Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

ADVARER MOT FORSLAGET TIL FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGING

Av Guttorm Liebe 
25.01.2015
 
Forskriftsforslagets hovedinnretning, som er ”økt frihet og fleksibilitet”, og forslagets vage og lite konkrete formuleringer kommer ikke til å gagne brannsikkerheten i Norge. Dessverre er fortsatt slike intensjonsforskrifter fortsatt på moten. Det advares sterkt mot å følge denne trend i sikkerhetsforskrifter.
-

Jeg tillater meg å advare sterkt mot dette forskriftsforslaget hovedinnretning, som er ”økt frihet og fleksibilitet”, og mot at en forskrift som ivareta brannsikkerhet blir så vag og lite konkret.

Jeg påstår at årsaken til at det brannforebyggede arbeidet i Norge er såpass bra som det er, skyldes at forebyggendeforskriften fra 1990 fortsatt følges i praksis. Altså at det fungerer til tross for den utvanning som er gjort de siste 20 årene.

 

Eksisterende forskrifter til plan og bygningsloven inneholder vesentlig systemfeil hva angår kontroll i byggesaker.

Blant systemfeilene er:

  • Manglende ”overdommer”

  • Manglende substanskontroll av ROS-vurderinger, ROS-analyser, branntekniske strategier og detaljplaner

  • Manglende kontroll mellom dokumenter og virkelighet

Dette medfører i realiteten prinsippet om at bukken skal passe havresekken, noe som blir særlig tydelig i byggesaker med såkalte analyseløsninger.

 

Jeg forstår forslaget til ”Forskrift om brannforebygging” dit hen at den bygger oppunder denne filosofien, og derfor viderefører disse systemfeil.

 

Større frihet og ansvar for virksomheten

Under denne overskriften i høringsbrevet står: ” …. , samtidig som de (virksomhetene) blir ansvarliggjort for resultatene av det forebyggende arbeidet”. Ut fra foreliggende forskriftsforlag begriper jeg rett og slett ikke hvordan virksomheten ansvarliggjøres. Eller sagt på en annen måte: Hvordan materialiserer dette ansvaret seg?

Jeg makter ikke se annet enn at det forutsettes at dette ansvaret skal materialisere seg etter at skaden er skjedd. Det vil altså si etter at brannen er skjedd.

Mitt spørsmål blir da: Er den øvrige lovgivning tilpasset denne intensjon?

 

Når jeg leser videre i høringsbrevet under neste overskrift står: ”Det er store forskjeller i virksomhetenes evne og vilje til å ivareta brannsikkerheten …..” , da blir den økning av frihetsgrad ikke til å forstå.

Regelverk omkring beredskap og sikkerhet bør ikke lages tilpasset de fleste, men tilpasset de som ikke har ”evne og vilje til å ivareta brannsikkerhet”. For samfunnet er regler rettet mot disse, det aller viktigste.

Forslaget til forskrift om brannforebygging er ikke tilpasset de som ikke har ”evne og vilje til å ivareta brannsikkerheten”.

 

Større frihet for kommunene

Det henvises i høringsbrevet til ” …. og håndtering av den reelle risiko i kommunen”. Risikovurderinger er når alt kommer til alt, subjektive. Særlig gjelder dette for enkeltobjekter som det er få eller kanskje bare er en av i kommunen. Eksemplene er mange: Ett sykehus, ett lekeland, en lang tunell, ett område med tett trehusbebyggelse osv. osv. osv. Da finnes for eksempel intet holdbart statistisk materiale fra den respektive kommunen.

Jeg stiller meg spørsmål hvem som skal kontrollere substansen i kommunenes ROS-vurdering opp mot hva som i høringsbrevet kalles ”reell risiko”. Jeg finner ikke dette i forslaget til brannforebyggende forskrift.

Dette medfører samme systemfeil som i byggesaker, - mangelen på ”overdommer”.

 

Feievesenet – tilsyn med særskilte risikogrupper?

I samme avsnitt står at ”frekvenskravene til både tilsyn og feiing (er) fjernet og erstattet av bestemmelser som forplikter kommunene til å gjøre lokal vurdering av risiko og sårbarhet, ……… Kommunene er gitt en spesiell plikt til å kartlegge utsatte grupper ….”Dette er skrevet slik at det kan oppfattes dit hen at det er ønskelig at feievesenet skal kunne føre tilsyn med særskilte risikogrupper. Er dette hjemlet, og forventes det at feie- og tilsynsgebyret skal dekke dette? I så fall, er det hjemmel til det?

 

Fjerning av konkrete krav

Jeg er av den oppfatning at forskriftsmaker er på ville veier når påstås at konkrete regler virker ”antitetisk”, som for eksempel å opphev forbundet mot åpen ild i skogmark mellom 15. april – 15. september.

Jeg er overbevist om at når denne konkrete regel fjernes vil det bli oppfattet som ”fritt fram”, og slett ikke stimulere til økt aktsomhet. Det er nesten rørende at vår nasjonale brannyndighet har slik tiltro til alle, inkludert den prosentandelen blant oss utelukkende stoler på egne vurderinger.

Ved å fjerne den regelen vil antallet skogbranner øke.

 

§ 3. Krav til aktsomhet

I punktet der står at kommunen kan innføre forbud mot å gjøre opp ild, må legges til ”arbeid i skogen som kan medføre gnister. Dette er en hyppig brannårsak, og dekkes ikke av formuleringen ”brannfarlige gjenstander”.

Legg altså til: ”…… forbud mot å gjøre opp ild, behandle brannfarlige gjenstander eller aktiviteter som kan medføre gnistdannelser utendørs i bestemte områder

 

§ 14. Kommunenes plikt til å kartlegge risiko for brann

Å kartlegge risiko kan gjøres både enkelt og avansert. Til syvende og sist blir slik kartlegging subjektiv fordi man underveis setter så vel sannsynlighet som konsekvens etter synsemetoden. (Dette er ingen kritikk, bare en erkjennelse).

Jeg stiller spørsmål med hvem som skal kontrollere at vurderingen av konsekvensene er noenlunde riktig.

 

§ 16 Kommunenes plikt til å gjennomføre tiltak mot brann

Forslaget har ikke tatt med som en plikt at brannvesenet skal delta i politiets arbeids med brannetterforskning.

DSB har deltatt i flere utredninger om dette tema og ønsket at dette skal inngå som del av brannvesenets obligatoriske oppgaver.

Det er nærmest utopi å tro at dette skal brannvesenet gjøre på bakgrunn av forskriftens generelle formuleringer.

Det foreslås derfor å legge til: ” ….. og på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger, deltagelse i etterforskning av brannerog lignende …”.

 

Krav til vannforsyning

Gjeldende krav til slokkevannsforsyning er av en eller annen grunn fjernet. I forslaget stilles det altså ikke lenger krav til at kommunen skal sørge for slokkevann!

Dette må være en glipp. Da vannverk en gang i tiden ble etablert, var slokkevannsforsyning faktisk viktigere enn drikkevannsforsyning. Situasjonen er ikke slik at slokkevannsforsyning «automatisk» ivaretas når drikkevannsforsyning dimensjoneres. Langt derifra. Vi må ikke glemme vår historie. Vi må ta lærdom av den.  Dersom det er et mål å redusere brannskadene i Norge, burde det blitt satset på sprinkler anlegg som det tunge tiltaket. De land som har gjort det har lykkes. Kravet til kommunal vannforsyning burde derfor heller ha vært skjerpet framfor fjernet!

 

Til orientering stiller ikke Plan- og bygningsloven krav til at kommunen skal sørge for vannforsyning. (§27-1), slik at når kravet til å ”sørge for slokkevannsforsyning blir borte, fjernes kommunenes ansvar for dette!

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
04.02.2015, skrevet av Jan
Jeg synes det nye forslaget er et stort skritt i riktig retning, og det er på høy tid at vi nå forlater den tiden hvor vi gikk og banket i vegger og kom med subjektive vurderinger når det ble gjennomført tilsyn i særskilte objekter. Dersom det legges til rette for det, og at de som skal påse at kommunene oppfyller sine plikter har rett kompetanse og ikke minst sanksjonsmidler, vil dette være et løft for sikkerheten i de enkelte kommunene. Savner imidlertid konkretisering av valg av metode for slik risikovurdering. Regner med at det vil bli henvist til regelverk som f.eks NS 5814 og NS 3901 når en kommer så langt. Da vil det være en kvalitetssikret analyse som også har konkrete krav. Det vil sikkert være mulig å bruke andre metoder enn ROS-metodikken, men nevner denne da denne er godt implementert i brannvesenet. FOBTOT §7-5 "gebyr" har jeg ikke funnet i det nye forslaget, mulig på grunn av at dette allerede er nevnt i brannlovens §28, men ser en eventuell utfordring i at selvkostprinsippet da vil forsvinne. Dette avsnittet er skrevet uten kvalitetssikring.. Alt i alt et godt utgangspunkt for fremtiden slik jeg kan se! Bra jobbet!
29.01.2015, skrevet av Bjørn Robert Olsen
Et godt innspill til arbeidet med ny forskrift. Min erfaring fra tilsynsarbeid fra ulike kommuner er at det er enklere for partene å forholde seg til klare lov eller forskriftskrav. Om det er kommunen som tilsynsmyndighet, byggebransjen eller tiltakshaver, så er det større forståelse for klare krav i lov og forskrift. Dere det er rom for vurderinger vil den enkeltes forståelse av ulik risiko og faglig kompetanse spille inn og kunne slå svært negativt ut når det gjelder brannsikkerheten i et objekt. På tross av skjerpede krav til tilsyn i plan- og bygningsloven av 2008 har seriøsiteten og antall byggefeil godt ned. Vi ser det gjentatte ganger alvorlige brudd på branntekniske krav, og manglende oppfølging av bygningsmyndighetene. Det som må til er klare forståelige regler, bedre sanksjonsmuligheter for kommunen ved brannsjefen, dersom brudd på brannvernlov eller tekniske krav ikke følges opp av virksomhet eller eier.
29.01.2015, skrevet av Gunnar Grimsmo Jensen
Mange takk for at du påpeker manglende konkrete krav til kommunens plikt og arbeid i det forebyggende arbeid. En annen viktig faktor er samarbeidet mellom kommunene. Slik det er nå, har vi de samme felles krav til utførelse av forebyggende arbeid, noe som har medført felles opplæring og erfaringsutveksling kommuner imellom. Skal vi begynne å prioritere forebyggendeinnsatsen etter egne ROS analyser innen hver kommune, er jeg redd for at mye av denne felles plattformen faller bort.
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann