Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

ADVARER MOT FORSLAGET TIL FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGING

Av Guttorm Liebe 
25.01.2015
 
Forskriftsforslagets hovedinnretning, som er kt frihet og fleksibilitet, og forslagets vage og lite konkrete formuleringer kommer ikke til gagne brannsikkerheten i Norge. Dessverre er fortsatt slike intensjonsforskrifter fortsatt p moten. Det advares sterkt mot flge denne trend i sikkerhetsforskrifter.
-

Jeg tillater meg advare sterkt mot dette forskriftsforslaget hovedinnretning, som er kt frihet og fleksibilitet, og mot at en forskrift som ivareta brannsikkerhet blir s vag og lite konkret.

Jeg pstr at rsaken til at det brannforebyggede arbeidet i Norge er spass bra som det er, skyldes at forebyggendeforskriften fra 1990 fortsatt flges i praksis. Alts at det fungerer til tross for den utvanning som er gjort de siste 20 rene.

 

Eksisterende forskrifter til plan og bygningsloven inneholder vesentlig systemfeil hva angr kontroll i byggesaker.

Blant systemfeilene er:

  • Manglende overdommer

  • Manglende substanskontroll av ROS-vurderinger, ROS-analyser, branntekniske strategier og detaljplaner

  • Manglende kontroll mellom dokumenter og virkelighet

Dette medfrer i realiteten prinsippet om at bukken skal passe havresekken, noe som blir srlig tydelig i byggesaker med skalte analyselsninger.

 

Jeg forstr forslaget til Forskrift om brannforebygging dit hen at den bygger oppunder denne filosofien, og derfor viderefrer disse systemfeil.

 

Strre frihet og ansvar for virksomheten

Under denne overskriften i hringsbrevet str: . , samtidig som de (virksomhetene) blir ansvarliggjort for resultatene av det forebyggende arbeidet. Ut fra foreliggende forskriftsforlag begriper jeg rett og slett ikke hvordan virksomheten ansvarliggjres. Eller sagt p en annen mte: Hvordan materialiserer dette ansvaret seg?

Jeg makter ikke se annet enn at det forutsettes at dette ansvaret skal materialisere seg etter at skaden er skjedd. Det vil alts si etter at brannen er skjedd.

Mitt sprsml blir da: Er den vrige lovgivning tilpasset denne intensjon?

 

Nr jeg leser videre i hringsbrevet under neste overskrift str: Det er store forskjeller i virksomhetenes evne og vilje til ivareta brannsikkerheten .. , da blir den kning av frihetsgrad ikke til forst.

Regelverk omkring beredskap og sikkerhet br ikke lages tilpasset de fleste, men tilpasset de som ikke har evne og vilje til ivareta brannsikkerhet. For samfunnet er regler rettet mot disse, det aller viktigste.

Forslaget til forskrift om brannforebygging er ikke tilpasset de som ikke har evne og vilje til ivareta brannsikkerheten.

 

Strre frihet for kommunene

Det henvises i hringsbrevet til . og hndtering av den reelle risiko i kommunen. Risikovurderinger er nr alt kommer til alt, subjektive. Srlig gjelder dette for enkeltobjekter som det er f eller kanskje bare er en av i kommunen. Eksemplene er mange: Ett sykehus, ett lekeland, en lang tunell, ett omrde med tett trehusbebyggelse osv. osv. osv. Da finnes for eksempel intet holdbart statistisk materiale fra den respektive kommunen.

Jeg stiller meg sprsml hvem som skal kontrollere substansen i kommunenes ROS-vurdering opp mot hva som i hringsbrevet kalles reell risiko. Jeg finner ikke dette i forslaget til brannforebyggende forskrift.

Dette medfrer samme systemfeil som i byggesaker, - mangelen p overdommer.

 

Feievesenet tilsyn med srskilte risikogrupper?

I samme avsnitt str at frekvenskravene til bde tilsyn og feiing (er) fjernet og erstattet av bestemmelser som forplikter kommunene til gjre lokal vurdering av risiko og srbarhet, Kommunene er gitt en spesiell plikt til kartlegge utsatte grupper .Dette er skrevet slik at det kan oppfattes dit hen at det er nskelig at feievesenet skal kunne fre tilsyn med srskilte risikogrupper. Er dette hjemlet, og forventes det at feie- og tilsynsgebyret skal dekke dette? I s fall, er det hjemmel til det?

 

Fjerning av konkrete krav

Jeg er av den oppfatning at forskriftsmaker er p ville veier nr psts at konkrete regler virker antitetisk, som for eksempel opphev forbundet mot pen ild i skogmark mellom 15. april 15. september.

Jeg er overbevist om at nr denne konkrete regel fjernes vil det bli oppfattet som fritt fram, og slett ikke stimulere til kt aktsomhet. Det er nesten rrende at vr nasjonale brannyndighet har slik tiltro til alle, inkludert den prosentandelen blant oss utelukkende stoler p egne vurderinger.

Ved fjerne den regelen vil antallet skogbranner ke.

 

3. Krav til aktsomhet

I punktet der str at kommunen kan innfre forbud mot gjre opp ild, m legges til arbeid i skogen som kan medfre gnister. Dette er en hyppig brannrsak, og dekkes ikke av formuleringen brannfarlige gjenstander.

Legg alts til: forbud mot gjre opp ild, behandle brannfarlige gjenstander eller aktiviteter som kan medfre gnistdannelser utendrs i bestemte omrder

 

14. Kommunenes plikt til kartlegge risiko for brann

kartlegge risiko kan gjres bde enkelt og avansert. Til syvende og sist blir slik kartlegging subjektiv fordi man underveis setter s vel sannsynlighet som konsekvens etter synsemetoden. (Dette er ingen kritikk, bare en erkjennelse).

Jeg stiller sprsml med hvem som skal kontrollere at vurderingen av konsekvensene er noenlunde riktig.

 

16 Kommunenes plikt til gjennomfre tiltak mot brann

Forslaget har ikke tatt med som en plikt at brannvesenet skal delta i politiets arbeids med brannetterforskning.

DSB har deltatt i flere utredninger om dette tema og nsket at dette skal inng som del av brannvesenets obligatoriske oppgaver.

Det er nrmest utopi tro at dette skal brannvesenet gjre p bakgrunn av forskriftens generelle formuleringer.

Det foresls derfor legge til: .. og p bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger, deltagelse i etterforskning av brannerog lignende .

 

Krav til vannforsyning

Gjeldende krav til slokkevannsforsyning er av en eller annen grunn fjernet. I forslaget stilles det alts ikke lenger krav til at kommunen skal srge for slokkevann!

Dette m vre en glipp. Da vannverk en gang i tiden ble etablert, var slokkevannsforsyning faktisk viktigere enn drikkevannsforsyning. Situasjonen er ikke slik at slokkevannsforsyning automatisk ivaretas nr drikkevannsforsyning dimensjoneres. Langt derifra. Vi m ikke glemme vr historie. Vi m ta lrdom av den.  Dersom det er et ml redusere brannskadene i Norge, burde det blitt satset p sprinkler anlegg som det tunge tiltaket. De land som har gjort det har lykkes. Kravet til kommunal vannforsyning burde derfor heller ha vrt skjerpet framfor fjernet!

 

Til orientering stiller ikke Plan- og bygningsloven krav til at kommunen skal srge for vannforsyning. (27-1), slik at nr kravet til srge for slokkevannsforsyning blir borte, fjernes kommunenes ansvar for dette!

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
04.02.2015, skrevet av Jan
Jeg synes det nye forslaget er et stort skritt i riktig retning, og det er p hy tid at vi n forlater den tiden hvor vi gikk og banket i vegger og kom med subjektive vurderinger nr det ble gjennomfrt tilsyn i srskilte objekter. Dersom det legges til rette for det, og at de som skal pse at kommunene oppfyller sine plikter har rett kompetanse og ikke minst sanksjonsmidler, vil dette vre et lft for sikkerheten i de enkelte kommunene. Savner imidlertid konkretisering av valg av metode for slik risikovurdering. Regner med at det vil bli henvist til regelverk som f.eks NS 5814 og NS 3901 nr en kommer s langt. Da vil det vre en kvalitetssikret analyse som ogs har konkrete krav. Det vil sikkert vre mulig bruke andre metoder enn ROS-metodikken, men nevner denne da denne er godt implementert i brannvesenet. FOBTOT 7-5 "gebyr" har jeg ikke funnet i det nye forslaget, mulig p grunn av at dette allerede er nevnt i brannlovens 28, men ser en eventuell utfordring i at selvkostprinsippet da vil forsvinne. Dette avsnittet er skrevet uten kvalitetssikring.. Alt i alt et godt utgangspunkt for fremtiden slik jeg kan se! Bra jobbet!
29.01.2015, skrevet av Bjrn Robert Olsen
Et godt innspill til arbeidet med ny forskrift. Min erfaring fra tilsynsarbeid fra ulike kommuner er at det er enklere for partene forholde seg til klare lov eller forskriftskrav. Om det er kommunen som tilsynsmyndighet, byggebransjen eller tiltakshaver, s er det strre forstelse for klare krav i lov og forskrift. Dere det er rom for vurderinger vil den enkeltes forstelse av ulik risiko og faglig kompetanse spille inn og kunne sl svrt negativt ut nr det gjelder brannsikkerheten i et objekt. P tross av skjerpede krav til tilsyn i plan- og bygningsloven av 2008 har serisiteten og antall byggefeil godt ned. Vi ser det gjentatte ganger alvorlige brudd p branntekniske krav, og manglende oppflging av bygningsmyndighetene. Det som m til er klare forstelige regler, bedre sanksjonsmuligheter for kommunen ved brannsjefen, dersom brudd p brannvernlov eller tekniske krav ikke flges opp av virksomhet eller eier.
29.01.2015, skrevet av Gunnar Grimsmo Jensen
Mange takk for at du ppeker manglende konkrete krav til kommunens plikt og arbeid i det forebyggende arbeid. En annen viktig faktor er samarbeidet mellom kommunene. Slik det er n, har vi de samme felles krav til utfrelse av forebyggende arbeid, noe som har medfrt felles opplring og erfaringsutveksling kommuner imellom. Skal vi begynne prioritere forebyggendeinnsatsen etter egne ROS analyser innen hver kommune, er jeg redd for at mye av denne felles plattformen faller bort.
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann