Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

NDSENTRALENS VALG AV RESSURSER SOM SKAL VARSLES VED MARITIM ULYKKE

Av Per Ole Sivertsen 
27.09.2016
 
Hjelp vi synker! Hva er viktig for ndsentraloperatrenes valg av hvilke ressurser som skal varsles ved maritim ulykke? er overskriften p en ny rapport fra en masteroppgave skrevet av studentene Frode Wegger og Ann-Kristin Berge ved Hgskolen i Srst-Norge.
-
Abstrakt:
Temaet for studien er hvordan meningsskapingsprosesser kan pvirke operatrer ved ndmeldesentralene (Ndsentraloperatrer) sine valg av ressurser ved ulykker i maritim sektor. Perspektivet er srlig rettet mot Redningsselskapets redningsskyter som mulig sjredningsressurs. Det er i langt frre ulykker i maritim sektor enn det er ulykker p land. Vi argumenterer for at maritime ulykker kan oppfattes som flertydige, kompliserte, usikre og uvante. Slik nsker vi bidra til kt innsikt i hvordan ndsentraloperatrene organiserer sitt arbeid i en situasjon som avviker fra situasjoner de normalt hndterer.

De teoretiske perspektivene i oppgaven bestr av meningsskaping (Hernes, 2013; Hernes, Hendrup, & Schffner, 2015; Maitlis & Christianson, 2014; Weick, 1995, 2001), og beslutningstaking (Kahneman & Klein, 2009; Kahneman, Lilleskjret, & Nyquist, 2012; Klein, 1998). Det er lite forskning i Norge som til n har tatt for seg hvordan ndsentraloperatrer (fra bde brann, politi og helse) foretar valg av ressurser ved melding om ulykke i maritim sektor, i lys av hvordan meningsskapingsprosesser pvirker valgene/beslutningene. Vr studie vil derfor kunne tilfre ny kunnskap rundt hvordan ndetatene hndterer maritime ulykker, gjennom kt innsikt i mten ndsentraloperatrene organiserer sitt arbeid p.

Metodisk har vi valgt studere problemstillingen hovedsakelig ved hjelp av fokusgruppeintervjuer. Fem fokusgruppeintervjuer, ett p hver lokasjon ved fem ulike steder i Norge er gjennomfrt. Bde de nordlige, midtre, vestlige og srlige delene av Norge er representert. En operatr fra hver av ndetatenes ndmeldesentraler (Brann, Politi og Helse) inngikk som informanter i hver gruppe. Gruppene fikk presentert et eksempel p ulykke i maritim sektor som var utgangspunktet for deres beskrivelser, begrunnelser og diskusjoner av de ressursvalgene de ville foretatt.

Hovedkonklusjonen i oppgaven er at den meningsskapingsprosessen som foregr forut for beslutningen kan preges av historier som fr betydning for valg av ressurs. Historiene, som del av meningsskapingsprosesser, kan binde operatrene i et varslingssystem som kan vre basert p erfaring fra landulykker. I tillegg antyder vre funn at ndsentraloperatrene tar beslutninger basert p intuitiv beslutningstaking, fordi de er presset p tid og situasjonen er flertydig og usikker. Vi argumenterer ogs for at ndsentraloperatrene ikke er anse som eksperter p maritime ulykker. Denne meningsskapingen som fester mten operatrene organiserer sitt arbeid p gjr at de kan komme til ta intuitive beslutninger p sviktende grunnlag i situasjoner som er uvante, kompliserte og flertydige. Ved vre bevisst dette og kunne ta et mentalt skritt tilbake og benytte langsom tenkning, s mener vi at ndsentraloperatrene kan ha mulighet til jobbe mer fleksibelt, organisk og ta beslutninger som er mer treffsikre i uvante situasjoner.

Oppmerksomhet rundt historiers betydning i meningsskapingsprosesser, bevissthet rundt konsekvensene av benytte intuitiv beslutningstaking i uvante situasjoner, konomihensyn og en utvidet kjennskap til redningsskytene er de overordnede svarene p sprsmlet i oppgavens tittel. Dette kan vre av betydning for ndsentraloperatrenes valg av hvilke ressurser som varsles ved maritim ulykke.

Her er hele rapporten.

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
03.10.2016, skrevet av Per Ole Sivertsen
Vi har nettopp hatt en hendelse til sjs hvor HRS ble involvert og som ogs frte til noen misforstelser om hvem som gjr hva mellom HRS, LRS, AMK og 110. Vi har hatt et mte om saken og er enige om at alle 11x-sentralene snakker sammen for avklare situasjonen slik at man ikke bare forventer at andre gjr noe, men forsikrer seg om hvilke ressurser som er varslet og utkalt. Felles instrukser og rutiner er nok p sin plass nr det gjelder tilfeller hvor HRS er involvert.
02.10.2016, skrevet av Jan Fausk
Denne saken viser at det utvilsomt er et behov for utarbeide felles instruks/prosedyre for alle landets 11X-sentraler. Siden det er HRS som skal styre og koordinere alle sjredningsaksjoner vil det vre naturlig at de trigger alle ressurser i en slik aksjon, ogs redningsskytene. Dvs alle 11X-sentraler forholder seg til, og varsler HRS umiddelbart. 11X-sentralene br i utgangspunktet har fokus p egne ressurser, for 110-sentralene sitt vedkommende ogs dykker-ressurser. Vi m kunne forvente at vre fagmyndigheter og HRS kommer med nrmere avklaring i denne saken. Dette br vre p plass fr den frste samlokaliserte 110/112-sentralen settes i drift.
27.09.2016, skrevet av Espen Thommassen
Problemet og grunnen til at ikke 110-sentralen varsler redningsskytene direkte uten g via politiets operasjonssentral eller HRS, er vel at det er det en er opplrt til. Har lest rapportens sammedrag og konklusjon og finner ingen konklusjon eller bekreftelse p flgende sprsmlstilling: 1. har 110-sentralene fullmakt og mandat til varsle ut redningsskytene , uten g via politi/HRS? 2. Anbefales det at 110-sentralen utver en slik direkte varsling? 3. Hvis ja p de foregende sprsml, hvilke kommunikasjons system er anbefalt, mobil eller Ndnett talegruppe SAR eller annet?
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann