Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

KRONIKK: STADIG FLERE HELSEOPPDRAG FOR BRANNVESENET

Av Cecilie Daae 
21.02.2017
 
Norske brann- og redningsvesen har en unik tillit i befolkningen. Ikke rart, for de gjør en fantastisk jobb i hele landet. DSBs oppgave er å gi disse livredderne den samme tryggheten som de gir innbyggerne hver eneste dag. Det krever at vi tør å stille de vanskelige spørsmålene – og å trekke i nødbremsen om nødvendig.
-

Konklusjonen i DSBs store befolkningsundersøkelse, som ble gjennomført i november 2016, var klar: Ingen myndighet eller offentlig etat i Norge nyter større tillit i befolkningen enn brann- og redningsvesenet. 71 prosent av de spurte opplyste at de har "stor tillit" til brann- og redningsvesenet.

Vi har et godt samarbeid med både politiet og helsevesenet. Men som i familier flest, er det utfordringer også i beredskapsfamilien. DSB ser nå en utvikling som er krevende for hele linjen i brann- og redningsvesenet. Krevende for hver enkelt kvinne og mann i uniform og krevende for kommunene som har ansvaret for brann- og redningsvesenet.

Aldri før har brann- og redningsvesenet gjennomført flere helseoppdrag enn de gjorde i 2016. I fjor rykket brannmannskapene ut på totalt 5378 helseoppdrag. Dette omfattet både rene løfte- og bæreoppdrag og akuttmedisinsk hjelp. Så langt i år er tallet 671 – og det øker dag for dag.

Det krever at vi stopper opp og tenker oss om. Er dette akseptabelt? Hva forteller det oss? Hvilke konsekvenser får det?

Innbyggernes forventinger til akuttmedisinsk bistand i en nødsituasjon er høye. De forventer at første nødetat på stedet hjelper den eller de som trenger det. Det skulle bare mangle, og derfor slo Brannstudien (DSB 2013) fast at brann- og redningspersonell bør ha grunnkompetanse innen førstehjelp, på et noe høyrere nivå enn publikums generelle kompetanse.

Heldigvis har mange av landets brannbiler hjertestartere og mannskapene kompetanse på å bruke disse.

Men bak tall og statistikk registrerer DSB ulike reaksjoner hos dem som kjenner utviklingen på kroppen: Brannmannskaper og -befal. En brannsjef på Østlandet forteller at hans mannskaper nå redder flere liv med hjertestartere enn i faktiske branner – og utviklingen fortsetter. Vi vet at brannmannskaper har ytret ønske om å slutte i jobben, fordi den med alle sine helseoppdrag er for belastende og utenfor rammen av hvorfor de i utgangspunktet søkte seg inn i en deltidsstilling i brann- og redningsvesenet.

Det er alvorlig!

Landets beredskapsressurser må brukes klokt. Noen kommuner ønsker brann- og redningsvesenets endrete oppgaveportefølje velkommen, fordi det gir en beredskapsmessig gevinst i lokalsamfunnet. Andre kommuner er kritiske til den økonomiske belastningen som følger i kjølvannet av det lokale brann- og redningsvesenets helseoppdrag. Det er heller ikke vanskelig å forstå.

Mannskaper som rykker ut når de er i arbeid hos sin hovedarbeidsgiver, ofte en privat virksomhet, skal lønn for oppdraget fra kommunene. Samtidig får de fravær fra sin jobb hos hovedarbeidsgiver. Dette er problemstillinger som vi må diskutere. Å redde liv handler, enten vi liker det eller ikke, ikke bare om kompetanse. Det handler også om politiske vedtak og bevilgninger.

DSB er fast bestemt på å opprettholde eller aller helst styrke den unike posisjonen landets 269 brann- og redningsvesen har i befolkningen. Nylig inviterte vi Helsedirektoratet til et møte, med ønske om en god og konstruktiv dialog om brann- og redningsvesenets stadig økende helseoppdrag. Vi ønsker KS med på laget, og målet er å sammen bli enige om en prosedyre for hvordan og hva helsebistand skal være og omfatte.

Slik kan vi sikre at innbyggerne får god helsehjelp om ulykken er ute, uavhengig av hvilken nødetat som kommer fram først. Slik kan vi sikre den tryggheten brannmannskapene fortjener og trenger i en krevende jobb.

Det er vi alle tjent med.


-

Kommentarer til denne nyheten:
 
22.02.2017, skrevet av Arvid Gilje
Flott kronikk! I vår kommune er det fleire år sida administrasjonen tok vekk ambulansen og flytta den til nabokommunen Lærdal. Dette medførte at Aurland brannvern er mykje meir ute på helseoppdrag no, enn når me hadde ambulansen stasjonert i Aurland. Ikkje bare hjertestans, men mange andre helseoppdrag. I tillegg så rykker brannvernet ut på dei tryggleiksalarmane der det er trong for bistand. Aurland kommune har tilbydd å bygge ny ambulansestasjon for begge kommunane, men Helse Førde avslo dette. Det er ikkje tvil at det er meirbelastning for Aurland brannvern og større utgifter for komunen. Ambulansen raskt framme er mykje viktigare enn at polititiet kjem. Her har brannvernet ansvaret til politiet eventuelt øvetek. Det er sjeldent politiet kjem hjå oss pga. felles vaktberedskap. Slik har det vært i svært mange år. Politireformen har eg ikkje tru vil endre dette.I tillegg er politiet og ambulansen ofte på andre oppdrag. Mitt hjertesukk er at det vert mykje mindre robust med sentraliseringa innan alle blålysgruppane. Påstanden med at det skal bli meir robust er bare ein måte å få spare penger på. Dei som påstår at det vert meir robust med reformane tenker ikkje det beste for innbyggarane og tilreisande som me er til for. Og i slike store turistkommunar med so stor trafikk, svært mange tunnelar så vert arbeidsmengda enormt mykje større enn innbyggartalet skulle tilseie. Den nye dimensjoneringsforkrifta bør ta høgde for alt dette og rekninga burde vore fordelt på naudetanane. Arvid Gilje
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann