Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

DSBS ROBUSTHET

Av Guttorm Liebe 
13.10.2015
 
DSD har i rundskriv 7. oktober 2015 angitt dimensjonerende antall operatrplasser og areal til vre nye sammensltte og samlokaliserte 110-sentraler. Srbarheten vil ke, tilleggstjenester vil bli borte, vi vil f 110-undersentraler og vi vil starte framtida underdimensjonert, dersom DSBs dimensjonerende strrelser skal flges.
-

S vel POD som DSB har som uttrykt ml at ndmeldingssentralene skal vre robuste. En antar at med dette menes at det m vre et tilstrekkelig antall operatrer, et tilstrekkelig antall operatrplasser utover hva som benyttes til daglig drift som raskt skal kunne bemannes opp, at det m vre en organisering som gjr rask oppbemanning mulig, og at de tekniske innretningene av alle slag har reserve- eller parallell-lsninger.

 

Henholdsvis 6. oktober og 7. oktober sendte POD og DSB p foresprsel grunnlaget for dimensjonerende strreser for valg av lokaliteter til de nye politioperasjonssentralene, 110-sentralene og framtidige AMK-sentraler til 110-sentralene. De valgte dimensjonerende strrelsene for politioperasjonssentralen og 110-sentralen oppfyller langt i fra mlsettingen om robusthet.

 

Fagsentralprinsippet blir borte

Det er stor sannsynligheten for at det som DSB en gang mente var en av de viktigste kriteriene for kvaliteten til 110-sentralene, fagsentralprinsippet blir tid borte over tid, nr nrheten til et brannfaglig milj forsvinner.

 

Eksempel nye politidistrikt Sr-st

Her er til sammen 4 eksisterende politioperasjonssentraler, 2 eksisterende 110-sentraler, og 2 eksisterende AMK-sentraler som skal kunne plasseres i samme bygning, vegg-i-vegg i samme etasje.

 

Tall som er benyttet for dimensjoneringen av politiets operasjonssentralere er underlagt taushetsplikt i henhold til politilovens 24. Dimensjonerende strrelse oppgitt til 110-sentralene som hringsinstanser, er uten oppgi tall, utilstrekkelige. Skal samtidig tas hensyn til at de alternative lokasjonene vil fungere som praktisk arbeidsplass slik det er formulert i hringsnotatet, vil med sikkerhet de dimensjonerende strrelsene bde angende areal og antall operatrplasser bli for lite.

 

Tallene angende 110-sentralene er ikke underlagt samme taushetsplikt. Det er DSB som har angitt dimensjonerende areal og antall operatrplasser.

 

110-Telemark har til sammen 4 operatrpulter i et rom p ca 120 m2, som bemannes med 2 operatrer 24/7. P dagtid bemannes sentralen med 3 operatrer. Den 4de operatrplassen er reservepult ved feil, for oppbemanning ved strre hendelser samt for administrasjon og opplring til daglig.

110-Vest-Viken har til sammen 4 operatrpulter i et rom p 55 m2, som bemannes med 3 operatrer 24/7 pluss en p dagtid ved behov. Den 4de operatrplassen er reservepult ved feil, for oppbemanning ved strre hendelser samt for administrasjon og opplring til daglig.

 

En sammensltt sentral antas mtte bemannes med 4 operatrer 24/7 og en 5te operatr p dagtid, avhengig av tjenesteomfanget.

 

DSB angir i sine dimensjonerende strrelser flgende hva angr selve sentralrommet for 110-sentralen for Buskerud, Telemark og Vestfold:

  • Antall operatrposisjoner: 4

  • Arealbehov: 60 m2

 

  1. Det er ut til at DSB dimensjonerende kriterium er etter folketall, med et maksimalt antall operatrplasser satt til 4, uansett folketall. Riktigere kriterium hadde vrt sannsynligheten for sammenfallende hendelser og oppgaveomfanget. For de strste sentralene umuliggjr denne dimensjoneringen tilleggstjenester i noe omfang.

  2. DSB begr den faglige feil ikke kalkulere inn operatrplasser til oppbemanning i pkomne tilfeller, opplring og administrasjon, samt muligheten for utfall av operatrpult.

  3. Det vel nettopp det kunne oppbemanne i pkomne tilfeller som er viktig for robustheten. DSBs dimensjonering kan derfor ikke kalles robust, tvert om medfrer den en stor srbarhet. Dimensjonerende antall operatrplasser ivaretar ikke denne mlsetting i dag.

  4. I hva som ligger til grunn for arealbehovet, skriver DSB blant annet En mlsettning om ke fremtidig robusthet i sentralene ved legge til rette for et hyere aktivitetsniv (kritsk saksmengde) gjennom ke sentralenes befolkningsgrunnlag. De angitte dimensjonerende strrelsene ivaretar overhodet ikke denne mlsettingen.

  5. Det areal DSB skisserer, vil ikke kunne vre tilfredsstillende p noen som helst mte som en god arbeidsplass, det blir rett og slett for trangt.

  6. Det er direkte galt g inn framtida underdimensjonert.

 

DSB angir ogs minimumstall angende arealbehov for tekniske anlegg, kun med utgangspunkt i de krav som er stillet til Ndnett. Dette blir altfor smtt, og det m vre direkte galt g inn i framtida med en slik minimumslsning.

 

kt srbarhet

Betrakter man landet under ett reduseres antallet operatrplasser til 2/3 av dagens, og muligheten for tilleggstjenester er redusert ned mot ingen.

 

Jeg har vrt inne i ganske mange ndmeldingssentraler rundt om i verden av alle varianter opp gjennom rene. Det er én ting det ikke spares p, og det er antallet operatrplasser. rsaken er penbar, - det skal vre mulig raskt kunne bemanne opp.

 

Nesten samtlige 110-sentraler i Norge m med denne reformen flyttes. De skal flyttes til den valgte politioperasjonssentralen og legges vegg-i-vegg med denne, hvor det samme sted skal legges til rette for politidistriktets AMK-sentral.

 

Vi har flere ganske nye 110-sentraler, hvor svel antallet operatrplasser, som areal er framtidsrettet og det fysiske arbeidmiljet er ivaretatt p skikkelig vis. Jeg kjenner ikke alle, men i alle fall er 110-Telemark, 110-sentralene i Arendal, Bergen og Trondheim nrmest splitter nye.

 

Dersom DSBs dimensjonerende strrelser skal gjelde dit disse sentralene skal flyttes, vil det arbeidsmiljmessig bli litt av en nedtur. I tillegg vil den robusthet som er innebygget i disse sentralene forsvinne.

 

Tilleggstjenestenes skjebne og undersentraler

Slik dimensjonering som DSB angir vil ikke de skalte tilleggstjenestenes kunne produseres i de fleste av 110-sentralene. Kommunenes behov for slike tjenester vil da mtte dekkes p annen mte.

Det vil medfre nyaktig det samme som skjedde i Finland og ogs i Sverige. Ved sentraliseringen fortsatte noen brannalarmsentraler eksistere og etter hvert ble det re-etablert sentraler med omtrent samme tjenesteproduksjon som de fleste norske 110-sentraler har i dag.

 

Baklengs inn i framtiden

Minstekravet m vre at fr det gjres noe som helst m alle sider ved saken konsekvensutredes, de dimensjonerende strrelse kes vesentlig og skjebnen til tileggstjenestene avklares.

For vrig slutter meg til Jan Fausk sin hovedkonklusjon, - dette brer galt av sted, trekk 110-sentralene ut av prosessen og la politiet selv etablerer nye operasjonssentraler i de lokalitetene som er forespeilet.

Og jeg tr legge til: Dersom vi skal velge, er det riktigere og viktigere for brannvesenet jobbe nr sammen med helsetjenestene enn politiet.

-

Bli den frste til kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann