Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

DIREKTEVARSLING - EN KVALITATIV STUDIE AV OPPFATNING AV TILLEGGSTJENESTEN

Av Per Ole Sivertsen 
26.06.2015
 
Dette er en kvalitativ undersøkelse av hvordan tilleggstjenesten direktevarsling blir praktisert ved to norske brannstasjoner, og hvilke utfordringer tjenesten medfører. Ved hjelp av relevant teori og innsamlet empiri har vi sett på hvordan direktevarsling påvirker daglig drift. Videre har vi sett på hvilke uventede konsekvenser kan oppstå på bakgrunn av tilleggstjenesten-, og hvorfor tjenesten tilbys ved de utvalgte brannstasjonene i denne oppgaven.
-

Studentene hadde flere brannvesen som dem kunne kontakte. Hvilke brannvesen dem til slutt endte opp med vet jeg ikke, men uansett så er det prisverdig at de som stilte opp gjorde det. Direktevarsling kan nok være tema også for andre studenter da det nok er flere spørsmål og dypdykk som kan gjøres.

Ingressen er hentet fra sammendraget på forsiden til rapporten og teksten under er fra avslutningskommentarene.

Oppgavens problemstilling, og hva vi ønsket å besvare i oppgaven lyder som følger:
 Hvordan fungerer direktevarsling i forhold til brann og hva er utfordringer i forhold til denne tjenesten?
 - en kvalitativ studie av to norske brannstasjoner.

Tilleggstjenesten direktevarsling fungerer i praksis, etter vår forståelse, ulikt i forhold til de forskjellige objekter som ønsker tjenesten. Direktevarsling kutter mellomleddet der innringer melder ifra om brann. Dermed varsler alarmen brannvesenet direkte. I oppgavens utvalgte kommuner har objekter som sameieboliger, bedrifter og institusjoner mulighet til å anskaffe denne tjenesten via brannvesenet. Private boliger kan anskaffe direktevarsling via vaktselskaper. Ved en automatisk brannalarm til vaktselskap, kontakter de brannvesenet for å informere om at de har mottatt en utløst alarm. Om brannvesenet ikke kan verifisere at direktevarslingen er unødig vil det bli iverksatt en utrykning. Ved unødig utrykning blir brannvesenets kunder, eller vaktselskapene fakturert.

Våre funn viser til at direktevarsling medfører stor arbeidsmengde for ansatte ved brannstasjonene, og usikkerhet i forhold til avgjørelser. Mange unødvendige utrykninger kan forårsake en mer avslappet holdning for mannskapene i forbindelse med direktevarsling, som kan ha konsekvenser dersom en automatisk brannalarm faktisk varsler om en reell brann. Videre representerer et høyt antall utrykninger økt risiko i trafikken.

Private boliger er en stor kundebase som brannvesenet ikke ønsker, men som de derimot får gjennom vaktselskapene. Videre forårsaker vaktselskapenes praksis forsinkelser i brannvesenets beredskapsarbeid. Våre empiriske funn indikerer at vaktselskaper oppleves å gi falsk trygghet til sine kunder. I tillegg til dette kan gebyrer være med på å endre fokus hos kunden og vaktselskap fra varsling om brann til å kansellere utrykninger.

Direktevarsling tilbys på bakgrunn av at tidlig varsling kan medføre livreddende innsats og eventuelt begrense skaden ved brann. Tjenesten er spesielt nødvendig ved plasser hvor mange mennesker kan behøve assistanse ved evakuering. Direktevarsling er også en stor inntektskilde for brannvesenet.

Les hele rapporten

 

-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann