Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Mtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

KRONIKK: STADIG FLERE HELSEOPPDRAG FOR BRANNVESENET

Av Cecilie Daae 
21.02.2017
 
Norske brann- og redningsvesen har en unik tillit i befolkningen. Ikke rart, for de gjr en fantastisk jobb i hele landet. DSBs oppgave er gi disse livredderne den samme tryggheten som de gir innbyggerne hver eneste dag. Det krever at vi tr stille de vanskelige sprsmlene og trekke i ndbremsen om ndvendig.
-

Konklusjonen i DSBs store befolkningsunderskelse, som ble gjennomfrt i november 2016, var klar: Ingen myndighet eller offentlig etat i Norge nyter strre tillit i befolkningen enn brann- og redningsvesenet. 71 prosent av de spurte opplyste at de har "stor tillit" til brann- og redningsvesenet.

Vi har et godt samarbeid med bde politiet og helsevesenet. Men som i familier flest, er det utfordringer ogs i beredskapsfamilien. DSB ser n en utvikling som er krevende for hele linjen i brann- og redningsvesenet. Krevende for hver enkelt kvinne og mann i uniform og krevende for kommunene som har ansvaret for brann- og redningsvesenet.

Aldri fr har brann- og redningsvesenet gjennomfrt flere helseoppdrag enn de gjorde i 2016. I fjor rykket brannmannskapene ut p totalt 5378 helseoppdrag. Dette omfattet bde rene lfte- og breoppdrag og akuttmedisinsk hjelp. S langt i r er tallet 671 og det ker dag for dag.

Det krever at vi stopper opp og tenker oss om. Er dette akseptabelt? Hva forteller det oss? Hvilke konsekvenser fr det?

Innbyggernes forventinger til akuttmedisinsk bistand i en ndsituasjon er hye. De forventer at frste ndetat p stedet hjelper den eller de som trenger det. Det skulle bare mangle, og derfor slo Brannstudien (DSB 2013) fast at brann- og redningspersonell br ha grunnkompetanse innen frstehjelp, p et noe hyrere niv enn publikums generelle kompetanse.

Heldigvis har mange av landets brannbiler hjertestartere og mannskapene kompetanse p bruke disse.

Men bak tall og statistikk registrerer DSB ulike reaksjoner hos dem som kjenner utviklingen p kroppen: Brannmannskaper og -befal. En brannsjef p stlandet forteller at hans mannskaper n redder flere liv med hjertestartere enn i faktiske branner og utviklingen fortsetter. Vi vet at brannmannskaper har ytret nske om slutte i jobben, fordi den med alle sine helseoppdrag er for belastende og utenfor rammen av hvorfor de i utgangspunktet skte seg inn i en deltidsstilling i brann- og redningsvesenet.

Det er alvorlig!

Landets beredskapsressurser m brukes klokt. Noen kommuner nsker brann- og redningsvesenets endrete oppgaveporteflje velkommen, fordi det gir en beredskapsmessig gevinst i lokalsamfunnet. Andre kommuner er kritiske til den konomiske belastningen som flger i kjlvannet av det lokale brann- og redningsvesenets helseoppdrag. Det er heller ikke vanskelig forst.

Mannskaper som rykker ut nr de er i arbeid hos sin hovedarbeidsgiver, ofte en privat virksomhet, skal lnn for oppdraget fra kommunene. Samtidig fr de fravr fra sin jobb hos hovedarbeidsgiver. Dette er problemstillinger som vi m diskutere. redde liv handler, enten vi liker det eller ikke, ikke bare om kompetanse. Det handler ogs om politiske vedtak og bevilgninger.

DSB er fast bestemt p opprettholde eller aller helst styrke den unike posisjonen landets 269 brann- og redningsvesen har i befolkningen. Nylig inviterte vi Helsedirektoratet til et mte, med nske om en god og konstruktiv dialog om brann- og redningsvesenets stadig kende helseoppdrag. Vi nsker KS med p laget, og mlet er sammen bli enige om en prosedyre for hvordan og hva helsebistand skal vre og omfatte.

Slik kan vi sikre at innbyggerne fr god helsehjelp om ulykken er ute, uavhengig av hvilken ndetat som kommer fram frst. Slik kan vi sikre den tryggheten brannmannskapene fortjener og trenger i en krevende jobb.

Det er vi alle tjent med.


-

Kommentarer til denne nyheten:
 
22.02.2017, skrevet av Arvid Gilje
Flott kronikk! I vr kommune er det fleire r sida administrasjonen tok vekk ambulansen og flytta den til nabokommunen Lrdal. Dette medfrte at Aurland brannvern er mykje meir ute p helseoppdrag no, enn nr me hadde ambulansen stasjonert i Aurland. Ikkje bare hjertestans, men mange andre helseoppdrag. I tillegg s rykker brannvernet ut p dei tryggleiksalarmane der det er trong for bistand. Aurland kommune har tilbydd bygge ny ambulansestasjon for begge kommunane, men Helse Frde avslo dette. Det er ikkje tvil at det er meirbelastning for Aurland brannvern og strre utgifter for komunen. Ambulansen raskt framme er mykje viktigare enn at polititiet kjem. Her har brannvernet ansvaret til politiet eventuelt vetek. Det er sjeldent politiet kjem hj oss pga. felles vaktberedskap. Slik har det vrt i svrt mange r. Politireformen har eg ikkje tru vil endre dette.I tillegg er politiet og ambulansen ofte p andre oppdrag. Mitt hjertesukk er at det vert mykje mindre robust med sentraliseringa innan alle bllysgruppane. Pstanden med at det skal bli meir robust er bare ein mte f spare penger p. Dei som pstr at det vert meir robust med reformane tenker ikkje det beste for innbyggarane og tilreisande som me er til for. Og i slike store turistkommunar med so stor trafikk, svrt mange tunnelar s vert arbeidsmengda enormt mykje strre enn innbyggartalet skulle tilseie. Den nye dimensjoneringsforkrifta br ta hgde for alt dette og rekninga burde vore fordelt p naudetanane. Arvid Gilje
 
Skrive kommentar? Da m m du logge inn frst!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann