Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

EN KVALITATIV STUDIE AV SAMVIRKE OG UTFORDRINGER MELLOM NDETATENE I TROMS

Av Per Ole Sivertsen 
20.07.2015
 
En kvalitativ studie som ser p hvilke utfordringer ndetatene opplever nr det kommer til samvirke, og hvilken pvirkning det kan ha p etatene. For underske dette, baserer oppgaven seg p et bredt teorigrunnlag om kommunikasjon og beslutningstaking, for deretter se p hvordan menneskelig feil, stress, og mestringsforventninger kan spille inn p samvirket.
-

Oppgaven vr har hatt som ml svare p flgende problemstilling:

Hva opplever ndetatene i Troms som utfordringer for samvirke, og hvordan kan det pvirke samvirket?

Funnene vi har identifisert viser at det er flere utfordringer for samvirke mellom ndetatene i Troms, og at disse utfordringene kan fre med seg et mangfold av mulige pvirkninger. Vi har identifisert flgende fire hovedomrder hvor etatene opplever utfordringer, og hvor de mulige pvirkningene kan gjre seg gjeldene: trippelvarsling og varsling, redningskanal 5, skadested og opprettelse av kommandoplass, og velse og erfaringsdeling.

Funnene viser at det er en utfordring at trippelvarslingen mellom etatene tar for lang tid. Dette er noe som kan gi kt stress og mikrobelastninger, da det kan lede til at etater m vente p hverandre og ikke fr startet sitt arbeid.

Tolkningen til operatren p fagsentralene virker som en utfordring fordi en bde m gjre tolkninger i henhold til taushetsplikten om politiet skal varsles, men ogs om det er behov for at alle tre etatene rykker ut. Selve tolkningen virker som en utfordring da politiet blir varslet sent i noen tilfeller, samt at enkelte etater ikke blir varslet da operatrens tolkning ikke er korrekt. Etatene kan mtte vente p bistand fr de kan aksjonere, og dette kan fre til at de er ndt til endre den opprinnelige handlingsplanen, noe som igjen ker muligheten for kt belasting og stress for personellet.

Nr det kommer til funnet mottaksfeil, alts varsling gjennom fagsentraler, fremkommer det ogs som en utfordring, da feiltolkning av bistandsmeldinger kan finne sted. Dette siden meldingen m gjennom flere ledd, og derfor kan ha endret innhold nr den endelig kommer frem til sluttpunktet. Dette er noe som kan pvirke i alvorlig grad, da det kan g ut over sikkerheten til de involverte. Funnet trenger en bredere underskelse, da det bare var én av vre informanter som fortalte om denne opplevelsen, og det er derfor vanskelig konkret kunne si at det vil vre en utfordring for samvirke. Det som derimot kan tenkes, er at det kan vre et mer utbredt problem enn empirien vr skulle tilsi, siden en kan anta at ndetatene ofte kommuniserer p denne mten.

Redningskanal 5 med sin utilstrekkelige dekningsgrad er en klar utfordring for samvirke, og kan pvirke i den grad at viktig kommunikasjon blir hindret. Dette kan videre fre til mikrobelastninger, kt stress og usikkerhet, samt lede til drligere koordinering og planlegging. Innenfor bruken av redningskanalen fremstr ogs regelbrudd som en utfordring, bde nr det gjelder det at ikke alle slr p kanalen ved utrykning, men ogs brudd p sambandsdisiplin og prosedyrer ved at kanalen blir undig opptatt med irrelevant lsprat. Dette kan hindre informasjon i bli formidlet og informasjon kan g tapt, samt at informasjonsgrunnlaget kan bli drligere, og dermed fre til mindre egnede beslutninger. Det vil igjen kunne ke belastningen p innsatspersonellet. Det som til slutt framkommer som en utfordring ved redningskanalen, er at en ikke har mulighet til lytte til egen fagkanal og redningskanalen samtidig, noe som igjen gir muligheten for informasjonstap.

Innenfor skadested og opprettelse av kommandoplass (KO) er det flere utfordringer som viser seg. Hovedutfordringen som kommer frem, er at en sjeldent setter KO p et skadested. Noe av bakgrunnen for dette kan vre drlig bekjentskap, siden en ikke kjenner personen en skal samhandle med p forhnd, og dermed ikke gjenkjenner personen p et hendelsessted. Andre utfordringer som kom frem, var at det er vanskelig f tak i lederne, og at lederne ikke trekker seg ut for lytte til redningskanalen. Det blir ogs nevnt mangelfull markering av hvem som er leder, samt for mange personer merket med lederfunksjon, noe som kan vre en utfordring ved at det kan skape forvirring og vanskeliggjre kontakt med de rette personene. Fr en ikke snakket med de andre lederne og avklart viktige sprsml, kan det gi drligere oversikt over situasjonen, samt lede til kt usikkerhet, stress og overbelastning, i tillegg til at kvaliteten p beslutningene vil kunne bli pvirket.

Til slutt kan det at ambulansen ikke har fastsatt operativ leder helse fungere som en utfordring i KO, da det ikke er sikkert at personen er egnet til rollen han/hun fr, eller ptar seg. Er ikke personen egnet, kan det gi kt stressopplevelse, usikkerhet og belastning for personen, noe som igjen kan pvirke evnen til informasjonsbehandling og problemlsning. Dette kan ogs lede til at informasjon ikke blir formidlet, og det kan vre svrt uheldig for samarbeidet i KO.

I det siste hovedomrdet, velse og erfaringsdeling, kommer det frem at lite samvirkevelser mellom etatene er en stor utfordring. Det at det er s f samvirkevelser mellom etatene, vil kunne pvirke i den grad at muligheten for erfaring og kompetansekning er lav. Andre pvirkninger kan vre drligere mulighet for opprettholdelse av eksisterende niv, samt mindre mulighet for avdekke feil og mangler. Videre vil mannskapet f drligere muligheter for lring, og drligere muligheter til bygge opp mestringsflelse og robusthet mot stress, i tillegg til at drligere samhandling med de andre ndetatene ogs er mulige konsekvenser. En vil ved manglende samvirkevelser i mindre grad kunne ke sin bevissthet rundt mulige scenarioer som kan inntreffe ute i innsats. Lav velsesfrekvens gir mannskapet mindre mulighet til lre hverandres styrker/svakheter og arbeidsmetoder kjenne, og sjansen for bli mer sammensveiset minker.

Lite krav til velser ble trukket frem av informantene, men det var delte meninger om dette er en utfordring. Siden uttalelsene varierer noe, er det vanskelig trekke noen konklusjoner basert p funnene, men lite krav til velse kan pvirke i den grad at f velser blir gjennomfrt.

Det som derimot fremsto som en av utfordringene, var lite erfaringsdeling, relasjons- og nettverksbygging, noe som informantene mente var en mangelvare i Troms. Mangelen p dette vil kunne gi mindre mulighet til tilegne seg oppdatert kunnskap, og dele erfaringer og kompetanse. I tillegg vil dette gi drligere personlig kjennskap til hverandre, og forstelse av hverandres roller, begrensinger og muligheter.

Noe som kan ligge til grunn for de funnene vi har identifisert under hovedomrdet velse og erfaringsdeling, er utfordringer med for lite tid og ressurser.

Som det framkommer av funnene vre, er det stor spredning i utfordringene. De finnes i alle deler av ndetatenes hverdag. Helt fra frste varsling finner sted, til en er i arbeid p skadestedet, og til arenaer for velse, erfaringsdeling, og nettverks- og relasjonsbygging. Det er mye som fungerer bra blant etatene. Funnene viser for eksempel nr det kommer til velser, ves det mye individuelt, noe som er meget bra. En annen ting som er positivt, er at det virker som at samtlige av dem vi intervjuet hadde stor tillit til de andre etatene, bde til mannskap og ledere. Informantene virket bde engasjerte og positive til f bedringer p plass, noe som vil gjre det lettere forbedre noen av de funnene som er avdekket.

Etter arbeidet med denne oppgaven sitter vi igjen med inntrykk av at nr det kommer til samvirke mellom ndetatene, har de en del utfordringer de str ovenfor som pvirker samvirke i negativ grad. Vi sitter ogs med inntrykk av at nkkelen til lse disse utfordringene virker ligge p et annet og hyere niv, men det er vanskelig trekke noen klare konklusjoner. Hvis vre betraktninger er riktige, vil det vre interessant og gjre en studie p et hyere niv. Det vil ogs vre interessant gjennomfre studien p nytt, etter at ndnettet og samarbeidet som etatene prver f p plass har blitt implementert.

Les hele rapporten

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann