innsatsmannskapene. HMS-evalueringen av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya burde derfor også belyst HMS i relasjon til valgt organisering.