Så vel POD som DSB har som
uttrykt mål at nødmeldingssentralene skal være ”robuste”. En antar at med dette
menes at det må være et tilstrekkelig antall operatører, et tilstrekkelig antall
operatørplasser utover hva som benyttes til daglig drift som raskt skal kunne
bemannes opp, at det må være en organisering som gjør rask oppbemanning mulig,
og at de tekniske innretningene av alle slag har reserve- eller
parallell-løsninger.
Henholdsvis 6. oktober og 7.
oktober sendte POD og DSB på forespørsel grunnlaget for dimensjonerende
størreser for valg av lokaliteter til de nye politioperasjonssentralene,
110-sentralene og framtidige AMK-sentraler til 110-sentralene. De valgte
dimensjonerende størrelsene for politioperasjonssentralen og 110-sentralen
oppfyller langt i fra målsettingen om robusthet.
Fagsentralprinsippet blir borte
Det er stor sannsynligheten for
at det som DSB en gang mente var en av de viktigste kriteriene for kvaliteten
til 110-sentralene, fagsentralprinsippet blir tid borte over tid, når nærheten
til et brannfaglig miljø forsvinner.
Eksempel nye politidistrikt Sør-Øst
Her er til sammen 4 eksisterende
politioperasjonssentraler, 2 eksisterende 110-sentraler, og 2 eksisterende AMK-sentraler
som skal kunne plasseres i samme bygning, vegg-i-vegg i samme etasje.
Tall som er benyttet for
dimensjoneringen av politiets operasjonssentralere er underlagt taushetsplikt i
henhold til politilovens § 24. Dimensjonerende størrelse oppgitt til 110-sentralene
som høringsinstanser, er uten å oppgi tall, utilstrekkelige. Skal samtidig tas
hensyn til at ”de alternative lokasjonene
vil fungere som praktisk arbeidsplass” slik det er formulert i høringsnotatet,
vil med sikkerhet de dimensjonerende størrelsene både angående areal og antall
operatørplasser bli for lite.
Tallene angående
110-sentralene er ikke underlagt samme taushetsplikt. Det er DSB som har angitt
dimensjonerende areal og antall operatørplasser.
110-Telemark har til sammen 4
operatørpulter i et rom på ca 120 m2, som bemannes med 2 operatører
24/7. På dagtid bemannes sentralen med 3 operatører. Den 4de operatørplassen er
reservepult ved feil, for oppbemanning ved større hendelser samt for administrasjon
og opplæring til daglig.
110-Vest-Viken har til sammen
4 operatørpulter i et rom på 55 m2, som bemannes med 3 operatører
24/7 pluss en på dagtid ved behov. Den 4de operatørplassen er reservepult ved
feil, for oppbemanning ved større hendelser samt for administrasjon og
opplæring til daglig.
En sammenslått sentral antas
å måtte bemannes med 4 operatører 24/7 og en 5te operatør på dagtid, avhengig
av tjenesteomfanget.
DSB angir i sine
dimensjonerende størrelser følgende hva angår selve sentralrommet for
110-sentralen for Buskerud, Telemark og Vestfold:
-
Det er ut til at
DSB dimensjonerende kriterium er etter folketall, med et maksimalt antall
operatørplasser satt til 4, uansett folketall. Riktigere kriterium hadde vært sannsynligheten
for sammenfallende hendelser og oppgaveomfanget. For de største sentralene
umuliggjør denne dimensjoneringen tilleggstjenester i noe omfang.
-
DSB begår den
faglige feil å ikke kalkulere inn operatørplasser til oppbemanning i påkomne tilfeller,
opplæring og administrasjon, samt muligheten for utfall av operatørpult.
-
Det vel nettopp
det å kunne oppbemanne i påkomne tilfeller som er viktig for ”robustheten”. DSBs
dimensjonering kan derfor ikke kalles ”robust”, tvert om medfører den en stor
sårbarhet. Dimensjonerende antall operatørplasser ivaretar ikke denne
målsetting i dag.
-
I hva som ligger
til grunn for arealbehovet, skriver DSB blant annet ”En målsettning om å øke fremtidig robusthet i sentralene ved å legge
til rette for et høyere aktivitetsnivå (kritsk saksmengde) gjennom å øke
sentralenes befolkningsgrunnlag”. De angitte dimensjonerende størrelsene
ivaretar overhodet ikke denne målsettingen.
-
Det areal DSB
skisserer, vil ikke kunne være tilfredsstillende på noen som helst måte som en
god arbeidsplass, det blir rett og slett for trangt.
-
Det er direkte
galt å gå inn framtida underdimensjonert.
DSB angir også minimumstall
angående arealbehov for tekniske anlegg, kun med utgangspunkt i de krav som er
stillet til ”Nødnett”. Dette blir altfor smått, og det må være direkte galt å
gå inn i framtida med en slik minimumsløsning.
Økt sårbarhet
Betrakter man landet under
ett reduseres antallet operatørplasser til 2/3 av dagens, og muligheten for
tilleggstjenester er redusert ned mot ingen.
Jeg har vært inne i ganske
mange nødmeldingssentraler rundt om i verden av alle varianter opp gjennom
årene. Det er én ting det ikke spares på, og det er antallet operatørplasser.
Årsaken er åpenbar, - det skal være mulig å raskt kunne bemanne opp.
Nesten samtlige 110-sentraler
i Norge må med denne reformen flyttes. De skal flyttes til den valgte
politioperasjonssentralen og legges vegg-i-vegg med denne, hvor det samme sted
skal legges til rette for politidistriktets AMK-sentral.
Vi har flere ganske nye 110-sentraler,
hvor såvel antallet operatørplasser, som areal er framtidsrettet og det fysiske
arbeidmiljøet er ivaretatt på skikkelig vis. Jeg kjenner ikke alle, men i alle
fall er 110-Telemark, 110-sentralene i Arendal, Bergen og Trondheim nærmest
splitter nye.
Dersom DSBs dimensjonerende
størrelser skal gjelde dit disse sentralene skal flyttes, vil det
arbeidsmiljømessig bli litt av en nedtur. I tillegg vil den ”robusthet” som er
innebygget i disse sentralene forsvinne.
Tilleggstjenestenes skjebne og ”undersentraler”
Slik dimensjonering som DSB
angir vil ikke de såkalte tilleggstjenestenes kunne produseres i de fleste av
110-sentralene. Kommunenes behov for slike tjenester vil da måtte dekkes på
annen måte.
Det vil medføre nøyaktig det
samme som skjedde i Finland og også i Sverige. Ved sentraliseringen fortsatte
noen brannalarmsentraler å eksistere og etter hvert ble det re-etablert
sentraler med omtrent samme tjenesteproduksjon som de fleste norske
110-sentraler har i dag.
Baklengs inn i framtiden
Minstekravet må være at før
det gjøres noe som helst må alle sider ved saken konsekvensutredes, de dimensjonerende
størrelse økes vesentlig og skjebnen til tileggstjenestene avklares.
For øvrig slutter meg til Jan
Fausk sin hovedkonklusjon, - dette bærer galt av sted, trekk 110-sentralene ut
av prosessen og la politiet selv etablerer nye operasjonssentraler i de
lokalitetene som er forespeilet.
Og jeg tør legge til: Dersom
vi skal velge, er det riktigere og viktigere for brannvesenet å jobbe nær
sammen med helsetjenestene enn politiet.
|