Fordi
jeg ikke har tilstrekkelig innsikt, er dette innlegget ingen kritikk av hverken
innsatsen eller organiseringen. Utgangspunktet er de beskrivelsene og
vurderingene som gis i PricewaterhouseCoopers as (PwC) sin evaluering. Innlegget
er en kritikk av én bestemt mangel. Denne mangelen er så sentral at PwCs
evaluering ikke kan regnes som en fullverdig besvarelse av mandatet, hvorfor
evalueringen ikke kan anses som ferdig.
PwC
har evaluert brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya i januar 2014. Nærmest en
slags motrapport til DSB evaluering av samme. Mandatet ble gitt av
Justisdepartementet og inneholder flere punkter omkring hvordan ”…, ledelse og håndtering av innsatsen samt
koordinering og samvirke mellom etatene.” ble håndtert.
Mangler ELS som utgangspunkt
Jeg
er svært forundret over hvor liten plass DSBs og Kystverkets ”Veiledning om
enhetlig ledelsessystem” (ELS) har fått i utredningen.
ELS-veiledningen
er utelatt i oversikten over ”Regelverk,
ansvar og organisering” (side 13). Mens for eksempel ”Skogbrannberedskap og
håndtering av den senere tids skogbranner i Norge” datert 4. desember 2008, er
nevnt. For øvrig var sistnevnte blant utredningene som lå til grunn for
innføringen av ELS som organisatorisk mønster.
Med
andre ord er altså i utgangspunktet DSBs mest sentrale ”regel” hva angår hvordan
brannvesen og sivilforsvar skal organisere innsats utelatt!
I
tillegg skrives det under vurderingene av brannene i Flatanger og på Frøya slik
”Det er utarbeidet en ELS-veileder for
brann av DSB, men det er ikke formelle kompetansekrav knyttet til denne. Det er
heller ikke formaliserte krav gjennom regelverk eller instrukser som sier at
ELS skal benyttes i brannhendelser”. (side 52)
Jeg
kan ikke forstå annet enn at dette er en nedvurdering av ELS-veiledningens
status. PwC tar med andre ord feil i sine vurderinger på dette punkt.
ELS-veiledningen er slik DSB forventer at brannvesen og sivilforsvar skal
organisere sine innsatser, og slik Kystverket forutsetter at håndtering av akutte
forurensning skal organiseres.
ELS er vår forhåndsdefinerte
organisering
PwC
skriver blant annet under beskrivelse av brannvesenets håndtering av brannen på
Flatanger, - ”Det eksisterte ikke
forhåndsdefinert organisasjon i brannvesenet for å håndtere så store og
omfattende aksjoner”.
Dette
er en feil beskrivelse fra PwC sin side. ELS-veiledningen er nettopp en slik
forhåndsdefinert organisering, som vårt fagdirektorat forutsetter at
brannvesenet benytter. At det lokale brannvesen ikke har benyttet denne ”forhåndsdefinert
organisering” skyldes etter min vurdering at det ikke er gitt tilstrekkelig systematisk
og omfattende innføring. Dette etterlyses for øvrig i evalueringen av brannen
på Frøya. (side 69)
Ikke vurdering mot ELS
Jeg
er forundret over at ikke organiseringen, samordning, samvirke og koordinering
er sett opp mot ELS. I sammendraget peker PwC riktignok på ELS. Men i
vurderingene av hver enkelt hendelse er det forbausende beskjedent.
For
eksempel nevnes ikke ELS i det hele tatt i teksten der brannen i Lærdal
beskrives.
Hva
angår brannen på Flatanger og Frøya, nevnes ELS, men da på slik måte som
henvist til ovenfor.
Evalueringen
av disse brannene burde vært benyttet til å gjøre en sammenligning mot ELS som
organisatorisk mønster. Vi må ikke la denne anledningen til å gå fra oss!
Fordi
DSB og Kystverket har utarbeidet veiledningen om ELS, burde Justisdept. selv ha
sett dette og spesifikt angitt en slik vurdering i mandatet. Når det ikke ble
gjort burde PwC ha så god innsikt at de uten denne spesifiseringen likevel
hadde gjort det.
Organisasjonskart
Mangelen
kunne vært løst på en framstillingsmessig svært enkel måte.
Ved
å lage et organisasjonskart for de 3 innsatsorganisasjonene, og deretter
analysert i hvilken grad ELS-prinsippene ble fulgt og hvilken konsekvens dette
fikk eller ikke fikk.
Samordne ikke bare samvirke
Min
påstand er at de fleste av brannvesenets organisatoriske utfordringer og
problemer som beskrives i PwC sin evaluering, ville vært løst ved bruk av ELS
fra førsteinnsatsen av.
Jeg
påstår også at samtlige av de organisatoriske utfordringene og
problemene som beskrives, det vil si inkludert de som angår samvirke og
koordinering mellom alle deltagende aktører i innsatsene, ville vært løst
dersom vi i Norge endret samvirkeprinsippet til samordningsprinsippet. Med det
mener jeg å gå bort fra ”fagleder”-prinsippet, og innføre én og bare en
innsatsorganisasjon, med bare én kommandolinje, under én ledelse.
En
og bare en kommandolinje er for øvrig den eneste sikkerhetsmessig forsvarlige
organisasjonsformen for innsatsmannskapene. HMS-evalueringen av brannene i Lærdal,
Flatanger og Frøya burde derfor også belyst HMS i relasjon til valgt organisering.
|